Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    

Snittet for alle meningsmålingene i 2021, så langt, er 41% i samlet oppslutning for Ap og Sp. Om Vedum skal få med seg flertallet av velgerne bak en Sp/Ap-regjering, må dette tallet øke til minst 50%. Senterpartiets snitt i mai-målingene var 16.5%. Klarer Sp å øke den samlede Sp/Ap-oppslutningen med 9% på 100 dager? Og holder det med å øke den samlede Ap/Sp-oppslutningen med 9% – det er jo slett ikke sikkert at de 9 prosentene utelukkende Ap- eller Sp-velgere som vil ha Vedum som statsminister.

Vedum må øke Senterpartiets oppslutning med 9% før mandag 13. september.



Senterparti eller sentraliseringsparti?

Vil Senterpartiet tre en ren Ap/SV-regjering over hodene på et velgerflertall som ikke vil ha en ren Ap/Sp-regjering?

4. juni 2021


Akkurat som det ikke er noen grunn til tildele Sp flere mandater enn de har stemmer til (dette ville være det grunnloven kaller 'usakleg eller mishøveleg forskjellsbehandling' siden det innebærer diskriminering av andre velgere), er det ingen grunn til å sentralisere makt i en Ap/Sp-mindretallsregjering.  


'Senterpartiet overvurderer egen styrke', skriver Geir Ramnefjell i dagens Dagblad. Dette oppslaget er en kommentar til Ramnefjells kommentar. Klikk på faksimilen over for å gå til Dagbladets artikkel.

Først: en (tilsynelatende) avsporing: 40% av ministerpostene i regjeringen – 8 av 20 – er befolket av politikere som har svært liten støtte i befolkningen. KrF har, om vi skal tro på snittet av alle årets meningsmålinger så langt, støtte fra 3,4% av velgerne, men de sitter på 20% av ministerpostene. Venstre har like stor andel av ministerpostene, men har enda lavere oppslutning: 3,0%. Ikke bare det, men regjeringspartiene samlet – KrF, H og V – har støtte fra bare 30,3% av velgerne om man ser på snittet av alle årets målinger, og tallet er enda lavere om man ser på bare de siste 20 målingene (29,5%) eller de siste 5 (27,8%). Nå endrer man selvsagt ikke en regjering eller bytter ut ministre underveis i en regjeringsperiode basert på meningsmålinger. Men man burde i det minste danne en regjering basert på tanken om flertallsstyre; om at regjeringspartiene bør ha støtte, på selve valgdagen, fra flertallet av velgerne. Da regjeringen først ble dannet for snart fire år siden, var den basert på Høyre, FrP og KrF, som ved valget fikk 44,4% oppslutning.

Det er selvsagt ikke noe feil eller udemokratisk over det å la etablerte småpartier få ministerposter.  Det er viktig at vi ikke har et ‘megakrati’ der de største partiene styrer alt.

Dette skal snart handle om Senterpartiet – men først – en tilsynelatende avsporing til.

Norges offentlige maktstruktur er oversiktlig. Folket bestemmer over Stortinget, ved at alle stemmeberettigede i teorien kan være med på å bestemme hvem som skal sitte på Stortinget. ‘I teorien’ – fordi mange stemmer taktisk, og det er ikke mye demokrati over det å stemme på et annet parti enn det man ønsker å representeres av for å i det hele tatt bli tatt hensyn til. I tillegg havner mange under sperregrensen, og mange får effekten av sine stemmesedler helt klart alterert   gjennom valglovens mange overgrep på demokratiske grunnprinsipper.

Klikk på grafen for å se eller laste ned større versjon – eller, om du er på en desktop-PC: gjør vinduet mye bredere. Eller bruk tabellen nederst på denne siden.

Nedenfra-og-opp-politikk? Grafen over viser hvor langt unna Sp er å kunne få til et folkeflertall bak en Sp/Ap-regjering – basert på årets nasjonale meningsmålinger. Vi får anta et parti som er opptatt av grasrota og av desentralisering ikke vil tre en Ap/Sp-regjering over hodene på en velgermasse som ikke har et Sp/Ap-flertall. Er Sp mer opptatt av politikere enn velgere, er de nærmere sitt mål, for da overser man hva velgere vil – i stedet ser hva man kan få av ekstramandater av valgloven, noe både Ap og Sp er flinke til. Men dersom Sp faktisk vil ha en nedenfra-og-opp-maktstruktur, er det jo helt avgjørende hva velgerne vil. Snittet for alle meningsmålingene i 2021 så langt (5. juni) er 41%  i samlet oppslutning for Ap og Sp. Vedum vil få et forklaringsproblem om han skulle klare å få opp Sp på et så høyt nivå at Ap og Sp samlet kan få et mandat-flertall uten tilsvarende velgerflertall uten støtte fra andre rødgrønne  partier, og bruke dette til å holde andre partier utenfor regjeringen. Man ser liksom ikke for seg Vedum si at 'nå blir det ren Ap/Sp-regjering selv om det ikke er flertall blant velgerne for det. Dette med grasrotpolitikk gir vi blaffen i akkurat nå – vi velger å overstyre velgerflertallet fordi vi vil ha mer makt'.


