"Før stortingsvalget i 2005 spredte det seg en uoffisiell kampanje i sosiale medier. Der ble Høyre-velgere rådet til å stemme Venstre for å sikre partiet 4 prosents oppslutning og dermed styrke det borgerlige alternativet. Etter valget viste det seg imidlertid at de rene Venstre-velgerne ville klart å få partiet over sperregrensa på egen hånd. Og Høyre mistet flere mandater enn det Venstre fikk ekstra, noe som samlet sett resulterte i færre borgerlige representanter på Stortinget.” (Kilde)

Dette eksempelet illustrerer en av sideeffektene av å ha en sperregrense: taktisk stemming. Det finnes flere eksempler på situasjoner hvor det har blitt oppfordret til taktisk stemming, men hvor sluttresultatet har blitt det motsatte av hva initativtakerne hadde tenkt seg. Med andre ord - en valgordning som inviterer til økt bruk av taktisk stemming vil også la tilfeldighetene spille en større rolle en de eller ville ha gjort. 

Fjerner man sperregrensen  og de andre hindrene i valgloven vil man redusere lotterieffekten - siden man ikke lengre trenger taktisk stemmegiving for å oppnå proporsjonal representasjon. Når det er sagt, kan jo taktisk stemming også føre til at man får en regjering og et stortingsflertall som er mer i samsvar med det man ønsker enn om man ikke stemmer taktisk. Man kan eksempelvis stemme taktisk for å kompensere for en svakhet i valgloven; en som vil føre til at feil fløy vinner valget dersom ingen stemmer taktisk. Og her reiser det seg et dilemma: Hva skjer dersom bare velgere fra den ene fløyen stemmer taktisk? Dersom eksempelvis Høyre eller FrP stemmer taktisk på Venstre for å sikre borgerlig seier, mens velgere til de sikreste  partiene på vestresiden – Ap og Sp (og SV) – aldri stemmer på eksempelvis Rødt eller MdG for å sikre seier til de røde/grønne partiene, vil jo venstresiden risikere at deres strategi fører til at feil fløy vinner valget. Norge kan da få fire år hvor høyresiden kan trumfe gjennom en rekke vedtak som flertallet av velgerne ikke vil ha.

Hva er den mest forsvarlige løsningen, rent etisk? Det er jo ikke alltid mest etisk forsvarlig å unngå uetiske handlinger. Som et eksempel kan man jo i terrorsituasjon potensielt redde mange liv ved å uskadeliggjøre en terrorist, så her finnes det ikke alltid enkle eller opplagte svar.

Det mest uetiske man kan gjøre i denne sammenheng er vel om et parti kjemper for en høy sperregrense samtidig som de ved hvert valg benytter en del mer eller mindre åpenlyse grep for at deres egen fløy ikke skal rammes av sperregrensen de selv vil opprettholde.

Hvis man mener at alle skal ha lik stemmerett, vil avskaffe eller redusere sperregrensen – og vil at det er bedre at flertallet bestemmer over mindre tallet enn omvendt, er det antakelig viktig å ikke nødvendigvis stemme på det partiet man er mest enig i, men i stedet stemme på en måte som gjør at det faktiske sluttresultatet blir så likt det man står for som mulig. Uansett er det jo en del velgere som stemmer på den politikeren/det partiet man mener kan utrette mest for de endringen man ønsker å se i samfunnet de neste fire årene, og ikke det partiet man rent ideologisk er mest enig med. Den tilnærmelsesmåten, kombinert med å stemme strategisk – slik at man i det minste ender opp med riktig regjering/riktig fløy, vil jo for velgere på både høyre- og venstresiden ende opp med at en del velgere kanskje bør ‘holde seg for nesen’ og stemme på noe annet enn sitt favorittparti. 

Her ligger det en potensiell seier for høyresiden. Dersom Høyrevelgere fortsetter å stemme like taktisk som de pleier, med klare instruksjoner på utvalgte konservative nettsider om hvordan man bør stemme taktisk – og Ap-velgere ikke gjør det samme, vi noen få, konservative  velgere ikke bare kunne sørge for at fløyen som får flest stemmer vinner valget: de kan også sørge for at høyresiden vinner valget selv om venstresiden får flest stemmer.

