35 oppslag om

SPERREGRENSEN


Valgforsker Anders Todal Jensen:

- Virkningen av Ä falle under sperregrensen eller bare klare noen fÄ eller ett distriktsmandat er voldsom

"I USA vant republikaneren Donald Trump en soleklar seier i presidentvalget i 2016 selv om han fikk 2,8 millioner fĂŠrre stemmer enn demokraten Hillary Clinton. NĂ„ viser resultatet etter stortingsvalget her hjemme mandag det samme."

Siden man ikke kan forutse hvordan sperregrensen og den geografiske filtreringen av politisk makt vil slÄ ut, er det at Venstre fikk 8 mandater og kom i regjering med fÊrre stemmer enn enn RÞdt/MdG enda et eksempel pÄ bl.a. tilfeldighetens makt. Venstre fikk 8 mandater, MdG/RÞdt fikk 2 tilsammen. Historisk sett har Venstre ogsÄ mistet mandater pga sperregrensen.

"Virkningen av Ä falle under sperregrensen eller bare klare noen fÄ eller ett distriktsmandat er voldsom, sier valgforsker Anders Todal Jenssen til NRK."

3% er en for hĂžy sperregrense for Norge

EuroparÄdets innspill om at en sperregrense pÄ over 3% vil vÊre skadelig for demokratiet er misvisende

"In well-established democracies, there should be no thresholds higher than 3 % during the parliamentary elections. It should thus be possible to express av maximum number of opinions. Excluding numerous groups of people from the right to be represented is detrimental to a democratic system."

GÄ til EuroparÄdets innspill om at en sperregrense pÄ over 3% vil vÊre skadelig for demokratiet er misvisende

De fire 'sperregrensene'

Oppdatert 20.mars 2021

Årsaken til mange av problemene med valgloven er enkel Ă„ forklare. Loven ‘antar' at velgere, dersom vi ikke fĂ„r inn den representanten vi stemte pĂ„ i vĂ„rt omrĂ„de, heller vil ha en annen person fra samme omrĂ„de – selv om hun/han kommer fra et annet parti – enn et mandat fra det partiet vi stemte pĂ„ som bor et annet sted.


‱ De  store partiene har rett og slett vedtatt diskriminering av andre, mindre partier  â€ąÂ NĂ„r 14 av 19 utjevningsmandater i 2017 gikk til partier som endte opp med flere mandater enn stemmetallet tilsier at de skulle fĂ„, er dette det motsatte av utjevning ‱ Det stĂžrste hinderet for et godt valgresultat er selve valgloven, som jo har vakt internasjonal oppmerksomhet flere ganger pĂ„ grunn av mangel pĂ„ proporsjonalitet og det faktum at alle stemmer ikke er like mye verdt (bl.a. basert pĂ„ hvilket parti man stemmer pĂ„ og hvor i landet man bor) ‱ Tommelfinger-regel nummer Ă©n burde vĂŠre at ingen fylker med fĂ„ mandater noen gang blir representert av et parti som var blant de som fikk fĂŠrrest stemmer i sitt distrikt


I Norge har vi en sperregrense pÄ 4% i forbindelse med utjevningsmandatene. FÄr man 3.999% av stemmene kan man risikere Ä fÄ kun ett mandat, men fÄr man 4% kan man fÄ f. eks. 7, takket vÊre en enkelt velger - noe som i seg selv dokumenterer hvor lite god denne ordningen er. Den personen som leverer stemmen som vipper tallet opp til 4% har altsÄ en effekt tilsvarende det som skal til for Ä fÄ inn 6 mandater ekstra. Hvor mange stemmer mÄ til for Ä fÄ inn ett mandat? Det varierer. For MDG var det ved siste valg cirka 95000, fordi de ikke kom over sperregrensen. Ved 2021-valget kan Venstre og/eller KrF risikere samme skjebne. Venstre har faktisk opplevd Ä ikke fÄ inn ett eneste mandat selv om de fikk 3.2% av stemmene.


GĂ„ til (en oppdatert versjon av)  De fire sperregrensene


Kun halvparten av EU-landene benytter sperregrense (‘electoral threshold’) under EU-parlamentsvalget. Tyskland ble dĂžmt til Ă„ fjerne sin, siden den var i strid med grunnloven.

Note: This infographic shows the situation based on information supplied to the authors by national sources up to 1 April 2019. It is updated periodically, as the rules in individual Member States are confirmed in the run-up to the 2019 elections. For any questions on voting rights in specific individual cases, please refer to the relevant Member State authorities.

Grafikken over viser sperregrensen ved valg til EU-parlamentet i ulike land. Kun halvparten av landene har sperregrense i disse valgene. Tyskland hadde det, men dette fĂžrte til et sĂžksmĂ„l, og i likhet med en lignende sak i Sveits for noen Ă„r siden, ble myndighetene dĂžmt til Ă„ gjĂžre om pĂ„ en valgordning. Vi skal ikke lage noen stor sak av dette, fordi dette ikke er noe tema for Norge siden vi ikke er EU-medlemmer – men skal allikevel spandere pĂ„ oss et retorisk spĂžrsmĂ„l: Hvis det Ă„ ikke holde smĂ„partier nede fĂžrer til sĂ„ mange problemer som enkelte hevder, hvorfor er det da sĂ„ mange EU -land som velger Ă„ ikke ha sperregrense ved disse valgene?

HĂžyesteretts begrunnelse mot denne sperregrensen i 2014 var at den var i konflikt med grunnloven.

Les mer om dommen fra  Tyskland her:

Germany’s top court annuls 3% threshold for EU election

Les mer om dommen fra Sveits her.

