↑ Bildetekst: Her snakker høyrevelgere om å holde seg for nesen og stemme Venstre. Går det galt for venstresiden den 13. september, kan noen av de mest miljø- og sosial rettferdighets-orienterte blant (potensielle) SV- og Ap-velgerne måtte påta seg hovedansvaret. Drøy påstand, kanskje – men les videre.

Regnestykket ingen snakker om kan endre Norge, skrote fenomenet ‘rødgrønt’ slik vi kjenner det – og gi Senterpartiet veldig mye makt selv med redusert oppslutning. Men det finnes en løsning.

MDG var over sperregrensen flere ganger før valgdagen i 2017 også: de var over den på 10 av de 12 siste målingene, men havnet på 3.2%, sikkert takket være oppfordringen om å stemme taktisk på SV for å være ‘på den sikre siden’ og stoppe FrP – samt en generell, selvutslettende angst for å ikke komme over sperregrensen. De ligger mye bedre an i år slik det ser ut nå, og faren for å havne under sperregrensen er jo ikke et argument for å ikke stemme på sitt favoritt-småpari, det er et sterkt argument for å gjøre det. Om de med sympati for V, KRF, R eller MDG stemmer taktisk på større partier for å sikre seg litt kortvarig, redusert makt, kommer de etterhvert til å forsvinne. Mer om hva som skjedde i 2017 senere. 

Over: faksimile fra Aftenposten (2017)

Kombinasjonen av MDG og R sitt sperregrensedilemma, kombinert med Senterpartiets nye hodepine  – at oppturen har snudd – er en potensielt tikkende bombe. 

Basert på snittet av de 5 siste meningsmålingene som utgangspunkt, vil det gå bra for alle de fem rødgrønne:

Scenario 1
Ap 46 mandater
Sp 22 mandater
SV 15 mandater
MDG 11 mandater
Rødt 10 mandater
SUM: 104 mandater

Kommer både KrF og V over sperregrensen, noe de tradisjonelt får taktisk stemmer fra Høyrevelgere for å få til, mens R og MDG havner like under sperregrensen (slik de egentlig alltid har gjort men slett ikke ser ut til å gjøre nå), vil mye endre seg:

Scenario 2
Ap 50 mandater (!)
Sp 24 mandater
SV 17 mandater
MDG 2 mandater
Rødt 2 mandater
SUM:  95 mandater

Det ser fortsatt bra ut for de rødgrønne, ikke sant? Vel – nei, ikke helt, av flere grunner. Den ene er at Sp går til valg på en ren Ap/SV-regjering, som kun gir 74 mandater. Senterpartiet tør ikke – og kan ikke – konvertere til å bli et borgerlig parti like etter valget. Men de kan ta andre og langt mer finurlige og legitime grep: enten erklære seg blokkuavhengige, og gjøre som FrP gjorde – eller å enten etterhvert gå ut av regjeringen eller å erklære at de gikk til valg på en løsning de ikke fikk, og nullstille seg – som i praksis betyr at de ikke blir ‘borgerlige’, men heller ikke regner seg som rødgrønne. De kan nok også se for seg ulike typer drama som kan legitimere dette, som mistillitsforslag, kabinettspørsmål eller generelle mindretallsregjerings-gnisninger. 

Faksimile fra Aftenposten

Scenario 2, uten Senterpartiets 24 mandater, blir redusert til bare 71 mandater, mot de fire borgerliges 73. Plutselig er de borgerlige fire største fløy, Sp har gjort alvor av drømmen om å bli frittgående, og blir den største vippepartiet i Norgeshistorien. De kan avgjøre en rekke avstemninger på Stortinget. De får ikke sitte i regjering, men det er bedre å ikke gjøre det – g få utrettet mye – enn å sitte i regjering og bli nødt til å stemme mot sitt eget partiprogram på viktige områder, eller å bli nektet å stemme med høyresiden i de tilfellene de ønsker det. 

Nå finnes det mange ulike varianter av Scenario 2, men refrenget er at vi har ingen garanti mot at Sp ikke vil gå tilbake til sine borgerlige røtter. De er omtrent like skeptiske til R, MDG og SV som de borgerlige er, og kan gå langt for å redusere  deres makt. Det er mange som ser at MDG/R/SV-faktoren øker, og ditto mange som tenker høyt om hvordan de kan hindre deres velgere å få innflytelse – en totalt anti-demokratisk tilnærming på problemet, men det er mange som ikke er så opptatt av at alle skal ha medbestemmelsesrett. 

Faksimile fra minvervanett.no

En tidligere nevnt løsning på alt dette, dersom man tenker generell venstreside, miljø/klima og sosial rettferd er å stemme på et annet av de fem rødgrønne partiene enn Sp – noe de siste målingene muligens antyder at mange allerede vil gjøre. 

Den andre løsning innebærer er vanskeligere å svelge, for den handler om å lære av høyresiden. De vet nemlig, gjennom lang erfaring, grundige analyser, interne tips om taktisk stemming og en ekstrem mengde bergerninger og bakgrunnstall at de kan vinne mye på å stemme taktisk på sine enge småpartier. De har lang erfaring med å 'holde seg for nesen og stemme Venstre’. Mange på høyresiden vil nok gjøre det denne gangen også, for mange av dem er mer opptatt av av borgerlig seier enn av forskjellen på Venstre og Høyre. Årsaken? Noen få stemmer til Venstre kan gi de borgerlige minst seks mandater til, mens noen få stemmer til Høyre vil gi dem et et borgerlig mandat til. Få velgere kan plutselig få mye makt.

Her har venstresiden/miljøsiden i SV en stor mulighet om de vil sikre seg mot det som kan bli et ganske reelt skrekkscenario for venstresiden: det at Sp tar til fornuften og ser alle fordelene ved å bli frittgående. De har  mye å tjene på det, og tilsvarende mye å tape på sin nåværende strategi, hvor de nærmest får mange av sine allierte mot seg ved å ville holde SV og de andre små ute – kombinert med å unngå å svare på det viktigste spørsmålet ved årets valg: Vil Sp faktisk si å nei støtte en regjering med SV om 20 dager?  

Er grunnen til at de ikke vil avsløre et eventuelt ja til det spørsmålet å opprettholde en fortsatt stor (om enn noe redusert) oppslutning slik at de får en mektig mandatgruppe uansett valgutfall? Mest sannsynlig er det viktigste for Sp, uansett regjeringskabal, å få så mange stemmer som overhodet mulig. 

Potensielle SV-velgere som også har sans for R/MDG kan utrette mye dersom de stemmer enten MDG eller R i stedet for SV, som jo er langt over sperregrensen. Og – enda viktigere: potensielle Ap-velgere som også vurderer SV, R eller MDG har også mye mer å vinne på å vippe 6 mandater inn for enten R eller MDG enn å hjelpe Ap eller SV til å få et mandat til.  

Forøvrig: Det er stor grunn til å anta at både MDG og R havner over sperregrensen – de vil gjøre det, med mindre mange nok av disse velgerne ombestemmer seg og stemmer selvutslettende taktisk på SV eller Ap i siste liten.