Dette krever presisjons-taktikk. Man må ha full oversikt over hvilke trender som dominerer situasjonen i dagen/ukene rett før et valg. Og da holder det ikke med små, uintelligente og overvurderte meningsmålinger hvor 7-800 velgere har svart. Man må se på snittet av mange målinger, og i tillegg kalkulere hvordan situasjonen er i ferd med å endre seg (den endrer seg alltid litt). I tillegg må man ha god oversikt over hvilke fylker som er ‘vippefylker’, på samme måte som de to største partiene i USA fokuserer mye mer på vippestatene; de som kan avgjøre hele valget, enn på de andre. Har man denne oversikten, kan man ikke bare drive ekstra valgkamp i disse distriktene, man kan også organisere taktisk stemming i utvalgte distrikter. I tillegg bør man vite mye om graden av lojalitet blant de ulike velgerene. Kort sagt – man må vite mye om det Høyremannen Johan Giertsen skriver om på pollofpolls.no.

Vil Johan Giertsen ha høyere grad av proporsjonalitet?
Nå er ikke jo ikke Giertens synspunkter noen hemmelighet. Han vil opprettholde vår sterkt diskriminerende arealfaktor, og ha den like høy (1,8) som den er nå. Dersom Viken fylke blir ett valgdisktrikt, mener han at det er nødvendig å innføre en sperregrense på distriktsmandater for å hindre at ‘veldig små partier’ blir representert – dette i følge valglovutvalgets rapport. Men det handler nok ikke om mikropartier som Helsepartiet eller Pensjonistpartiet - det handler nok om MdG og Rødt. 

Giertsen – og Senterpartiets Grimsrud, ‘uavhengig’ leder Røhnebæk, Aarnes (‘uavhengig') og Aatlo (‘uavhengig') mener også at sperregrensen ikke bør reduseres til 3%.

I tillegg vil Giertsen beholde delingstallet på 1.4, det såkalte ’styringstillegget’ som jo ikke er et styringstillegg – det er en ekstra sperregrense.  

Han mener heller ikke at Norge skal gjøre som bl.a. Danmark, og endre premissene for at et parti får bli med i utjevningsmandat-bergeningen slik at det å ha oppnådd et distriktsmandat kvalifiserer til å bli med i kampen om utjevningsmandatene. Giertsen vil heller ikke at stemmerettsalderen skal senkes – ikke en gang ved kommunestyre/fylkestingsvalg. I tillegg mener har at det skal stilles krav om at man får underskrifter fra et mye høyere antall velgere enn i dag for å kunne stille til valg. I dag kreves det 5000 underskrifter, mens Giertsen m.fl.  vil at det i stedet skal kreves underskrifter fra 1% av de stemmeberettigede ved forrige valg, det vil si 37 564 stemmer, noe som i praksis vil gjøre det så og si umulig å danne et nytt parti i Norge. Det er mye vanskeligere å skaffe nesten 40 000 underskrifter til et nytt parti enn det er å få 40 000 stemmer.

Det er interessant at det viser seg, gang etter gang, at svært mange av de som er valgt ut til å sitte i dette utvalget som ‘uavhengige’, sammen med Høyres Thomas Giertsen, er usedvanlig lite interessert i å øke graden av medbestemmelsesrett blant norske velgere.

Skal utvalgte medier få tilgang til valgresultatet før valglokalene stenger? 
Fra valglovutvalgets rapport: "Flertallet i utvalget (alle unntatt Giertsen (H)  og Grimsrud (Sp) mener at media ikke lenger skal få tilgang til valgresultatet før klokken 21.00. Så lenge stemmelokalene er åpne, bør så få som mulig kjenne til valgresultatene. Dette er viktig for å sikre at alle velgere stemmer under samme forutsetninger. […] Mindretallet i utvalget (Giertsen og Grimsrud) mener at ordningen med at medier som har hatt avtale med valgmyndighetene, får tilgang til valg-resultater fra klokken 19.30 valgkvelden, bør videreføres."