Mer om maktstruktur. I tillegg til at velgerne skal bestemme over Stortinget, bestemmer Stortinget over regjeringen. Dette grunnprinsippet er av massiv betydning, og fungerer bl.a. som et sikkerhetsnett mot at en regjering (eller statsminister) på trumpsk vis skal utvikle seg i diktatorisk retning. Uten Stortingets såkalte instruksjonsrett, som den kalles, kunne vi plutselig sitte med en regjering som bestemmer over Stortinget og dermed over velgerne – et scenario som er spesielt skrekkinngytende i et land med en valglov som vår, som som kjent ofte fører til et slags ‘mindretallsdiktatur’; en Storting og en regjering som allerede på innsettelsesdagen har gjort det hele klart at de er uenige med velgerflertallet, slik vi har sett i Norge mange ganger, sist i 2017. Fløyen som fikk færrest stemmer endte med statsminister og stortingsflertall det året.

Det er selvsagt bred enighet om at Stortinget må ha instruksjonsrett over regjeringen. Alt annet ville være en fallitterklæring for demokratiet. Det finnes allikevel et par politikere i Høyre og FrP som har drevet lobbyvirksomhet for det motsatte prinsipp, som altså massivt ville øke risikoen for ikke bare et regjeringen vil kunne motarbeide folkeviljen i enda større grad enn i dag, men som lett kunne ført til det Donald Trump ble så kjent for da han gjentatte ganger oppførte som som nærmest en konge med sterke diktatoriske tendenser. En av forkjemperne for å avskaffe velgernes makt over Storting og regjering (FrPs Eirik Holmøyvik) havnet til og med i valglovutvalget.

I hvor stor grad er Senterpartiet også et sentraliseringsparti?

Senterpartiet er et desentraliserings-parti, som er utmerket. Men er det bare det? Det er mange måter å sentralisere makt på. En av dem handler om å tildele mye makt til få partier/politikere – i stedet for å favne bredt og i stedet ‘la alle få være med’ – enten det gjelder stemmerett eller viktige avgjørelser som må tas av myndighetene. Alle årene Norge var dominert av et Arbeiderparti som satt alene i regjering selv om de ikke hadde flertall av velgerne  bak seg er et eksempel på at mye makt ble sentralisert hos et parti; et parti som hadde fått til det kunststykke  å få eksempelvis 17 mandater mer enn de hadde stemmer nok til. Valgloven er endret siden den gang: i dag er det Senterpartiet som, dersom de skulle blitt litt større enn de er nå, ville kunne karre til seg flere ekstramandater enn alle de andre partiene. Sistnevnte er faktisk en underdrivelse, siden vi har sett – over en rekke meningsmålinger – at Sp får flere ekstramandater av valgloven enn de andre.

Man ser liksom ikke for seg Vedum si at 'nå blir det ren Ap/Sp-regjering selv om det ikke er flertall blant velgerne for det. Dette med grasrotpolitikk gir vi blaffen i akkurat nå  – vi velger å overstyre velgerflertallet fordi vi vil ha mer makt'.

Valgloven er nemlig  ikke blitt slik den er for å kunne tåle all slags vær, den har stort sett blitt utviklet etter stort påtrykk fra de største partiene, som har vedtatt en valgloven som gavner de største partiene i det politiske landskap de befinner seg i når valgvoven blir endret.  Senterpartiet har sikret seg en løsning som er enda mer fordelaktig Ann Ap sin: de får ekstramandater både takket være styringstillegget/delingstallet, fordi vi bruker fylkesgrenser/valgkrets-grenser slik vi gjør, fordi de ikke er blant de 4-5 partiene som oftest har blitt diskriminert av sperregrensen, og ikke minst som et resultat av noen detaljer rundt innføringen av den såkalte arealfaktoren. Senterpartiet har klart å sentralisere ekstra mye makt til… Senterpartiet. Denne Sp-sentraliseringen vil akselerere om Sp etablerer seg stabilt med litt mer makt/oppslutning enn de har i dag. Sp-sentralisering er og blir feil – ikke bare fordi den krasjer med helt grunnleggende demokratiske prinsipper, men også, rent konkret, fordi ikke bare vil flertallet av norske velgere (83-83%) ikke stemme på Sp – men også fordi over-representasjonen av Sp i landsbruks-valgdistriktene også er i strid med den lokale folkeviljen: et klart flertall i disse distriktene stemmer heller ikke på Sp.

Det er ingen grunn til at Sp bør få et eneste mandat inn på Stortinget mer enn stemmeprosenten tilsier, og det gjelder selv om man opprettholder en form for overrepresentasjon av visse valgkretser: vi må ha en utjevnings-løsning som i så fall gir dem ekstramandater, men hvor dette ikke fører til ekstra mange Senterpartister på Stortinget.

