Utjevningsmandat-ordningen: ukjente begrensninger

‱ Mandattap. Utjevningsmandat-lĂžsningen vĂ„r kan lett fĂžre til at flere av de etablerte smĂ„partiene kan miste et eller flere distriktsmandater, ettersom 19 utjevningsmandater kun er mulig  ved at 19 av de totalt 169 mandatene ikke er distriktsmandater. Med over 10% av mandatene reservert som utjevningsmandater, blir det selvsagt vanskeligere Ă„ oppnĂ„ et distriktsmandat.  

‱ Antall utjevningsmandater og taktisk stemming? Med fem partier like over sperregrensen, slik situasjonen i skrivende stund er pĂ„ meningsmĂ„linger, har vi ikke utjevningsmandater nok til Ă„ gi  disse partiene de utjevningsmandatene de skal ha. Med andre ord: om mange partier kun har fĂ„tt ett eller ingen distriktsmandater og har kommet like over sperregrensen, vil vi rett og slett ikke ha utjevningsmandater nok til Ă„ gi alle den kompensasjonen de trenger. Dette kan skje dersom HĂžyresiden arbeider intenst med taktisk stemming for Ă„ fĂ„ KrF/V over sperregrensen, da blir det vanskelig for MdG/R Ă„ fĂ„ det antall utjevningsmandater de burde fĂ„tt – rett og slett fordi kanskje 12-14 av setene allerede er okkupert av KrF/V-politikere, og omvendt: dersom R/MdG/SV kommer over sperregrensen, og KrF/V fĂ„r svakere resultater. HĂžyresiden har tradisjonelt vĂŠrt mer aktiv mht. taktisk stemming enn venstresiden – det vanlige trickset er at FrP- og H-velgere har stemt Venstre for Ă„ sikre borgerlig flertall. Men det har ogsĂ„ forekommet taktisk stemming pĂ„ venstresiden: mange ble oppfordret til Ă„ stemme 2017 for Ă„ sikre svekke FrPs posisjon, og dette var nok hovedĂ„rsaken til at MDG ikke kom over sperregrensen det Ă„ret. RĂždt kan risikere Ă„ oppleve samme skjebne i 2021, dersom en del RĂždt-velgere stemmer SV for Ă„ sikre at deres stemme tilen viss grad gir uttelling. Det har vist seg tidligere at stemmene til MDG/R synker (sammenlignet med meningsmĂ„lingene) pĂ„ selve valgdagen, og hovedgrunnen er nok at mange i R/MDG  stemmer taktisk pĂ„ SV. Resultatet fra 2017 viser at det hadde blitt mange flere stemmer til mandater til MDG/R/SV-'klanen' dersom disse velgerene hadde stemt litt annerledes, og dermed sĂžrget or at bĂ„de MDG og R hadde kommet over sperregrensen.  

‱ Endringer mellom meningsmĂ„linger og valgresultat for MDG, R og V.

Venstre pleier Ă„ hevde at selv om de ikke har gjort det sĂ„ bra pĂ„ meningsmĂ„lingene rett fĂžr valget, stiller velgere ofte allikevel opp pĂ„ selve valgdagen – men det som skjer er at det er HĂžyre og FrP-velgere som stiller opp pĂ„ selge valgdagen. (Mye av det som postes pĂ„ pollofpolls.no ser ut til Ă„ vĂŠre der kun for Ă„ beregne, sĂ„ nĂžyaktig som mulig. hvor mange som mĂ„ stemme taktisk pĂ„ Venstre for Ă„ fĂ„ borgerlig seier. Likeledes har vi sett at R/MDG kan fĂ„ en god del fĂŠrre velgere (enn ferske meningsmĂ„linger foreslĂ„r) pĂ„ selve valgdagen. Dette skyldes nok nettopp at en av disse velgerne stemmer taktisk (pĂ„ SV) for Ă„ sikre Ă„ fĂ„ uttelling for sin stemme – mens faktum er at den slags taktisk stemming kan fĂžre til at den miljĂž/sosialist-vennlige velgermassen mister mange mandater – siden det er mye mer Ă„ hente ved Ă„ fĂ„ R/MDG over sperregrensen enn Ă„ skaffe noen fĂ„ ekstramandater til SV. Man kan tape 14 mandater til MDG/R/SV-velgermassen  dersom 3% av velgerene stemmer taktisk pĂ„ SV, mens man i beste fall fĂ„r kun 5 ekstramandater ved Ă„ stemme taktisk pĂ„ SV.