Se ogsÄ:

"In well-established democracies, there should be no thresholds higher than 3 % during the parliamentary elections. It should thus be possible to express av maximum number of opinions. Excluding numerous groups of people from the right to be represented is detrimental to a democratic system" (EuroparÄdet)

Morgenbladet om sperregrensen:

"...ikke rimelig at de etablerte partiene kan vedta regler som halverer stemme-innflytelsen til en hel fjerdedel av velgerne"

"Sperregrensen er begrunnet i behovet for trygg styring. Parlamenter kan stivne i et kaos av smĂ„partier, og man vil jo nĂždig bli et kaotisk u-land uten sperregrense, som Nederland. Men politikken kan sannelig ogsĂ„ stivne i idĂ©tĂžrken hos de store partiene. Partilederdebatten mandag kveld var et godt eksempel pĂ„ dette. De flammende appellene, de nye ideene og utfordringene flagret fra smĂ„partiene, men Arbeiderpartiets Jonas Gahr StĂžre og HĂžyres Erna Solberg viftet dem vekk som fluer. Om disse to fikk velge, skal valgkampen vĂŠre et oppgjĂžr mellom sluggerne, full av «debatter» om antallet nye jobber, resultatene i skolen, formuen i oljefondet, og om antall ufĂžre har gĂ„tt Ăžrlite opp eller ned «pĂ„ deres vakt», som om de var allmektige diktatorer. Tre prosent av stemmene er mange mennesker. Det er, for eksempel, flere enn alle velgere i Nord-TrĂžndelag. Et parti som fĂ„r sĂ„pass mange stemmer bĂžr vĂŠre representert pĂ„ tinget – med tre prosent av mandatene. Det skulle bare mangle. "

Mer her: Fjern sperregrensen

Hvis fire partier havner rett under sperregrensen, kan nĂŠrmere en halv million stemmer bli avgitt uten at disse stemmene resulterer i et eneste mandat ‱ De fire 'sperregrensene' ‱ Det er umulig Ă„ sikre grunnlovens 'Alle er like for loven' om man ikke fjerner sperregrensen helt ‱ Sperregrensen skiller ikke mellom smĂ„partier og nye partier - men det bĂžr den ‱ BĂžr FrP revurdere sitt syn pĂ„ sperregrensen? ‱ Brasil har ingen sperregrense  â€ą Virkningen av Ă„ falle under sperregrensen eller bare klare noen fĂ„ eller ett distriktsmandat er voldsom ‱ Sperregrensen introduserer enda et usikkerhetsmoment, og tilfeldighetene fĂ„r mer makt: Taktisk stemming ‱ Venstre: sperregrensen diskriminerer et parti som hverken er nytt, ekstremistisk eller et resultat av fraksjonering ‱ "...urimelige og tilfeldige utslag" ‱ – Et titalls stemmer i Oppland kan bli avgjĂžrende for regjeringsskiftet ‱ "...ikke rimelig at de etablerte partiene kan vedta regler som halverer stemme-innflytelsen til en hel fjerdedel av velgerne" ‱ EuroparĂ„det: "Maksimum 3% sperregrense" ‱ Seks av partiene vaker under sperregrensen. Sperregrensen mĂ„ gĂ„ ‱ Danmark: 40 utjevningsmandater og 2% sperregrense ‱ Det er alvorlig at et regjeringsparti vil skvise ut konkurrenter ved Ă„ endre loven ‱ Sett sperregrensen, se hvilket flertall du fĂ„r ‱ 19% av velgerne under sperregrensen ‱ RĂždt og MDG fikk tilsammen omtrent 40.000 flere stemmer enn Venstre. Likevel fĂ„r regjerings-stĂžttepartiet Ă„tte stortingsrepresentanter, mens de to andre bare fĂ„r Ă©n hver ‱ MDG fikk Ă©n representant for sine 94.000 stemmer. KrF fikk 123.000 stemmer og Ă„tte pĂ„ stortinget ‱ Halvard Bakke (Ap): Hvis  RĂždt ikke oppnĂ„r fire prosent ved valget, blir deres stemmer fordelt til bl.a. HĂžyre og FrP ‱ SmĂ„partiene som byttedyr ved et vannhull pĂ„ savannen. Hvem av dem er det som blir slukt av sperregrensen?

valglovutvalgets leder bekrefter at alle stemmer ikke teller like mye i norge - selv om de burde gjĂžre det

FAKSIMILE FRA DAGSAVISEN

– En stemme bþr telle like mye uansett hvor den er avgitt. Og slik er det jo ikke i Norge, sier Rþhnebék

Norge har noe Ă„ lĂŠre av Danmark. Danmark har hatt 2% sperregrense i mange Ă„r, har hĂžy valgdeltagelse, og en mye mer rettferdig fordeling av mandater enn vi har her.

Ser lederen for valglovutvalget faktisk pĂ„ Danmark pĂ„ dette kartet? Det bĂžr han, for der har de jo fĂ„tt til en god del av det vi fortsatt tror er vanskelig her. Der teller nemlig hver stemme omtrent like mye. Dette henger sammen med deres sperregrense pĂ„ 2%. Selv om enhver sperregrense fullstendig kan forskyve balansenmellom flĂžyene, er nemlig 2% en klart bedre grense enn 2,5% eller 3%. GrĂžnland fĂ„r heller ikke arealtillegg. Hvis sperregrensen opprettholdes, og meningen er Ă„ holde nye partier nede, bĂžr dette defineres i loven - det finnes ikke grunnlag for Ă„ diskriminere de etablere smĂ„partiene (KrF, V, R, SV og MdG) i Norge. Ved Ă„ diskriminere disse partiene ender vi ofte med at ‘feil’ flĂžy vinner valget. Dette rammer velgere som har stemt pĂ„ partier som Ap, HĂžyre og Senterpartiet ogsĂ„ – selvsagt fordi deres flĂžy kan tape, selv om den fĂ„r flest stemmer. Mindretallet vinner valget kanskje nettopp fordi et eller flere av smĂ„partiene som stĂžttet dem kom under sperregrensen. Eller mistet et mandat pĂ„ grunn av styringstillegget, pĂ„ grunn av arealfaktoren – eller fordi grensene mellom fylker/valgkretser er plassert der de er.