Sp har fått en særstilling i vår valglov, men vil nå sentralisere enda mer makt i sine partikontorer. Vår første regjeringskonstellasjon etter 2017 hadde altså ‘mindretallsstøtte’; 44.4%. Den økte litt da Venstre i januar 2018 kom med i regjering, og dalte kraftig da FrP gikk ut. Få uker etter at Venstre ble med i regjeringen, dalte regjeringspartienes samlede oppslutning på meningsmålingene. Regjeringspartiene hadde støtte fra flertallet av de spurte på alle  ferske måneds-snitt av meningsmålinger da Venstre ble med, men dette endret seg allerede i mars 2018: etter det har ikke de borgerlige partiene hatt støtte fra et velgerflertall en eneste gang. Vi snakker fortsatt om måneds-gjennomsnitt, enkeltmålinger er basert på så få spurte (og enda færre som svarer) at de ikke egner seg som referanse for noe som helst)

2021

Den imaginære Sp/Ap-koalisjonen (som Sp, og bare Sp ønsker) har – ikke en gang ved en eneste enkeltmåling – hatt så stor oppslutning som Krf/FrP/H hadde da de dannet regjering høsten 2017. Sp har riktignok vært over 44-tallet, men bare en gang, og det er snart et halvt år siden. Akkurat som det ikke er noen grunn til å tildele Sp flere mandater enn de har stemmer til (dette ville være det grunnloven kaller “usakleg eller mishøveleg forskjellsbehandling”; diskriminering av andre velgere), er det ingen grunn til å å sentralisere ekstra mye makt i en ren Ap/Sp-regjering.

Ap og Sp er begge kjent for å å ha oppnådd udemokratiske privilegier i valgloven, og det så lenge ut som om Ap hadde trukket det lengst strået – men det er det altså Sp som har gjort. Selv med sin for tiden dalende oppslutning ser vi mange eksempler på at Sp får klart flere ufortjente ekstramandater enn noe annet parti. I tillegg til denne særposisjonen prøver Sp nå å presse til seg noe tilsvarende i vår neste regjering, noe som ville ta Norge i feil retning ved at vi får mindre, og ikke mer mangfold i makteliten.

Dette er og blir feil – og burde trigge mange varsellamper i et parti som profilerer seg som en slags hovedforkjemper mot maktsentralisering.


Se også:

Senterpartiet og valgordningen.

Sp tror på hele Norge. Men ikke på Støre. (Aftenposten).



Bonuslink: Les mer om Dagbladets utmerkede illustratør, 82-åringen Finn Graff her.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet, samlet oppslutning på alle nasjonale meningsmålinger 1. januar - 5. juni 2021 %
2017-valget 37,7
Snitt siste 5 målinger 41,6
Snitt 20 siste målinger 41,0
Gjennomsnitt hele 2021 41,0
Norfakta, KK/Nat 41,1
Norstat NRK/Aft. 41,5
Kantar/TV2 42,2
Ipsos MMI/Db 42,1
Norstat/VL 41,2
Norstat /DN 40,7
Sentio/Nettavisen Amedia 39,9
Opinion Dagsavisen / FriFagbevegelse / Avisenes Nyhetsbyrå 41,9
Respons Analyse /VG 39,8
Norfakta Nat./KK 39,2
Norstat NRK/Aft. 40,6
Kantar/TV2 39,5
Ipsos/Db 41,0
Norstat/VL 43,4
Norstat/NRK 40,4
Sentio NA/Amedia 41,9
Opinion Dagsavisen / FriFagbevegelse / Avisenes Nyhetsbyrå 42,1
Respons Analyse BT/VG 39,4
Norfakta Nat./KK 41,3
Kantar TV2 39,3
Norstat NRK/Aft. 39,9
Ipsos Db 41,0
Norstat VL 24 mars 41,0
Sentio NA/Amedia 42,1
Respons Analyse VG 40,8
Opinion Dagsavisen / FriFagbevegelse / Avisenes Nyhetsbyrå 43,4
Norfakta Nat./KK 42,0
Norstat NRK/Aft. 43,2
Kantar TV2 37,4
Ipsos Dagbladet 38,0
Norstat VL 39,2
Sentio NA/Amedia 39,4
Opinion Dagsavisen / FriFagbevegelse / Avisenes Nyhetsbyrå 43,7
Norfakta Nat./KK 41,0
Respons Analyse VG 41,6
Norstat NRK/Aft. 42,6
Kantar TV2 39,9
Ipsos Dagbladet 41,8
Norstat VL 43,8
Sentio NA./ Ameida 40,9
InFact NA/Amedia 38,9
Opinion Dagsavisen / FriFagbevegelse / Avisenes Nyhetsbyrå 39,1
Kantar TV2 44,1
Norfakta Nat./KK 40,1
Respons Analyse VG 39,7
Norstat NRK/Aft. 41,4