‱ Mer taktisk stemming fra hĂžyresiden i 2021?  Den nye situasjonen med Ăžkt stĂžtte til MdG/R og svake tall for V/KrF kan fĂžre til at de taktiske velgerne pĂ„ hĂžyresiden vil arbeide hardere enn noensinne for Ă„ Ă„ sikre at V/KrF fĂ„r nok stemmer, men hĂžyresiden er allikevel – heldigvis for venstresiden – langt unna Ă„ kunne fĂ„ flertall ved Stortingsvalget i 2021.

LĂžsningen pĂ„ alt dette er rett og slett Ă„ endre valgloven – slik at behovet for utjevning blir minimalt – kombinert med Ă„ utjevne pĂ„ en annen og bedre mĂ„te enn i dag.

Sperregrensen, styringstillegget og utjevningsmandat-ordningen er tre av de stĂžrste hindrene i den norske valgloven. De har alle, om man ser dem isolert, en svĂŠrt diskriminerende funksjon. Sperregrensen hindrer selvsagt velgere som stemmer pĂ„ det vi kan regne som vĂ„re ‘politiske minoritetspartier’ Ă„ bli representert med det antall mandater de bĂžr ha. Styringstillegget diskriminerer ogsĂ„ bĂ„de de uetablerte mikropartiene og de etablerte smĂ„partiene (inklusiv to av regjeringspartiene), og  hindrer mange velgerne Ă„ fĂ„ politikere inn pĂ„ Stortinget som representerer deres synspunkter. Utjevningsmandat-ordningen holder ogsĂ„ de etablerte smĂ„partiene nede, fordi hvert av de originale fylkene jo mister et distriktsmandat hver takket vĂŠre utjevningsmandat-ordningen (sammenlignet med om alle de 169 representantene hadde vĂŠrt distriktsmandater). Dette favoriserer ogsĂ„ bl.a. de store partiene.

Skjevhetene i mandatfordelingen som oppstĂ„r pĂ„ grunn av svakheter ved vĂ„r nĂ„vĂŠrende valgordning handler primĂŠrt om fem ingredienser som pĂ„ hver sin mĂ„te favoriserer store og halvstore partier, og som i tillegg med stor sannsynlighet ogsĂ„ vil slĂ„ ut diskriminerende mot de de etablerte smĂ„partiene, Grunnregelen bĂžr vĂŠre at man i stedet for alle disse elementene som aldri har blitt designet til Ă„ fungere bra sammen, bĂžr vi i stedet ta ondet ved roten – og erstattet de diskriminerende elementene med bedre lĂžsninger. Vi mĂ„ unngĂ„ Ă„ legge til enda flere elementer som lett kan Ăžke graden av ‘cocktail-effekt’ i vĂ„rt valgsystem.

Tilbake til utjevningsmandat-ordningen skjulte sider. Vi har i dag 19 utjevningsmandater; ett for hvert av de gamle fylkene. De fem hovedhindrene i valgloven handler mye om hvordan KrF, V, SV, MdG og R kommer ut av valgresultatet.

Vi har flere ganger hatt perioder hvor vi kan risikere at alle disse partiene havner under sperregrensen – men la oss ta det omvendte scenarioet fĂžrst: la oss si at alle havner over sperregrensen. Den situasjonen har vi aldri hatt, men MdG og R stĂ„r mĂ„ sterkere enn noensinne, slik mange av deres sĂžsterpartier gjĂžr i andre land - sĂ„ det er god grunn til Ă„ anta at MdG og R vil fortsette Ă„ vĂŠre nĂŠr eller over sperregrensen ved valget i 2021.

I vĂ„rt scenario er altsĂ„ alle de fem nevnte partiene rett over sperregrensen - la oss si at i dette konstruerte eksempelet alle har fĂ„tt 4.01% av stemmene. Samtidig har de kun fĂ„tt to distriktsmandater hver – det skal jo mye til for partier i denne stĂžrrelsesorden Ă„ fĂ„ nok distriktsmandater.

FĂžrst, et enkelt regnestykke

Hvis vi tar utgangspunkt i at ingen skal forskjellsbehandles, bÞr 4.01% av stemmene fÞre til at man fÄr 4.01% av mandatene, eller 6,777 mandater hver. Runder vi oppover, til 7 mandater, blir det 35 mandater fordelt pÄ 7 mandater til hvert av disse partiene.