Les mer >>>

Styringstillegget er IKKE et styringstillegg, det er en sperregrense

19. AUGUST 2020

Vi har tidligere skrevet at vi i Norge har 4-5 ‘sperregrenser’. Arealfaktoren fĂžrer ikke bare til flere mandater til noen av distriktene, men den fĂžrer til flere Senterparti-mandater, siden det ikke foretas en nasjonal utjevning som sĂžrger for at vi ender opp med en proporsjonal parti-fordeling pĂ„ landsbasis. Ekstramandater til visse partier – eller distrikter – innebĂŠrer alltid fĂŠrre mandater til andre partier/distrikter. Arealfaktoren gjĂžr at velgere i flere folkerike fylker – og partiene der – fĂ„r redusert  oppslutning. Fylkesgrensene gjĂžr det mye lettere for de store partiene Ă„ fĂ„ distriktsmandater, fordi det selvsagt er vanskelig for smĂ„partiene Ă„ fĂ„ inn nok distriktsmandater nĂ„r antallet mandater fra hvert valgdistrikt er begrenset - sammenlignet med en annen og bedre lĂžsning med 169 mandater totalt. Utjevningsmandat-ordningen retter ikke opp dette; den utjevner bare  â€˜oppover’ (gir ekstramandater)m den reduserer ikke nĂ„r den ser et for hĂžyt mandatantall.


Siden ett mandat fra hvert fylke er reservert til utjevning, blir det ogsÄ vanskeligere for smÄpartiene Ä fÄ mandat der; totalantallet mandater blir jo lavere siden ett av dem er holdt av til noe annet enn Ä vÊre distriktsmandat. Dermed skaper utjevningsmandat-ordningen ogsÄ diskriminering, spesielt av de fem smÄ partiene.


NĂ„ er hverken fylkesgrense kombinert med mangel pĂ„ nasjonal utjevning, arealfaktoren eller utjevningsmandat-ordningen strengt tatt ‘sperregrenser’ – men de har en lignende funksjon. Det sĂ„kalte styringstillegget er imidlertid noe for seg selv; en uintelligent* liten skapning som ikke vet hva den gjĂžr – eller rettere; beregningen av styringstillegget ‘vet ikke’ hvem som skal ende opp i regjering. Det er slett ikke sikkert at det stĂžrste partiet skal i regjering, men beregningen av styringstillegget tar kun hensyn til oppslutningen til et parti; ikke til om partiet skal et regjering eller stortingsflertall. Styringstillegget er en sperregrense.


GÅ TIL ARTIKKEL OG TABELLER>>>


Fjern sperregrensen

(Fra Morgenbladet, 2017)

Morgenbladets leder: Fjern sperregrensen

– Mens nye bedrifter fĂ„r statssubsidier, blir nykomlinger og smĂ„fisk i politikken straffet hardt.

"Nye ideer kommer naturligvis ofte fra miljĂžer utenfor de organisasjonene som lever av gĂ„rsdagens ideer. I forskningsprosjektet «The State of Norwegian Entrepreneurship», ledet av Torgeir Reve, finner forskerne at det er de unge, smĂ„ bedriftene som skaper flesteparten av de nye jobbene. Men i Ă©n bransje er politikerne skeptiske til grĂŒndere: i politikken. Der er partiene selv markedsledere, og anser det som riktig Ă„ la seg skjerme fra konkurransen med styringstillegg og sperregrense.

Mens nye bedrifter fĂ„r statssubsidier, blir nykomlinger og smĂ„fisk i politikken straffet hardt. PĂ„ en meningsmĂ„ling denne uken var det fem partier som hadde sperregrensen innenfor feilmarginene: RĂždt, SV, MDG, KrF og Venstre. Om alle disse havner rett under, er det en femtedel av velgermassen. Om det skjer, fĂ„r de noen distriktsmandater, og ender opp med omlag seks prosent av setene i Stortinget. Tre fjerdedeler av velgerne stemmer pĂ„ ett av de fire store partiene – og fĂ„r i sĂ„ fall 94 prosent av mandatene."

Vi har ikke for mange partier

(FRA FINANSAVISEN.NO)

Nei, FrP, vi har ikke for mange partier

ï»żMen dere fĂžler kanskje at noen av de etablerte smĂ„partiene kan komme til Ă„ fĂ„ litt vel mange mandater pĂ„ Stortinget?

I Frankrike er 16 partier representert i nasjonalforsamlingen. I Spania er det 19. Belgia har 12. Nederland har 13 (uten sperregrense). Italia har 12. Portugal har 9 partier. Finland har 10. Danmark har 10 partier i Folketinget (de pleier riktignok Ă„ ha 8-9 partier der, selv med sin sperregrense pĂ„ 2%). Endelig – et land som har fĂŠrre partier enn oss: Sverige. De har 8 partier i Riksdagen – vi har 9 pĂ„ Stortinget. Men hvorfor skal vi bruke Sverige som mal?

Noen fĂ„ mener at vi har for mange politiske partier pĂ„ Stortinget – og at man derfor mĂ„ Ăžke sperregrensen slik at vi fĂ„r fĂŠrre. Men om vi sĂ„ hadde fjernet hele sperregrensen og erstattet den med en naturlig sperregrense, ville de samme partiene som vi har i dag sittet pĂ„ Stortinget.

