Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    

Utjevningsmandat-ordningen: ukjente begrensninger

• Mandattap. Utjevningsmandat-løsningen vår kan lett føre til at flere av de etablerte småpartiene kan miste et eller flere distriktsmandater, ettersom 19 utjevningsmandater kun er mulig  ved at 19 av de totalt 169 mandatene ikke er distriktsmandater. Med over 10% av mandatene reservert som utjevningsmandater, blir det selvsagt vanskeligere å oppnå et distriktsmandat.  

• Antall utjevningsmandater og taktisk stemming? Med fem partier like over sperregrensen, slik situasjonen i skrivende stund er på meningsmålinger, har vi ikke utjevningsmandater nok til å gi  disse partiene de utjevningsmandatene de skal ha. Med andre ord: om mange partier kun har fått ett eller ingen distriktsmandater og har kommet like over sperregrensen, vil vi rett og slett ikke ha utjevningsmandater nok til å gi alle den kompensasjonen de trenger. Dette kan skje dersom Høyresiden arbeider intenst med taktisk stemming for å få KrF/V over sperregrensen, da blir det vanskelig for MdG/R å få det antall utjevningsmandater de burde fått – rett og slett fordi kanskje 12-14 av setene allerede er okkupert av KrF/V-politikere, og omvendt: dersom R/MdG/SV kommer over sperregrensen, og KrF/V får svakere resultater. Høyresiden har tradisjonelt vært mer aktiv mht. taktisk stemming enn venstresiden – det vanlige trickset er at FrP- og H-velgere har stemt Venstre for å sikre borgerlig flertall. Men det har også forekommet taktisk stemming på venstresiden: mange ble oppfordret til å stemme 2017 for å sikre svekke FrPs posisjon, og dette var nok hovedårsaken til at MDG ikke kom over sperregrensen det året. Rødt kan risikere å oppleve samme skjebne i 2021, dersom en del Rødt-velgere stemmer SV for å sikre at deres stemme tilen viss grad gir uttelling. Det har vist seg tidligere at stemmene til MDG/R synker (sammenlignet med meningsmålingene) på selve valgdagen, og hovedgrunnen er nok at mange i R/MDG  stemmer taktisk på SV. Resultatet fra 2017 viser at det hadde blitt mange flere stemmer til mandater til MDG/R/SV-'klanen' dersom disse velgerene hadde stemt litt annerledes, og dermed sørget or at både MDG og R hadde kommet over sperregrensen.  

• Endringer mellom meningsmålinger og valgresultat for MDG, R og V.

Venstre pleier å hevde at selv om de ikke har gjort det så bra på meningsmålingene rett før valget, stiller velgere ofte allikevel opp på selve valgdagen – men det som skjer er at det er Høyre og FrP-velgere som stiller opp på selge valgdagen. (Mye av det som postes på pollofpolls.no ser ut til å være der kun for å beregne, så nøyaktig som mulig. hvor mange som må stemme taktisk på Venstre for å få borgerlig seier. Likeledes har vi sett at R/MDG kan få en god del færre velgere (enn ferske meningsmålinger foreslår) på selve valgdagen. Dette skyldes nok nettopp at en av disse velgerne stemmer taktisk (på SV) for å sikre å få uttelling for sin stemme – mens faktum er at den slags taktisk stemming kan føre til at den miljø/sosialist-vennlige velgermassen mister mange mandater – siden det er mye mer å hente ved å få R/MDG over sperregrensen enn å skaffe noen få ekstramandater til SV. Man kan tape 14 mandater til MDG/R/SV-velgermassen  dersom 3% av velgerene stemmer taktisk på SV, mens man i beste fall får kun 5 ekstramandater ved å stemme taktisk på SV.

• Mer taktisk stemming fra høyresiden i 2021?  Den nye situasjonen med økt støtte til MdG/R og svake tall for V/KrF kan føre til at de taktiske velgerne på høyresiden vil arbeide hardere enn noensinne for å å sikre at V/KrF får nok stemmer, men høyresiden er allikevel – heldigvis for venstresiden – langt unna å kunne få flertall ved Stortingsvalget i 2021.

Løsningen på alt dette er rett og slett å endre valgloven – slik at behovet for utjevning blir minimalt – kombinert med å utjevne på en annen og bedre måte enn i dag.