I vÄrt eksempel har de kun fÄtt in to distriktsmandater hver, til sammen 10. Da trengs det 25 utjevningsmandater for at de skal ende opp med 7 mandater hver (med mindre valgresultatet tilsier at andre parter ogsÄ skal ha utjevningsmandater. Det er jo slik at utjevnings-mandatenes hensikt i dag ikke er Ä utjevne i den forstand at alle partiene skal fÄ det antall mandater stemmeprosenten tilsier. Tvert i mot handler denne ordningen om Ä favorisere visse partier og diskriminere andre. Men det overser vi akkurat nÄ, for situasjonen er kaotisk nok som den er, takket vÊre en valglov som aldri har hatt som intensjon at ingen velgere skal forskjellsbehandles.

Med totalt 19 utjevningsmandater har vi simpelthen ikke nok utjevningsmandater til Ă„ gi disse fem partiene totalt 7 mandater hver.

pollofpolls.no har en side hvor man kan forsĂžke Ă„ beregne hvor mange mandater hvert parti ender opp med basert pĂ„ et prosenttall for hvert parti (og for ‘Andre’). Etter noen eksperimenter med deres enkleste beregningsmetode, kom jeg over en del overraskende resultater, men ikke desto mindre legger jeg inn tall fra vĂ„rt konstruerte eksempel. De etablerte fem smĂ„partiene fĂ„r 4,01% hver, Ap fĂ„r 24%, H fĂ„r 22%, FrP/Sp fĂ„r 15% hver og resten gĂ„r til “Andre”. Da fĂ„r KrF og Venstre 7 mandater hver, mens SV, R og MdG fĂ„r 6 hver, selv om alle har nĂžyaktig samme valgresultat.  

I et nytt, konstruert valgresultat gir jeg alle partiene 11.1% hver (og 0.1% til Andre).

Mandatfordelingen er blir ogsĂ„ denne gang noksĂ„ ‘interessant’: Selv med helt identisk valgresultat fĂ„r FrP 21 mandater, Ap og KrF fĂ„r 19 hver, og Sp fĂ„r 20 mandater. De gjenvĂŠrende fem partiene (mikropartiene er oversett i dette eksempelet) fĂ„r 18 mandater hver. Denne algoritmen er nok basert pĂ„ antakelser om hvilke partier som pleier Ă„ komme best ut av styringstillegget, arealtillegget osv, men det er uansett uklart hvorfor f.eks. FrP fĂ„r 21 mandater mens H fĂ„r 18.   Sp tjener sikkert litt pĂ„ arealfaktoren, men ingen skulle dra nytte av styringstillegget i et scenario hvor alle fĂ„r samme stemmeprosent. Som en som ser pĂ„ valgloven nĂŠrmest som et slag i ansiktet pĂ„ demokratiske grunnprinsipper betviler ikke at utfallet ville bli helt feil selv om alle partier fikk nĂžyaktig like mange stemmer – vi vet jo at denne loven er sentrert rundt ulike varianter av forskjellsbehandling. Men det viktigste spĂžrsmĂ„let i denne sammenhengene her: Er utfallet av vĂ„r valgordning forutsigbar? Svaret er et  hĂžyt og tydelig nei. Vi vet, med sikkerhet, at tilfeldigheter spiller en stor rolle, kombinert med den grad av skjevdeling taktisk stemming og en  dĂ„rlig valglov fĂžrer til. Uforutsigbarhet fĂžrer til ustabilitet.

NĂ„r fĂ„r vi selvsagt ikke et valgresultat hvor fem partier fĂ„r nĂžyaktig samme stemmeprosent, men det er uvesentlig i denne sammenheng. Men eksempelet over illustrerer uansett at vi i dagens situasjon, hvor 4-5 partier stadig vekk ligger nĂŠr sperregrensen, vil ikke  utfallet av valgresultatet styres av logikk. Sluttresultatet styres av en rekke tilfeldigheter, som f eks hvilket fylke de ulike velgerne bor i den relevante perioden, hvor fylkesgrensene gĂ„r, hva slags avisoppslag som har dominert massemedia siste dagene fĂžr valget osv. I tillegg blir jo valgresultat grundig prosessert av ulike fordreinings-metoder (delingstallet, sperregrensen osv).