Forskjellen ville da vÊrt at noen av de minste ville fÄ flere mandater enn de har i dag. Er det kanskje nettopp det FrP er bekymret for?

LES MER>>>

12. MAI 2020

Fylkesgrensene er ogsÄ sperregrenser

Alle forstĂ„r at sperregrensen hindrer visse politikere og grupperinger i Ă„ fĂ„ samme grad av medbestemmelsesrett som andre. Mange er ogsĂ„ opptatt av at arealfaktoren mĂ„ fjernes og/eller erstattes av noen annet, fordi de i dag fungerer sterkt diskriminerende overfor de fleste velgerne. At styringstillegget, som tar mandater fra smĂ„partiene og gir til de store ogsĂ„ fungerer som en ‘sperregrense’ for de smĂ„ partiene er ogsĂ„ innlysende. Men fylkes/regions-grensene er en av vĂ„re viktigste sperregrenser. De fungerer slik at det blir vanskelig Ă„ fĂ„ distriktsmandater for mange av partiene, og dette er en svĂŠrt viktig hindring, ettersom styringstillegget og sperregrensen ikke gjelder distriktsmandatene. Det mest anti-demokratiske utspillet som vel har kommet i valglov-sammenheng er forslaget om at sperregrensen skal gjelde for distriktsmandatene ogsĂ„ – men det lar vi ligge akkurat nĂ„.


Det er skrevet lite om graden av ‘hindring’ som er bakt inn i vĂ„r mĂ„te Ă„ benytte regions/fylkesgrensene pĂ„. Problemet handler selvsagt om at det for mange partier er vanskelig Ă„ bli representert i distriktene: hvert fylke har fĂ„tt tildelt et begrenset antall mandater, og selv med en ellers god valgordning vil dette gjĂžre enorme utslag pĂ„ mandatfordelingen. Om man ser pĂ„ den tidligere ordningen med 19 fylker, viser det seg at selv med en ellers god valgordning vil det i sĂ„ mange som 14 av de 19 fylkene kun vĂŠre maksimum 4 av vĂ„re 9 ‘hovedpartier’ (de som er inne pĂ„ Stortinget i dag) som fĂ„r mandater.


Hva om vi fjernet alle de ovennevnte hindrene, og beregnet en mandatfordeling basert pÄ at de geografiske grensene skulle opprettholdes, med eller uten utjevningsmandater? Det mest nyttige er kanskje Ä se hvordan dette ville fungert ogsÄ uten bruk av utjevningsmandater, bÄde fordi vÄr utjevningsmandat-ordning jo fungerer som en vert for de andre skjevhetene, men ogsÄ fordi utjevningsmandatene gjerne gÄr til partier som allerede har fÄtt innvilget flere mandater enn de har stemmer til (takket vÊre andre ordninger enn selve utjevningsmandat-ordningen).

Les mer om fylkesgrenser og sperregrenser>>>

FrP, individets frihet og sperregrensen

Faksimilen fra Dagen.no er fra 2013.

BÞr FrP revurdere sitt syn pÄ sperregrensen?

FrP ville avvikle sperregrensen helt (da de var under sperregrensen) til Ă„ Ăžke redusere den til 3% (pĂ„ 90-tallet) til Ă„ ville Ăžke den 5% (i 2010). Stortinget avviste alle disse forslagene.  Siden har det vĂŠrt ulike FrP'ere som har foreslĂ„tt 5-6% for Ă„ bli kvitt smĂ„partiene, og enkelte har snakket om 8%. HĂžyres KĂ„re Willoch har ogsĂ„ snakket om at han vil ha fĂŠrre partier, som jo ogsĂ„ er i konflikt med grunnleggende demokratiske grunnprinsipper. Hvordan kan medlemmer av partier som mener Ă„ vĂŠre over snittet interessert i individets frihet mene at de har retten til Ă„ hindre politiske minoriteter Ă„ blir rimelig representert pĂ„ Stortinget, samtidig som de opprettholder ordninger som gjĂžr at de selv fĂ„r flere mandater enn valgresultatet tilsier?

At sentrale politikere pĂ„ den blĂ„ siden vil Ăžke sperregrensen har blitt kommentert flere ganger – nettopp fordi de sĂ„ ofte forfekter individets frihet. Det er besynderlig at de som har historisk vĂŠrt mest opptatt av Ă„ bebreide venstresiden for Ă„ sympatisere med autoritĂŠre regimer som Sovjet og Kina (noe begge vĂ„re sosialistiske partier tar klart avstand fra i dag) faktisk ofte er de samme som gjĂžr nettopp det samme de misliker autoritĂŠre regimer for: Ă„ "kneble opposisjonen" – ved Ă„  fjerne eller kraftig redusere retten til Ă„ pĂ„virke hvordan landet skal styres, med den reduserte grad av viktig ytringsfrihet det medfĂžrer.

Ytringsfrihet

For det er jo ingen 'ytringsfrihet' som er viktigere enn Ä ha et rimelig antall representanter snakke for sin sak pÄ Stortinget - med all den mediadekning, fokus, millioner i Þkonomisk stÞtte osv. det medfÞrer. Men nok om det - inntil videre fÄr man bare forholde seg til det faktum at vi har politiske partier som vil hindre andre Ä komme i maktposisjon slik at de lettere kan fÄ gjennomslag for sine egne synspunkter, under dekke av Ä trenge ekstrahjelp for Ä bli 'handlekraftige'. Dette med styringsdyktighet/handlekraft en gammel myte som ser ut til Ä vÊre vanskelig Ä slÄ hull pÄ, selv om de fleste vel ser at mye av styringstillegget gÄr til den flÞyen som ikke egentlig burde styre landet/ikke fikk de fleste stemmene.