Sperregrensen, styringstillegget og utjevningsmandat-ordningen er tre av de største hindrene i den norske valgloven. De har alle, om man ser dem isolert, en svært diskriminerende funksjon. Sperregrensen hindrer selvsagt velgere som stemmer på det vi kan regne som våre ‘politiske minoritetspartier’ å bli representert med det antall mandater de bør ha. Styringstillegget diskriminerer også både de uetablerte mikropartiene og de etablerte småpartiene (inklusiv to av regjeringspartiene), og  hindrer mange velgerne å få politikere inn på Stortinget som representerer deres synspunkter. Utjevningsmandat-ordningen holder også de etablerte småpartiene nede, fordi hvert av de originale fylkene jo mister et distriktsmandat hver takket være utjevningsmandat-ordningen (sammenlignet med om alle de 169 representantene hadde vært distriktsmandater). Dette favoriserer også bl.a. de store partiene.

Skjevhetene i mandatfordelingen som oppstår på grunn av svakheter ved vår nåværende valgordning handler primært om fem ingredienser som på hver sin måte favoriserer store og halvstore partier, og som i tillegg med stor sannsynlighet også vil slå ut diskriminerende mot de de etablerte småpartiene, Grunnregelen bør være at man i stedet for alle disse elementene som aldri har blitt designet til å fungere bra sammen, bør vi i stedet ta ondet ved roten – og erstattet de diskriminerende elementene med bedre løsninger. Vi må unngå å legge til enda flere elementer som lett kan øke graden av ‘cocktail-effekt’ i vårt valgsystem.

Tilbake til utjevningsmandat-ordningen skjulte sider. Vi har i dag 19 utjevningsmandater; ett for hvert av de gamle fylkene. De fem hovedhindrene i valgloven handler mye om hvordan KrF, V, SV, MdG og R kommer ut av valgresultatet.

Vi har flere ganger hatt perioder hvor vi kan risikere at alle disse partiene havner under sperregrensen – men la oss ta det omvendte scenarioet først: la oss si at alle havner over sperregrensen. Den situasjonen har vi aldri hatt, men MdG og R står må sterkere enn noensinne, slik mange av deres søsterpartier gjør i andre land - så det er god grunn til å anta at MdG og R vil fortsette å være nær eller over sperregrensen ved valget i 2021.

I vårt scenario er altså alle de fem nevnte partiene rett over sperregrensen - la oss si at i dette konstruerte eksempelet alle har fått 4.01% av stemmene. Samtidig har de kun fått to distriktsmandater hver – det skal jo mye til for partier i denne størrelsesorden å få nok distriktsmandater.

Først, et enkelt regnestykke

Hvis vi tar utgangspunkt i at ingen skal forskjellsbehandles, bør 4.01% av stemmene føre til at man får 4.01% av mandatene, eller 6,777 mandater hver. Runder vi oppover, til 7 mandater, blir det 35 mandater fordelt på 7 mandater til hvert av disse partiene.

I vårt eksempel har de kun fått in to distriktsmandater hver, til sammen 10. Da trengs det 25 utjevningsmandater for at de skal ende opp med 7 mandater hver (med mindre valgresultatet tilsier at andre parter også skal ha utjevningsmandater. Det er jo slik at utjevnings-mandatenes hensikt i dag ikke er å utjevne i den forstand at alle partiene skal få det antall mandater stemmeprosenten tilsier. Tvert i mot handler denne ordningen om å favorisere visse partier og diskriminere andre. Men det overser vi akkurat nå, for situasjonen er kaotisk nok som den er, takket være en valglov som aldri har hatt som intensjon at ingen velgere skal forskjellsbehandles.

Med totalt 19 utjevningsmandater har vi simpelthen ikke nok utjevningsmandater til å gi disse fem partiene totalt 7 mandater hver.

pollofpolls.no har en side hvor man kan forsøke å beregne hvor mange mandater hvert parti ender opp med basert på et prosenttall for hvert parti (og for ‘Andre’). Etter noen eksperimenter med deres enkleste beregningsmetode, kom jeg over en del overraskende resultater, men ikke desto mindre legger jeg inn tall fra vårt konstruerte eksempel. De etablerte fem småpartiene får 4,01% hver, Ap får 24%, H får 22%, FrP/Sp får 15% hver og resten går til “Andre”. Da får KrF og Venstre 7 mandater hver, mens SV, R og MdG får 6 hver, selv om alle har nøyaktig samme valgresultat.  

I et nytt, konstruert valgresultat gir jeg alle partiene 11.1% hver (og 0.1% til Andre).