Taktisk stemming – igjen

Det skjer to ting nÄr HÞyresiden ved neste valg; denne politiske flÞyen som fir uttrykk for at vi mÄ ha en hÞy sperregrensen - samles rundt pollofpolls.no, og en del andre sentrale, konservative nettsteder, for Ä se hvordan de skal stemme taktisk for Ä omgÄ den hÞye sperregrensen de mener vi bÞr ha. NÄ ligger jo HÞyresiden veldig tynt an, selv etter FrPs boost etter at de trakk seg fra regjeringssamarbeidet.

Om balansene mellom de rÞdgrÞnne og de blÄgule er relativt jevn ved neste valg, kan mye skje nÄr de taktiske velgerne igjen skal forsÞke Ä avgjÞre valget i september 2021. Det vi vet, er at de vil oppfordre en del H- og antakelig FrP-velgere til Ä stemme pÄ KrF/V, for Ä fÄ begge disse smÄpartiene over sperregrensen. Hva skjer dersom de lykkes? Jo, da forsvinner en del av utjevningsmandatene fra listen over tilgjengelige utjevningsmandater. Totalantallet er jo 19. Hvis KrF og V kun har til sammen to distriktsmandater, vil de fÄ 14 mandater ekstra fra utjevningsmandat-ordningen. Da er det kun fem igjen, og dette i seg selv er en god nok grunn til Ä erstattet vÄr alt annet enn perfekte utjevnings-ordningen med en lÞsning som fjerner, sÄ langt det er mulig, behovet for Ä utjevne.

Ved Ă„ fĂ„ KrF og V over sperregrensen – og dersom ikke Ap og SV-velgere tilsvarende stemmer taktisk for Ă„ fĂ„ inn sine stĂžttespillere, vil ikke bare de taktiske velgerne pĂ„ hĂžyre siden fĂ„ V og FrF over sperregrensen, de vil ogsĂ„ gjĂžre det mye vanskeligere for MdG og R (og eventuelt SV, dersom de daler til rundt 4% igjen) Ă„ bli proporsjonalt representert. Takket vĂŠre vĂ„r ugjennomtenkte valglov kan selv partier i stĂžrrelsesorden rundt 6% ende opp med et mandat for mye pĂ„ Stortinget. Partier rett under 4% kan risikere Ă„ ikke en gang fĂ„ inn et distriktsmandat.

Kunne man ikke da i stedet hatt flere utjevningsmandater – hva med Ă„ ha 30 av dem? Eller doble antallet til 38? Nei, fordi at med sĂ„ mange utjevningsmandater vil de store partiene favoriseres enda mer. Grunnen er at det bli fĂŠrre distriktsmandater, siden det siste at det ikke er plass til flere seter pĂ„ Stortinget. Totalantallet mandater sies Ă„ aldri skulle bli hĂžyere enn 169. Med 30 eller 38 utjevningsmandater ville fortsatt tilfeldigheter spille en veldig stor rolle, og i tillegg vil sperregrensen fĂžre til at enkelte av disse partiene vil ende opp like over eller like under sperregrensen, noe som kan fĂžre til en massiv endringen av partifordelingen pĂ„ Stortinget. Vi kunne til og med risiker at alle De Fem SmĂ„ ville havnet rett under sperregrensen, uten at de er sikret et eneste distriktsmandat.

NÄr man vet hvor dÄrlig de borgerlige smÄpartiene gjÞr det pÄ meningsmÄlinger, og hvor solid fremgang MdG/R har hatt pÄ de valgmÄlinger over lang tid og Senterpartiets framgang, kan det vÊre at tilhengere av taktisk stemming pÄ hÞyresiden vil mobilisere sterkere enn noensinne i 2021. Ikke bar er det viktig for dem Ä sikre V og KrF utjevningsmandater, men det er ogsÄ viktig for dem Ä hindre at MdG, R og til en viss grad SV fÄr den makten de fortjener.

Den sjette hinderet: uforutsigbarhet

Med en svak valglov kan en mengde elementer pĂ„virke utfallet av valgresultatet - i retning vekk fra mĂ„let om ingen forskjellsbehandling av velgerne uansett hvor de bor – eller hvorvidt de stemmer pĂ„ store eller smĂ„ partier. Taktisk stemming er en av disse ingrediensene, ‘planlagt uforutsigbarhet’ er en annen, tilfeldigheter er en tredje. Om vi skal ha sĂ„ hĂžy grad av demokrati som mulig, og derfor unngĂ„ forskjellsbehandling av velgerne,  mĂ„ velgerne - og sĂ„ fĂ„ andre elementer som overhodet mulig - avgjĂžre valget.

