VĂ„r udemokratiske valgordning


Det er noen fÄ, men viktige sider ved den norske valgordningen som skiller vÄr ordning fra en lÞsning hvor alle - uansett hvilket parti de stemmer pÄ eller hvor de bor - har lik stemmerett.


Utregningsmetode

Vi opererer med et sÄkalt styringstillegg, som gir ekstramandater til de som allerede har mange mandater, og fÊrre mandater ti de som - basert pÄ valgresultatet - allerede har fÄ mandater. I Norge bruker vi den sÄkalte Sainte-Laguës metode, i en modifisert versjon (med et "delingstall" pÄ 1,4). Denne lÞsningen favoriserer store partier, sÄ de som stemme pÄ mindre partier har ikke samme grad av stemmerett - elle kanskje ikke reell stemmerett i det hele tatt. Dette kommer i tillegg til sperregrensen, som jo ogsÄ styrker graden av forskjellsbehandling. 

Sperregrense for utjevningsmandater

Pga. de ulike hindrene for en demokratisk fordeling av mandatene i valgloven, burde man - inntil disse hindringene er borte - gi alle partiene et rimelig antall utjevningsmandater, basert pÄ prinsippet om at alle er like for valgloven. Og disse utjevningsmandatene mÄ ikke 'fungere motsatt', slik at de sÞrger for at smÄpartier ikke fÄr distriktsmandater.

Alle bÞr ha reell og lik grad av stemmerett.  Har man 2.9% av stemmene bÞr man fÄ 2.9% av mandatene, ellers har jo ikke alle lik stemmerett, slik grunnloven sier vi skal ha. Om stemmen deres ikke gir utslag pÄ valgresultatet, snakker vi heller ikke om reell stemmerett.  Men man mÄ ha minst 4% av stemmene for Ä nyte godt av ordningen med utjevningsmandater, med det resultatet at hundretusener av velgere kan ende opp uten uttelling for stemmene sine. Argumentene for denne ordningen har vÊrt Ä holde ekstremist-partier nede, gjÞre det lettere Ä styre landet, og Ä unngÄ 'fragmentering' - hvilket refererer til oppdeling av stÞrre partier i smÄpartier. Om man ser pÄ ferske meningsmÄlinger og de siste valgene, viser det seg i praksis at de partiene som rammes av sperregrensen hverken er ekstremister eller resultat av nye oppdelinger av eksisterende partier. Et av de partiene som gjentatte ganger har blitt stoppet av valgloven er Venstre.

KrF og Venstre ekstremist-partier?

BÄde KrF og Venstre ville ha mistet mange mandater pga valgordningen i dag dersom ferske meningsmÄlinger stemmer med virkeligheten. Disse partiene er hverken et resultat av ekstremisme eller fraksjonering. At det eneste etablerte partiet med kristendom som hovedfokus rammes av valgloven i et land som i fÞlge grunnloven er tuftet pÄ humanismens og kristendommens grunnverdier er ogsÄ et tankekors. RÞdt og MdG har ogsÄ tapt stort pÄ valgordningen, men vi oppnÄr ikke noe annet med Ä stoppe smÄpartiene enn Ä gjÞre Norge mindre demokratisk. Hvis de store partiene vil Þke innflytelsen vis a vis smÄpartiene, bÞr de arbeide mer, oppdatere sin politikk, presentere den bedre el.l. - ikke opprettholde lovverk som tar den reelle stemmeretten fra mange av smÄparti-velgerne.

Venstre opplevde en gang Ä fÄ mellom 3 og 4 % av stemmene ved et valg uten Ä fÄ et eneste mandat. Ved en meningsmÄling som ble publisert i desember 2018 ville KrF mistet 6 mandater pga. valgordningen, mens Ap fille fÄtt 5 ekstra. Det er manipulasjon av valgresultatene pÄ en mÄte som rammer visse partier, mens det for andre partier gir mange ekstramandater. Dette har ingenting Ä gjÞre med ekstremisme, fragmentering eller at det blir vanskelig Ä styre landet om V og KrF ville fÄtt de mandatene de rettmessig har fortjent. Det har Ä gjÞre med at store partier har en lang tradisjon med Ä vedta lÞsninger som gir ekstramandater til seg selv.