Mandatfordelingen er blir også denne gang nokså ‘interessant’: Selv med helt identisk valgresultat får FrP 21 mandater, Ap og KrF får 19 hver, og Sp får 20 mandater. De gjenværende fem partiene (mikropartiene er oversett i dette eksempelet) får 18 mandater hver. Denne algoritmen er nok basert på antakelser om hvilke partier som pleier å komme best ut av styringstillegget, arealtillegget osv, men det er uansett uklart hvorfor f.eks. FrP får 21 mandater mens H får 18.   Sp tjener sikkert litt på arealfaktoren, men ingen skulle dra nytte av styringstillegget i et scenario hvor alle får samme stemmeprosent. Som en som ser på valgloven nærmest som et slag i ansiktet på demokratiske grunnprinsipper betviler ikke at utfallet ville bli helt feil selv om alle partier fikk nøyaktig like mange stemmer – vi vet jo at denne loven er sentrert rundt ulike varianter av forskjellsbehandling. Men det viktigste spørsmålet i denne sammenhengene her: Er utfallet av vår valgordning forutsigbar? Svaret er et  høyt og tydelig nei. Vi vet, med sikkerhet, at tilfeldigheter spiller en stor rolle, kombinert med den grad av skjevdeling taktisk stemming og en  dårlig valglov fører til. Uforutsigbarhet fører til ustabilitet.

Når får vi selvsagt ikke et valgresultat hvor fem partier får nøyaktig samme stemmeprosent, men det er uvesentlig i denne sammenheng. Men eksempelet over illustrerer uansett at vi i dagens situasjon, hvor 4-5 partier stadig vekk ligger nær sperregrensen, vil ikke  utfallet av valgresultatet styres av logikk. Sluttresultatet styres av en rekke tilfeldigheter, som f eks hvilket fylke de ulike velgerne bor i den relevante perioden, hvor fylkesgrensene går, hva slags avisoppslag som har dominert massemedia siste dagene før valget osv. I tillegg blir jo valgresultat grundig prosessert av ulike fordreinings-metoder (delingstallet, sperregrensen osv).

Taktisk stemming – igjen

Det skjer to ting når Høyresiden ved neste valg; denne politiske fløyen som fir uttrykk for at vi må ha en høy sperregrensen - samles rundt pollofpolls.no, og en del andre sentrale, konservative nettsteder, for å se hvordan de skal stemme taktisk for å omgå den høye sperregrensen de mener vi bør ha. Nå ligger jo Høyresiden veldig tynt an, selv etter FrPs boost etter at de trakk seg fra regjeringssamarbeidet.

Om balansene mellom de rødgrønne og de blågule er relativt jevn ved neste valg, kan mye skje når de taktiske velgerne igjen skal forsøke å avgjøre valget i september 2021. Det vi vet, er at de vil oppfordre en del H- og antakelig FrP-velgere til å stemme på KrF/V, for å få begge disse småpartiene over sperregrensen. Hva skjer dersom de lykkes? Jo, da forsvinner en del av utjevningsmandatene fra listen over tilgjengelige utjevningsmandater. Totalantallet er jo 19. Hvis KrF og V kun har til sammen to distriktsmandater, vil de få 14 mandater ekstra fra utjevningsmandat-ordningen. Da er det kun fem igjen, og dette i seg selv er en god nok grunn til å erstattet vår alt annet enn perfekte utjevnings-ordningen med en løsning som fjerner, så langt det er mulig, behovet for å utjevne.

Ved å få KrF og V over sperregrensen – og dersom ikke Ap og SV-velgere tilsvarende stemmer taktisk for å få inn sine støttespillere, vil ikke bare de taktiske velgerne på høyre siden få V og FrF over sperregrensen, de vil også gjøre det mye vanskeligere for MdG og R (og eventuelt SV, dersom de daler til rundt 4% igjen) å bli proporsjonalt representert. Takket være vår ugjennomtenkte valglov kan selv partier i størrelsesorden rundt 6% ende opp med et mandat for mye på Stortinget. Partier rett under 4% kan risikere å ikke en gang få inn et distriktsmandat.

Kunne man ikke da i stedet hatt flere utjevningsmandater – hva med å ha 30 av dem? Eller doble antallet til 38? Nei, fordi at med så mange utjevningsmandater vil de store partiene favoriseres enda mer. Grunnen er at det bli færre distriktsmandater, siden det siste at det ikke er plass til flere seter på Stortinget. Totalantallet mandater sies å aldri skulle bli høyere enn 169. Med 30 eller 38 utjevningsmandater ville fortsatt tilfeldigheter spille en veldig stor rolle, og i tillegg vil sperregrensen føre til at enkelte av disse partiene vil ende opp like over eller like under sperregrensen, noe som kan føre til en massiv endringen av partifordelingen på Stortinget. Vi kunne til og med risiker at alle De Fem Små ville havnet rett under sperregrensen, uten at de er sikret et eneste distriktsmandat.