Det at det er umulig Ă„ forutsi hvordan kombinasjonen av arealfaktor, delingstall, sperregrense, fylkesgrenser, mandater som har gĂ„tt tapt til en slags ‘liksom-utjevning’ osv. slĂ„r ut. Dette betyr  Ăžkt risiko for at taktisk stemming, tilfeldigheter og uforutsigbarhet avgjĂžr utfallet av valgresultatet. Dermed har velgerne fĂ„tt redusert sin grad av medbestemmelsesrett, og demokratiet er svekket.

Med 5 partier rundt sperregrensen, nye fylkesgrenser, et sterkere MdG/R og et Sp som kan komme til Ä hÄve inn kjempe-gevinster pÄ valgloven (fordi ingen tok hÞyde for at de skulle bli nesten like store som Ap og dermed ogsÄ kan tjene godt pÄ styringstillegget i tillegg til arealfaktoren), kan vÄrt valgsystem ved de neste valgene oppfÞre seg som en slags lÞs kanon, og ende opp som den hovedfaktoren som i siste instans avgjÞr hva slags flertallet vi fÄr pÄ Stortinget.

SÄ langt vet vi at alt dette kan vÊre med pÄ Ä avgjÞre valget:

‱Sperregrensen kan slĂ„ helt tilfeldig ut og avgjĂžre valgets vinner

‱Taktisk stemming a): taktisk stemming kan fĂ„ en flĂžy i flertallsposisjon selv om de har fĂ„tt fĂŠrrest stemmer

‱ Taktisk stemming b) aktiv taktisk stemming fra den ene flĂžyen kan gjĂžre det svĂŠrt vanskelig for smĂ„partier fra den andre flĂžyen Ă„ komme inn av, av ulike grunner. Den ene er at 15 av de 19 utjevningsmandatene allerede er brukt opp

‱ Styringstillegget/delingstallet kan slĂ„ tilfeldig ut

‱Arealfaktoren

‱Fylkesinndelingen, eller rettere distriktsmandat-ordningen kombineres pr. i dag ikke med en lĂžsning som sĂžrger for at uansett antall mandater fra hvert distrikt blir det samsvar mellom det nasjonale valgresultatet og antall mandater til hvert parti pĂ„ landsbasis. Mye tyder pĂ„ at mye av motivet bak dagens arealfaktor er Ă„ sĂžrge for ekstramandater til visse partier – kanskje i stĂžrre grad enn Ă„ sikre at ingen distrikter diskrimineres pĂ„ grunn av antall innbyggere.

‱Utjevningsmandat-ordningen a): den fjerner mange distriktsmandater

‱Utjevningsmandat-ordningen b): ordningen sikrer ikke at alle partier som kommer over 4% blir likt behandlet

‱ Tilfeldigheter

Alt dette betyr kraftig redusert grad av pÄvirkningskraft for (mange av) velgerne.


‹VĂ„rt demokrati har flere ganger blitt omtalt som et ‘lotteridemokrati’, men det minner mer om en slags politisk russisk rulett, hvor et eller flere partier (og dermed mange velgere)  helt eller delvis kan miste sin mulighet til medbestemmelse.

Til slutt, enda et lite apropos til det pollofpolls skriver om mandatfordeling (og deres egen metode for Ă„ berne mandater):  Om man bruker deres side hvor man kan kalkulere mandatfordeling, og prĂžver metoden med et tenkt scenario der alle partine fikk nĂžyaktig 10% av stemmene,  fĂžrte det til at:

– FrP (21 mandater) fikk fem mandater mer enn SV  (16 mandater)

– KrF fikk 19 mandater, mens R/MdG fikk 15 hver

– “Andre” fikk 14 mandater, mens Ap fikk 18

– Sp fikk 20 mandater, Hþyre fikk 16.

Fordelingen ble ikke bare veldig skjev, men den ble ogsĂ„ skjev pĂ„ en helt annen mĂ„te enn om alle (bortsett fra “Andre”) hadde fĂ„tt 11.1% hver i stedet for 10%.