Grafen over er basert pĂ„ kommunevalg-resultatene fra 1991 samt siste meningsmĂ„ling i skrivende stund (NRK/Aftenposten,13/8-19) I Stortings-mĂ„lingene gjĂžr de det bedre, men det har vĂŠrt en nedadgĂ„ende kurve der og, og det gĂ„r brattere nedover enn det pleier.  

NÄ handler denne nettsiden primÊrt om Stortingsvalg, men siden det snart er kommunevalg og de fleste nok har lagt merke til at det ikke gÄr sÄ bra for FrP i meningsmÄlinger, er det jo nÊrliggende Ä tenke at det kanskje kan pÄvirke FrPs syn pÄ sperregrensen. Hvis kurven i grafen over skulle vÊre representativ for FrPs utvikling i tiden som kommer, vil de jo definitivt havne under sperregrensen pÄ 8% som enkelte har foreslÄtt, men kanskje ogsÄ under en grense pÄ 6 eller 5%, kanskje til og med under en grense pÄ 4% om et par Är.


Det ironiske er at et lovforslag som har stĂžtte i det nĂ„vĂŠrende, 'blĂ„' Storting – men ikke i velgerflertallet –  kan kan stoppes av et pĂ„fĂžlgende, rĂždgrĂžnt Storting som kanskje heller ikke har stĂžtte fra flertallet av velgerne.

Egentinteresse

Det er mange som mener at partiene – nĂ„r de skal definere sitt syn pĂ„ sperregrensen – tar sine avgjĂžrelser basert pĂ„ hvordan de selv vil komme ut av situasjonen. Det har til og med blitt foreslĂ„tt, fra hĂžyresiden, at det beste ville vĂŠrt om bare velgerne som er enig med de fire stĂžrste partiene skal ha reell/lik grad av stemmerett, og dermed ha muligheten til Ă„ stemme pĂ„ sitt parti og se at det fĂžrer til at de fĂ„r den representasjonen de skal ha pĂ„ Stortinget.

Ved Stortingsvalg-galluper stĂ„r som regel venstresiden + Sp og MdG mye sterkere enn hĂžyresiden. NĂ„ finnes det folk bĂ„de i V og KrF som heller vil samarbeide med de rĂždgrĂžnne enn med H og FrP, og om en endring skulle skje her, ligger selvsagt FrP og H veldig dĂ„rlig an. Et av de beste trekkene Ap antakelig kunne ha gjort ville vĂŠre Ă„ invitere til en bred regjerings-koalisjon hvor alle partiene bortsett fra H og FrP blir invitert. Men det aller beste trekket bĂ„de Ap og H kan gjĂžre er Ă„ invitere til et samlingsregjering hvor begge flĂžyer er godt representert. Det av de to store partiene som gjĂžr det vil antakelig hĂžste mye stĂžtte og fĂ„ ekstrastemmer bare fordi de inviterer alle til Ă„ delta i styringen av landet, evt med en sperregrense som kun gjelder regjeringsdeltakelse (men ikke stortingsdeltagelse). Med alle (eller de aller fleste) partiene i regjering vil motivet for Ă„ felle regjeringen selvsagt ogsĂ„ reduseres - noe som vil bidra til Ăžkt stabilitet.  

Med 7.5% pÄ ny mÄling: Vil disse FrP-politikerne fremdeles ha en sperregrense pÄ 8%?

Vi har en valgordning som i realiteten nĂŠrmest kunne vĂŠrt designet for Ă„ skape ustabilitet og la tilfeldigheter, flaks og taktisk stemming avgjĂžre valget. Valgloven er full av underfundigheter som fĂžrer til uĂžnskede resultater –  utover den helt klare negative sideeffekten at man tillater tilfeldigheter Ă„ avgjĂžre hvem som ender i regjering.

Ustabilitet  

Vi ser hele tiden at overgangen fra Ă„ fĂ„ inn kun et mandat pĂ„ Stortinget til Ă„ fĂ„ inn 8 er veldig bratt. Det betyr at smĂ„partier som R, KrF, MdG, V og SV lett vil kunne gĂ„ fra Ă„ omtrent ikke ha innflytelse til Ă„ ha ganske mye makt, som som selvsagt fĂžrer til ustabilitet fra den ene regjeringen til neste, ettersom endringene i maktapparatet er mye mer dramatisk enn enringen i velgeroppslutning. Sperregrensen er en drama queen. Det blir ekstra ille fordi det at noen kommer over sperregrensen automatisk gjĂžr det vanskeligere for andre Ă„ komme over den.  I mange Ă„r har det vĂŠrt partier som RĂždt, MdG og SV som har tapt pĂ„ dette, men for Ăžyeblikket ser det ut som om  MdG, RĂždt og SV ligger godt an i forhold til sperregrensa, mens KrF og Venstre lett kunne tape stort pĂ„ valgordningen ved neste Stortingsvalg. Bare litt fĂŠrre stemmer enn i 2017, og de vil kunne tape 12-14 mandater ved neste valg.

Om en sak er under behandling rett fĂžr et valg, og skal viderebehandles i neste Stortingsperiode, vil partifordelingen pĂ„ tinget selvsagt vĂŠre mye mer dramatisk endret enn endringen blant velgerne tilsier. En blĂ„, sittende regjering kan lett komme til Ă„ foreslĂ„ en lovendring som har flertall i det sittende Storting men ikke blant flertallet av velgerne. Det ironiske er et et lovforslag som har stĂžtte i det nĂ„vĂŠrende, 'blĂ„' Storting, men ikke i folket,  kan kan stoppes av et pĂ„fĂžlgende, rĂždgrĂžnt Storting som kanskje heller ikke har stĂžtte fra flertallet av velgerne. Dette er en parodi pĂ„ demokrati.