Her blir man jo nysgjerrig på hvilke medier det er som “har hatt” tilgang til valgresultatet før valglokalene er stengt.  Basert på det vi vet om Giertsen arbeide og pollofpolls, er det ikke rart at Giertsen vil ha tilgang til foreløpige valgresultater mens stemmelokalene fortsatt er åpne. Det vil ha stor betydning for taktiske velgere å vite hvor langt unna de ulike partiene er fra sperregrensen, basert på taktiske valgresultater i stedet for analyser av meningsmålinger, fylker og lojalitet.
Hvis pollofpolls eller en annen institusjon som direkte eller indirekte er involvert i taktisk stemming  kan feedes*  med info om  hva folk har stemt på så langt, vil man jo ha et sterkt klasseskille mellom velgerne: ‘insiderne’; de som ikke bare stemmer taktisk men vet hvordan de kan vinne et valg basert på faktiske valgresultater oppdatert om hvordan og når man bør gjøre det – vs. alle de andre velgerne. *Denne ‘feedingen’ bør heller ikke skje direkte.

Her bruker Giertsen/Grimsrud det at det ikke er “kjente" tilfeller av misbruk av denne ordningen som et argument for at ordningen ikke har blitt/kommer til å bli misbrukt, men dette er for tynt.

Har pollofpolls hatt tilgang til valgresultatene før valglokalene har stengt?
Selv for en som aldri ville stemt borgerlig er det jo på sett og vis bli imponerende at den borgerlige siden finn Venstre rett over sperregrensen i 2017, selv om meningsmålingene la opp til at de ikke ville klare det. På mystisk vis (?) havnet både KRF og V like over sperregrensen, noe som førte til at de vant valget selv om de røde/grønne fikk flest stemmer.  Et svært sentralt Venstre-medlem har snakket fornøyd om at de ofte kommer over sperregrensen selv om det ved målingene ser ut til at de ikke gjør det.  Dette har nok med taktisk stemming å gjøre, akkurat som det at MdG og R opplevde det motsatte: de fikk lavere resultat ved siste valg enn meningsmålingene anslo. Mye tyder på at taktisk stemming på SV er en av årsakene, kanskje hovedårsaken til dette.

I følge valglovutvalgets dokument mener Grimsrud og Giertsen at tilgang til valgresultater mens valglokalene fortsatt er åpne (klokka  19.30) vil  gi mulighet for å "planlegge profilen på reportasjer og kommentarer, med de positive følger det har for kvaliteten i valg-dekningen”.

“...for det tredje vil tilgang klokken 19.30 gi mediene mulighet for å utarbeide egne prognoser for hele landet og for fylker og kommuner med publisering klokken 21.00”.
 Syyyltynt.

Valgloven vår er allerede et tragisk dokument. Det og full av hindringer og regler som direkte fører til manglende proporsjonalitet mellom velger-prosent pr. parti og antall mandater de ender opp med. Valglovutvalget hevder å ønske økt grad av proporsjonalitet – så det er godt å vite at det bare er representantene til Sp og H som taler for denne endringen. 

Man kan selvsagt diskutere en fremtidig løsning, der valget kan skje f.eks. over to dager, slik at de som ønsker å stemme taktisk kan vente med å stemme til dag nummer to, kombinert med å offentliggjøre resultatet fra dag en umiddelbart. Men dette vil uansett kun være nok et grep for å øke proporsjonaliteten som både kan skape mer kaos, og som – ikke minst – er en utrolige mye dårligere løsning enn å rett og slett vedta en (mye mer) proporsjonal valgordning. Det er tydelig at et overraskende stort mindretall av medlemmene i valglovutvalget ikke vil ha slike endringer i valgloven.

Se også:

Utjevningsmandat-ordningen: ukjente begrensninger

Taktisk stemming for de som kjenner systemet godt 

Om taktisk stemming i 2021– og om venstresiden

Taktisk stemming: Gjentatt, organisert manipulasjon av valget

NRK: 18% av velgerne stemte taktisk ved forrige valg

2009: "Erna Solberg minner om at valgordningen er urettferdig"

(Faksimilen over er fra TV2.no)