Når man vet hvor dårlig de borgerlige småpartiene gjør det på meningsmålinger, og hvor solid fremgang MdG/R har hatt på de valgmålinger over lang tid og Senterpartiets framgang, kan det være at tilhengere av taktisk stemming på høyresiden vil mobilisere sterkere enn noensinne i 2021. Ikke bar er det viktig for dem å sikre V og KrF utjevningsmandater, men det er også viktig for dem å hindre at MdG, R og til en viss grad SV får den makten de fortjener.

Den sjette hinderet: uforutsigbarhet

Med en svak valglov kan en mengde elementer påvirke utfallet av valgresultatet - i retning vekk fra målet om ingen forskjellsbehandling av velgerne uansett hvor de bor – eller hvorvidt de stemmer på store eller små partier. Taktisk stemming er en av disse ingrediensene, ‘planlagt uforutsigbarhet’ er en annen, tilfeldigheter er en tredje. Om vi skal ha så høy grad av demokrati som mulig, og derfor unngå forskjellsbehandling av velgerne,  må velgerne - og så få andre elementer som overhodet mulig - avgjøre valget.

Det at det er umulig å forutsi hvordan kombinasjonen av arealfaktor, delingstall, sperregrense, fylkesgrenser, mandater som har gått tapt til en slags ‘liksom-utjevning’ osv. slår ut. Dette betyr  økt risiko for at taktisk stemming, tilfeldigheter og uforutsigbarhet avgjør utfallet av valgresultatet. Dermed har velgerne fått redusert sin grad av medbestemmelsesrett, og demokratiet er svekket.

Med 5 partier rundt sperregrensen, nye fylkesgrenser, et sterkere MdG/R og et Sp som kan komme til å håve inn kjempe-gevinster på valgloven (fordi ingen tok høyde for at de skulle bli nesten like store som Ap og dermed også kan tjene godt på styringstillegget i tillegg til arealfaktoren), kan vårt valgsystem ved de neste valgene oppføre seg som en slags løs kanon, og ende opp som den hovedfaktoren som i siste instans avgjør hva slags flertallet vi får på Stortinget.

Så langt vet vi at alt dette kan være med på å avgjøre valget:

•Sperregrensen kan slå helt tilfeldig ut og avgjøre valgets vinner

•Taktisk stemming a): taktisk stemming kan få en fløy i flertallsposisjon selv om de har fått færrest stemmer

• Taktisk stemming b) aktiv taktisk stemming fra den ene fløyen kan gjøre det svært vanskelig for småpartier fra den andre fløyen å komme inn av, av ulike grunner. Den ene er at 15 av de 19 utjevningsmandatene allerede er brukt opp

• Styringstillegget/delingstallet kan slå tilfeldig ut

•Arealfaktoren

•Fylkesinndelingen, eller rettere distriktsmandat-ordningen kombineres pr. i dag ikke med en løsning som sørger for at uansett antall mandater fra hvert distrikt blir det samsvar mellom det nasjonale valgresultatet og antall mandater til hvert parti på landsbasis. Mye tyder på at mye av motivet bak dagens arealfaktor er å sørge for ekstramandater til visse partier – kanskje i større grad enn å sikre at ingen distrikter diskrimineres på grunn av antall innbyggere.

•Utjevningsmandat-ordningen a): den fjerner mange distriktsmandater

•Utjevningsmandat-ordningen b): ordningen sikrer ikke at alle partier som kommer over 4% blir likt behandlet

• Tilfeldigheter

Alt dette betyr kraftig redusert grad av påvirkningskraft for (mange av) velgerne.


Vårt demokrati har flere ganger blitt omtalt som et ‘lotteridemokrati’, men det minner mer om en slags politisk russisk rulett, hvor et eller flere partier (og dermed mange velgere)  helt eller delvis kan miste sin mulighet til medbestemmelse.

Til slutt, enda et lite apropos til det pollofpolls skriver om mandatfordeling (og deres egen metode for å berne mandater):  Om man bruker deres side hvor man kan kalkulere mandatfordeling, og prøver metoden med et tenkt scenario der alle partine fikk nøyaktig 10% av stemmene,  førte det til at:

– FrP (21 mandater) fikk fem mandater mer enn SV  (16 mandater)

– KrF fikk 19 mandater, mens R/MdG fikk 15 hver

– “Andre” fikk 14 mandater, mens Ap fikk 18

– Sp fikk 20 mandater, Høyre fikk 16.

Fordelingen ble ikke bare veldig skjev, men den ble også skjev på en helt annen måte enn om alle (bortsett fra “Andre”) hadde fått 11.1% hver i stedet for 10%.