Mangel pÄ intelligente lÞsninger

Valgloven fĂžrer til en rekke absurditeter som lett kan unngĂ„s. Om partiene som snakker varmt og frihet og demokrati ville innfĂžre reelt demokrati/flertallsstyre i Norge, ville vi hatt det allerede.  Den eneste mĂ„ten Ă„ oppnĂ„ dette pĂ„ er Ă„ innfĂžre flertallsstyre, noe som hverken er urealistisk eller ekstremt i et land som regner som som demokratisk.

LĂžsningen er Ă„ begynne med Ă„ avskaffe styringstillegget, den nĂ„vĂŠrende arealfaktoren og sperregrensen. Den eneste reelle mĂ„leenheten vi har for Ă„ se om valgordningen fungerer sĂ„ demokratisk som den kan gjĂžre, er Ă„ se om utfallet av valget fĂžrer til at den flĂžyen som fikk flest stemmer blant velgerne ogsĂ„ har flest representanter pĂ„ tinget. Er ikke dette tilfelle, finnes det kun en medisin: Ă„ endre valgloven slik at vi fĂ„r en helt proporsjonal representasjon av velgernes partipreferanser pĂ„ tinget. Dette er enkelt Ă„ gjennomfĂžre – til og med pĂ„ detaljnivĂ„. Den stĂžrste motstanden mot reell og stemmerett for alle ser ut til Ă„ vĂŠre FrPs Ăžnske omen hĂžyere sperregrense – en lĂžsning som i praksis vil fungere som slags sensur (man sensurer hvem som har retten til Ă„ ytre seg pĂ„ Stortinget). Unge HĂžyre har ogsĂ„ tatt til orde for en hĂžyere sperregrense. Hva er det med 'individets frihet' og hĂžyresiden som gjĂžr at de mener at alle individer skal ha hĂžy grad av frihet, bortsett fra reell og lik rett til Ă„ pĂ„virke hvem som skal styre landet?

Brasil-Norge 31-0: Brasil har nemlig ingen sperregrense


Som mange vet har Nederland ingen sperregrense, og mange land har lavere sperregrense enn Norge.  Det er 7-800 millioner mennesker pĂ„ kloden som lever i land med lavere sperregrensene enn Norge - eller ingen sperregrense i det hele tatt.

Noen har hevdet at det ville bli vanskelig Ă„ “tenke Nederlandsk” i Norge. Enkelte norske tilhengerne av sperregrensen mener at siden Nederland jo er et sĂ„pass lite land er det  er, er det enkelt for dem ha en slikt valgsystem som de har, men at det ville vĂŠre vanskelig Ă„ innfĂžre noe tilsvarende i Norge. Norge er nemlig 9 ganger sĂ„ stort som Nederland, og avstanden mellom nasjonens ytterkanter er stor. Men de klarer det altsĂ„ i Brasil, som er 200 ganger stĂžrre enn Nederland.

Dessverre har misforstĂ„elsen om at man ikke kan kombinere det Ă„ “se hele landet som en valgkrets” nĂ„r det gjelder parti-fordeling med en hvilken som helst fordeling av distriktsmandater man mĂ„tte Ăžnske oppstĂ„tt, og det vil ta litt tid Ă„ motvirke skadeeffekten av denne vrangforestillingen. Den har til og med blitt observert blant valglovutvalgets egne medlemmer. 

Men tilbake til Brasil. Der praktiserer de “Alle er like for loven” (paragraf 98 i den norske Grunnloven) nĂ„r det gjelder valg og reell stemmerett. Det gjĂžr ikke vi. Kanskje et av argumentene for Ă„ fjerne sperregrensen var at det Ă„ slippe til smĂ„partier som kan vĂŠre sterke i visse regioner, men ikke i andre, blir sett pĂ„ som en mĂ„te Ă„ respektere distriktene pĂ„. I Norge snakker vi mye om a gi ekstramandater til store fylker med lite folk som en del av ‘respekten’ for distriktene. Men det er mennesker vi skal respektere, ikke busker og kratt. NĂ„r det er sagt er det selvsagt viktig at alle distrikter blir representert pĂ„ en ordentlig mĂ„te.

Det vanskelige med Brasils lÞsning er selvsagt at de er sÄ mange. Det er snart 210 millioner mennesker i Brasil, hvilket betyr mange meninger, mange partier, store avstander og mange distrikter. Dermed var det hele 31 partier med en oppslutning pÄ mellom 0,4% 4,5% som fikk inn mandater ved siste valg.

Det ville nok vĂŠrt en bedre lĂžsning for mange av smĂ„partiene Ă„ slĂ„ seg sammen, men myndighetene lar folk velge selv. Ved Ă„ tillate disse partiene Ă„ fĂ„ mandater selv om de “bare” er minoriteter, vil nok de partiene som gjĂžr det beste jobben etterhvert vokse fra de mindre partiene. Med cirka 40 ganger sĂ„ mange innbyggere enn Norge, og et omrĂ„de som er 22 ganger sĂ„ stort, blir det selvsagt mange smĂ„partier - og de slipper til. De har jo egentlig heller ikke noe valg, om de skal representere menneskerettighetserklĂŠringen. Man kan jo si at mange av disse partiene nok ikke fĂ„r utrettet sĂ„ mye siden partifloraen er sĂ„ fragmentert som den er. Mulig det, men i sĂ„ fall fĂ„r jo bĂ„de de store og de smĂ„ partiene det akkurat som de vil ha det. 

Det er 4320 km mellom Brasils yttergrenser (Þst/vest), altsÄ mer enn dobbelt sÄ mye som mellom ytterpunktene i Norge (nord/sÞr). Hva er det som gjÞr at Brasil klarer noe som Norge forelÞpig ikke har klart, selv om er enda stÞrre, mange flere og avstandene mellom ytterpunktene av nasjonen er mer enn dobbelt sÄ hÞye? Svar: respekt for politiske minoriteter - og for menneskerettigheter.

