Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    

Valgordning

Altererer valgloven stemmesedler?

Om feilplasserte mandater og den altererte effekten av våre stemmesedler


Vi skriver fra tid til annen om hvordan valgloven ‘altererer’ stemmesedler. Her kunne vi kanskje valgt å beskrive situasjonen på en annen måte – for rent fysisk så endrer valgloven selvsagt ikke stemmesedler.  

Valgordningen vår gjør imidlertid gjør noe som har akkurat samme effekt som om om noen hadde hatt tilgang til valgurnene og byttet ut mange av stemmesedlene med stemmesedler fra andre partier. Når stemmesedlene skal gjøres om til mandater, foretas det ofte svært dramatiske endringer.


Hadde noen faktisk byttet ut stemmesedler under et valg, hadde det selvsagt vært en alvorlig sak og blitt kategorisert som valgfusk. Rent retorisk: om man sammenligner ren svindel/fusk med en løsning som har samme effekt, men som ikke er synlig for folk flest, og dermed blir ignorert eller passivt godtatt: hva er verst?

Begrep som styringstillegg, delingstall og  utjevningsmandat forkludrer ofte det som faktisk foregår når man bruker slike metoder. Formålet med utjevningsmandater var  aldri å utjevne eller kompensere for disproporsjonal mandatfordeling, akkurat som styringstillegget egentlig aldri har vært et privilegium som var reservert for de som skulle styre landet/sitte i regjering. Til og med den tilsynelatende uskyldige arealfaktoren har en splittet personlighet – vi har nemlig innført arealtillegget på en måte som ikke bare gir ekstramandater til visse tynt befolkede områder: den favoriserer visse partier (særlig Senterpartiet) samtidig som den diskriminerer andre. Det gjør den selv om vi kunne hatt en arealfaktor-løsning som kun ga ekstramandater til visse valgdistrikt uten å samtidig innføre politisk diskriminering av 80-90% av velgerne (siden 80-90% av velgerne ikke stemmer på Sp).

Hadde noen drevet med gjentatt valgfusk, ville det nok blitt avslørt for lenge siden. Men mer eller mindre skjult, unødvendig og ulovlig endring av valgresultatet/mandatfordelingen har pågått i mange tiår, og som tidligere nevnt på våre sider: det er et slags Stockholm-syndrom bakt inn i denne prosessen. Nordkvinner og -menn har levd så lenge med særhetene i den norske valgloven at de har begynt å bli glad i dem, eller i hvert fall å ta dem for gitt. Mange ville nok nærmest bli engstelige om vi hadde innført lik stemmerett til alle, fordi det ville innebære avskaffelse av alt det hurlumheiet valgloven er basert på.

Derfor benytter vi begrepet ‘altererte stemmesedler’

‘Altererte stemmesedler’ henger nøye sammen med ‘feilplasserte mandater’.

Feilplasserte mandater er enten

     a) mandater som ikke er folkevalgte, ettersom partiet de tilhører ikke har fått stemmer til å få inn disse mandatene. De har allikevel kommet inn selv om de egentlig burde vært et annet sted enn i et stortings-sete. Disse mandatene er feilplasserte fordi de sitter på Stortinget. Eksempel: Ap, H og Sp får ofte flere mandater enn de har stemmer nok til.

     b) en del politikere som burde vært på Stortinget (fordi partiet de tilhører fikk stemmer nok til flere mandater enn de de faktisk fikk inn på Stortinget) befinner seg et annet sted, enn på Stortinget. De kom ikke inn på grunn av diskrimineringen i valgloven.  Disse mandatene er feilplasserte fordi de ikke sitter på Stortinget.

Grunnen til disse feilplasseringene er nettopp det vi omtaler som 'altererte stemmesedler'. Effekten disse stemmesedlene har er endret ved hjelp av valglovens diskriminerende ingredienser. Selve papiret stemmesedlene er laget har jo ikke noen verdi i valg-sammenheng, det er selve effekten de har på mandatfordelingen som har verdi. En stemmeseddel som ikke har noen påvirkningsgrad på mandatfordelingen har ingen verdi.

Se også: Professor Robert A. Dahl (1915-2014) om reelt demokrati: Valgordningen og den praktiske gjennomføringen av valgene må ikke diskriminere velgere eller politiske grupperinger

Effekten av valglovens endringer tilsvarer, som nevnt, effekten av noen som kommer seg inn i et valglokale og  bytter ut en del Venstre-stemmer med Høyre-stemmer, eller Høyre-stemmer med Sp-stemmer.  Det er ikke unormalt at valgordningen endrer effekten av en kvart million stemmesedler.

Denne altereringen fungerer ikke som en løs kanon som skyter vilt i alle retninger: den kan til en viss grad ramme alle partier og begge fløyer, men som dokumentert gjennom tiltalls eksempler på våre sider: diskrimineringen er allikevel systematisk.  På toppen av dette introduserer den en lotterieffekt, og enhver lotterieffekt innbakt i en valgordningen reduserer velgernes grad av påvirkning på valgresultatet.

Siden vi langt på vei kunne ha eliminert graden av lotterieffekt i den norske valgloven, men ikke hittil har gjort det, er lotterieffekten faktisk en villet forskjellsbehandling. Men unødvendig og urimelig forskjellsbehandling regnes som lovbrudd i Norge.

Er det en viss porsjon clickbait innbakt det å hevde at ‘valgloven alterer stemmesedlene’? Kanskje , men det viktige er at dette er en kort og overskrifts-vennlig måte å skrive 'valgloven endrer effekten av stemmesedlene’ på.

Valgloven forvandler mange av stemmene til papirlapper uten noen som helst grad av påvirkning på valgresultatet. Den gir noen velgere/stemmesedler opptil seks ganger så stor påvirkningskraft som andre. Og den fører til at titusenvis av velgere, i nesten alle valgkretser, i praksis ikke har reell stemmerett – avhengig av hvilket parti de stemmer på. Valgordningen gir nemlig privilegier til velgere som stemmer på visse partier (typisk Ap, Sp og H) – kombinert med grov diskriminering av velgere som stemmer på andre partier (her har partier som V, MDG, KrF og R vært kjente gjengangere). Samtidig har stemmesedler svært ulik verdi basert på hvor i landet man befinner seg.

Det sies at opptil omtrent 20% stemmer taktisk, som i praksis betyr at nesten 20% av velgerne stemmer på et annet parti enn de egentlig vil ha inn på Stortinget.  Dette er helt klart en kraftig redusert grad av medbestemmelsesrett . Vi kan også risikere at omtrent 20% av velgerne stemmer på partier som havner under sperregrensen, i tillegg til alle de som på andre måter får effekten sine stemmesedler alterert av valgloven. Dette minner ikke – ikke en gang vagt – om lik, reell stemmerett for alle.



Se også:


– En stemme bør telle like mye uansett hvor den er avgitt. Og slik er det jo ikke i Norge, sier Røhnebæk.


Når vi gir 266 620* virtuelle stemmesedler til fire partier, er effekten like stor som om man ville 'finne' (lage, forfalske) mer enn 16 millioner stemmesedler i USA


Grunnloven må endres enten vi opprettholder all forskjellsbehandlingen i valgloven eller fjerner den: Norges valglov og galskapens historie