Det Ä holde et miljÞparti eller et venstreorientert parti nede med selve valgloven er ikke sÄ veldig langt unna metoder brukt av autoritÊre regimer i andre land; land vi ikke vil assosieres med.

Holder vi RÞdt nede med metoder vi antar at RÞdt stÄr for?

RÞdt er relativt nytt parti som Þnsker et mer demokratisk samfunn enn vi har i dag, og legger vekt pÄ at de vil ha grunnleggende forandringer i samfunnet - som skal oppnÄs ved ikkevoldelige metoder. Dette kan neppe kalles ekstremistisk, og ikkevold og demokrati er nok lagt ekstra vekt pÄ ettersom partiets forgjengere flÞrtet med kinesiske og autoritÊre/udemokratiske idealer pÄ samme mÄte som NKP hadde Sovjet som referanse. Mye var mer autoritÊrt i fÞrste halvdel av 1900-tallet.

Men det Ä, i dag, holde et miljÞparti eller et venstreorientert parti nede med selve valgloven er ikke sÄ veldig langt unna metoder brukt av autoritÊre regimer i andre land; land vi ikke vil assosieres med.

Bruker man, i valgloven, metoder man beskylder RÞdt for Ä stÞtte for Ä holde RÞdt nede? RÞdts forgjengere var utbrytere fra SF, som igjen var basert pÄ folk som gikk ut av Ap. Kan de store partiene forvente at sosialistiske partier skal godta Ä - i stÞrre eller mindre grad - holdes utenfor parlamentet vÄrt fordi noen av deres forgjengere en gang refererte til stater som har/hadde klare brister med demokratiske idealer? Skal de holdes utenfor styrende organer ved Ä bruke metoder som nettopp er i strid med det kravet til ytringsfrihet og likhet for valgloven vi Þnsker Ä ha? Er ikke dette et maktgrep av nettopp den typen som hÞyresiden historisk har beskyldt venstreflÞyen Ä stÄ for - selv de som klart tar avstand fra udemokratiske lÞsninger gjennomfÞrt i sosialismens navn?

Selvsagt bÞr det demokratiske grunnprinsippet om at alle ikke bare skal ha formell stemmerett, men ogsÄ lik, reell stemmerett gjelde alle. "Alle er like for loven" (§98 i grunnloven, fÞrste ledd) gjelder selvsagt valgloven ogsÄ.

Det blir rart Ă„ tilby noen godteri like etter et valg, og sĂ„ kritisere dem i fire Ă„r for Ă„ forsyne seg.  

MiljÞproblematikk har kommet for Ä bli. Hvorfor holder vi MdG nede? MdG er heller ikke et resultat av fragmentering eller ekstremisme, men av en problemstilling som ikke var et tema den gangen vÄr grunnlov og valgordning ble definert: miljÞ og klimaendringer. Hva oppnÄr man ved Ä la partiet fÄ ett mandat i stedet for 6? Mindre fragmentering? Mindre ekstremisme?

MdG har eksistert i 30 Ă„r, og har blitt holdt utenfor Stortinget med valgloven ved flere anledninger. Kanskje det hadde vĂŠrt bra for norsk miljĂž med en talsperson pĂ„ Stortinget i de valgperiodene MdG hadde nok stemmer til Ă„ fĂ„ inn et mandat, men ikke fikk noen. Og nei, MdG kan ikke fĂ„ mer makt i vippeposisjon enn andre partier/politikere med mindre man prĂžver Ă„ lokke dem i regjering ved Ă„ forhandle om regjerings-stĂžtte. Vil man ikke la dem eller andre komme inn i en slik posisjon kan man la vĂŠre Ă„ tilby dem en politisk 'hestehandel'. SmĂ„partier kan selvsagt komme i maktposisjon ved Ă„ lokke dem til Ă„ stĂžtte en regjering om de fĂ„r forsyne seg litt av den politiske 'godteposen': Ă„ fĂ„ innfridd noen av sine krav. Men det blir rart Ă„ tilby noen godteri like etter et valg, og sĂ„ kritisere dem i fire Ă„r for Ă„ forsyne seg.  