31 smÄpartier i Brasil med til sammen 110 av 513 mandater betyr jo at man ogsÄ i praksis respekterer minoritets-grupper. Den norske valgloven, pÄ den annen side fungerer jo som et direkte hinder mot at minoritetsgrupper (f eks samer eller innvandrere) ville kunne fÄ en representant pÄ Stortinget - i tillegg til Ä diskriminere politiske minoriteter. Partiene som er dedikert til Ä representere de svakeste i samfunnet: de eldre og de som trenger hjelp med helsen (Pensjonistpartiet og Helsepartiet) slipper jo heller ikke til. Jeg tviler sterkt pÄ om de ulike smÄpartiene i Brasil kan gjÞre noen skade, pÄ samme mÄte som jeg er overbevist om at Pensjonistpartiet eller Helsepartiet heller ikke vil skape problemer om de kommer inn.

FULL ARTIKKEL HER>

Valgloven/sperregrensen introduserer enda et usikkerhetsmoment, og tilfeldighetene fÄr mer makt:

Taktisk stemming

I tillegg til alle de andre momentene som kan pĂ„virke et valg med vĂ„r nĂ„vĂŠrende ordning (forfordeling av visse distrikter, sperregrensen, styringstillegget osv.) er det en kjent sak at det ogsĂ„ foregĂ„r organisert, taktisk stemming i Norge. For eksempler har HĂžyrevelgere ved flere valg stemt pĂ„ Venstre for Ă„ sĂžrge for at de kommer over sperregrensen og dermed bidrar til et borgerlig flertall. En lignende situasjon oppsto nĂ„r SV (eller SV'ere) ville at folk som var opptatt av miljĂž og sosial rettferdighet fĂžr forrige Stortingsvalg oppfordret folk fra lignende partier Ă„ stemme pĂ„ SV (i stedet for RĂždt/MdG), slik at at ikke SV mistet et mandat i Oslo til FrP. Dette kan ha vĂŠrt Ă„rsaken til at MdG havnet under sperregrensen, med det resultat at MdG fikk fĂŠrre, og ikke flere (til en viss grad) likesinnede pĂ„ Stortinget i denne perioden, og en mindre miljĂž-orientert politikk i landet. Årsaken til at folk stemmer pĂ„ at annet parti enn det de egentlig foretrekker? Sperregrensen.

Link: Mange partier rundt sperregrensen kan gi taktisk stemmegivning i valget (Nationen)

Et utdrag: "IfÞlge Todal Jenssen er det usikkert hvor mange som valgte Ä stemme taktisk i 2005, fordi det ikke er forsket pÄ det. Valgforskeren sier taktisk stemmegiving har vÊrt mer belyst i Sverige enn i Norge.

- Etter forrige riksdagsvalg fantes det analyser som tydet pÄ at Kristendemokratene hadde fÄtt sÄ mye som 40 prosent taktiske stemmer. Da begynner det Ä bli et fenomen av betydning.

Det er en rekke mulige utslag av taktisk stemming i valget 2013:

- Ap-velgere stemmer taktisk pÄ SV i hÄp om Ä berge den rÞdgrÞnne regjeringen.

- SV-velgere stemmer Ap fordi SV ikke vil fÄ innflytelse dersom partiet havner utenfor regjering.

- HÞyre-velgere stemmer KrF eller Venstre for Ä sikre sentrum innflytelse dersom HÞyre inngÄr regjeringssamarbeid med Frp.

Todal Jenssen sier taktisk stemmegiving kan vÊre et «skummelt fenomen»."

Siden man ikke helt kan forutse hvordan takstisk stemming vil slÄ ut, innebÊrer den slags strategi enda et element av tilfeldigheter - tilfeldigheter som kan avgjÞre hva slags regjering man fÄr.

Ler mer om taktisk stemming her: Taktisk stemming

Venstre: sperregrensen diskriminerer et parti som hverken er nytt, ekstremistisk eller et resultat av fraksjonering


"FÞrst av alt, Venstre har vÊrt et mikroparti helt siden partisplittelsen pÄ RÞros i 1972. Siden den gang har det blitt avholdt 11 stortingsvalg. Velgerne har gjennom disse valgene stemt inn totalt 36 venstre-representanter. Det er sju fÊrre enn hva Arbeiderpartiet fikk inn pÄ tinget etter katastrofevalget i 2001.

Å bale med sperregrensa er altsĂ„ ikke noe nytt fenomen i Venstre. Partiet har ikke holdt seg over sperregrensa i to valg pĂ„ rad siden den fatale partisplittelsen."


Dette er et godt eksempel pÄ at de ulike 'sperregrensene' vi har ikke i praksis ikke fungerer som en mÄte Ä holde nye partier nede pÄ, for Ä forhindre fraksjonering eller for Ä sÞrge for at ekstremistpartier ikke kommer inn pÄ Stortinget. Mange mener at valgloven bÞr skille mellom nye partier og eksisterende partier - av hensyn til Ä forhindre fraksjonering og et politisk landskap med mange smÄpartier. Med andre ord: de mener at sperregrensen kan opprettholdes (om enn med en noe lavere prosent) for nye partier, men at partier som allerede har vÊrt pÄ Stortinget ikke skal kunne holdes nede av sperregrensen. Hadde det vÊrt valg i dag, og spÞrreundersÞkelsene er i nÊrheten av Ä vÊre riktig, ville sperregrensen hindret Venstre Ä komme inn med mer enn ett mandat, selv om de har stemmer nok til flere. Venstre er Norges eldste parti.