Det er blokk-politikk, hestehandel og mangel pÄ samlingsregjeringer som av og til gir smÄpartier for mye makt, eller rettere: problemet er at partiene blir tilbudt slik ekstra makt, og selvsagt vil de benytte seg av den muligheten. InnfÞr samlingsregjeringer (sÄkalte "brede koalisjoner", slik man har i flere andre land) sÄ blir dette problemet borte, eller i hvert fall kraftig redusert.

Partier med en politikk som er svĂŠrt lik MdGs har blitt store i en god del land. Man oppnĂ„r ikke annet – ved Ă„ gi MdG ett mandat i stedet for flere – enn Ă„ hindre dem i Ă„ representere sine velgere. Det er noe man ikke Ăžnsker dersom vi som nasjon vil som nasjon mener at alle skal vĂŠre like for loven - og det vil vi.

Hvis de store partiene vil Þke innflytelsen sin vis a vis smÄpartiene, bÞr de arbeide mer, oppdatere sin politikk, presentere den bedre el.l. - ikke opprettholde lovverk som tar den reelle stemmeretten fra mange av smÄparti-velgerene. Vi bÞr heve oss over ideen om Ä diskriminere politiske minoriteter.

Reelle argumenter i dag?

SÄ - hva er de reelle argumentene for sperregrensen og styringstillegget basert pÄ dagens forhold? Partiene som rammes av dem har, bortsett fra RÞdt, alle eksistert i flere tiÄr, og det mange var skeptiske til med det som vel kan regnes som RÞdts forgjengere er jo forhold som RÞdt ogsÄ tar avstand fra. Kan det vÊre at sperregrensen og styrings-tillegget ble introdusert og opprettholdt av frykt for at norsk politikk skulle infiltreres av Sovjet- eller Kina-vennlige holdninger, eller kanskje til om med nazi-partier?

Dagens grunnlov er sterkt forankret i menneskerettigheter, sÄ partier med en ideologi som er rasistisk, voldelig eller inspirert av ulike former for - eller grader av - diktatur vil jo uansett ikke komme inn pÄ Stortinget. De ville vÊre i konflikt med selve Grunnloven.

Arealtillegget, styringstillegget, sperregrensen, utjevningsmandat-ordningen slik den fungerer nÄ og fylkesinndelingen (slik den fungerer nÄ) bidrar alle til Ä gjÞre Norge til et mindre demokratisk land. Noen partier fÞler kanskje at det er en risiko involvert ved Ä la f. eks. RÞdt eller MdG Ä komme til orde, og bli representert pÄ Stortinget med det antall mandater de bÞr ha. De bÞr ha en like hÞy prosent av mandatene som den prosenten av velgere som stemte pÄ den. Men Þkt grad av sosial/Þkonomisk likhet, og stÞrre hensyn til klima/miljÞ kommer ikke alltid gratis. Dette er nok en av grunnene til at partier som er spesielt opptatt av Ä stÞtte nÊringslivets interessert gjerne ser at visse smÄpartier ikke kommer i maktposisjon.

LĂžsninger

Det er tragisk at vi over 200 Är etter grunnloven ble laget er ikke har fÄtt innfÞrt flertalls-styre i dette landet. Det er fullt mulig Ä kombinere det Ä la et parti fÄ de mandater de har fortjent med Ä ha distriktsmandater i det antall vi vil har fra hvert fylke/valgdistrikt.


Skal vi kalle oss et demokrati og hevde at 'alle er like for loven' eller at alle har reell og lik stemmerett mÄ valgloven endres dramatisk. Vi har ikke nÄdd mÄlet fÞr vi har en valglov som sikrer at den flÞyen som fÄr flest stemmer ogsÄ fÄr flest mandater pÄ Stortinget.