Kilde: HÞyre er Venstres halmstrÄ


verdidebatt.no om sperregrensen:

"...urimelige og tilfeldige utslag"

"Grensen pÄ fire prosent kan gi noksÄ urimelige og tilfeldige utslag.

Ved valget i 2009 fikk partiet Venstre en oppslutning pĂ„ 3,9 prosent. Dette ga to distriktsmandater, men ingen utjevningsmandater. Ved valget i 2013 fikk SV 4,0 prosents oppslutning, noe som i alt ga sju representanter – fem av disse er utjevningsmandater."


Kommentar: For ordens skyld - det at et parti som i utgangspunktet lett kan tape pÄ valgordningens mange krumspring fÄr 5 utjevningsmandater er i seg selv ikke et utslag av "urimelige og tilfeldige utslag". Det er jo en lÞsning som i utgangspunktet finnes for Ä forhindre at partiene kommer dÄrlig ut av et valg Ä grunn av skjevheter i valgordningen. Problemet er imidlertid det at lÞsningen med utjevningsmandater i seg selv er diskriminerende, fordi det er her det sÄkalte styringstillegget (deletallet 1.4) og sperregrensen slÄr inn, og sÞrger for at visse partier i valg etter valg fÄr ekstramandater pÄ bekostning av andre partier som taper stort pÄ valgordningen. Dette er politisk diskriminering - hverken mer eller mindre. I tillegg fÞrer utjevningsmandat-ordningen til at det blir vanskeligere for smÄpartiene Ä fÄ inn distriktsmandater - det blir fo fÊrre av dem hvis 19 mandater som kunne ha vÊrt distriktsmandater i stedet blir utjevningsmandater.


Mer her. Se ogsÄ Jekyll, Hyde og utjevningsmandat-ordningen.

Det er umulig Ă„ sikre grunnlovens 'Alle er like for loven' om man ikke fjerner den kunstige sperregrensen

Tabellen over viser hvordan ulike sperregrenser pĂ„virker utfallet av valgresultatet. Ved siste valg var det de blĂ„ som tjente pĂ„ dette (de fikk 7 mandater flere enn de rĂždgrĂžnne) – men det har ofte vĂŠrt omvendt. En sperregrense  pĂ„ maksimum 2% (uten distrikts-diskriminering eller styringstillegg) ville i 2017 sikret at flertallet pĂ„ Stortinget og statsminister stemte med folkeviljen, men 1% er en bedre lĂžsning, og det er faktisk umulig Ă„ sikre at ‘alle er like for loven’ (paragraf 2 i grunnloven) uten Ă„ redusere sperregrensen til den naturlige sperregrensen (ca. 0.6%).


Tabellen viser 2017-valget pÄ en mÄte hvor man ser effekten av sperregrensen isolert fra de andre fordreiningene (arealfaktor, styringstillegg osv), med en sperregrense pÄ 1%/naturlig sperregrense), 2%, 3% og 4%, samt hvordan resultatet ville blitt med lik stemmerett for alle: 0% sperregrense.


Tabellen viser at med en sperregrense pĂ„ 4%  ender man opp med en feil fordeling (89 blĂ„, 80 rĂždgrĂžnne). Denne vil til en viss grad oppveies av de andre ‘fordreiningene’ og utjevningsmandatene, men allikevel vet vi jo at resultatet ble 88/81 til de blĂ„, selvom den andre flĂžyene fikk flest stemmer. I tillegg: de andre lĂžsningene (arealtillegget, styringstillegget osv) fĂžrer med seg andre fordreininger av valgresultatet.

Sluttresultatet er som kjent ofte at de som fikk fÊrrest stemmer ender opp med statsminister og regjering, og i tillegg ender lÞsningen med utjevningsmandater ofte med at et fylke ender opp med en representant som ikke har fÄtt sÊrlig mange stemmer i sitt distrikt.


Med 3% blir fordelingen ogsÄ feil. Fremdeles ender den flÞyen som tapte valget med flest mandater, med statsminister og regjering.

Med bÄde en og to prosents sperregrense ender man opp med riktig mandatfordeling basert pÄ 2017-tallene, det er over 2% at det denne gangen fÄr feil.


Valgloven skal i teorien beskytte oss mot nye partier, mot fraksjonering, mot at ekstremister skal komme til makten osv, men det partiet som lider mer mest under valglovens manglende logikk er jo for tiden Venstre, som jo er det eldste partiet vi har. KrF og MdG rammes ogsÄ av valgloven, men Venstre har vÊrt nede under 3%-grensen pÄ 13 av de 14 siste valg-mÄlingene (pr. 8/4-19), og var det fÞrste partiet Norge hadde.

KrF og spesielt Venstre vil kunne rammes like hardt av sperregrensen som MdG og RĂždt har vĂŠrt, og siden tilfeldigheter kan spille en stor rolle her: sperregrensen, selv om den settes til 2%, vil kunne fĂžre til at det blir tilfeldigheter, og ikke velgerne, som avgjĂžr hvem som ender opp med makten etter neste valg. Med 3% er det veldig sannsynlig at dette vil skje.


'Det kan vi lĂžse med taktisk stemming’, tenker kanskje noen, men sĂ„ enkelt er det ikke nĂ„r den blĂ„ siden stĂ„r sĂ„ svakt som den nĂ„ gjĂžr pĂ„ mĂ„linger. Det blir heller ikke enkelt om Ap/Sp-folk stemmer taktisk pĂ„ smĂ„partier som vil stĂžtte dem for Ă„ sikre regjeringsmakt pĂ„ samme mĂ„te som H/FrP har stemt pĂ„ V for Ă„ sikre en HĂžyreregjering.


MÄlet mÄ vÊre at den flÞyen som kun fÄr noen fÄ stemmer ekstra kun skal ende opp med ett mandat mer en den andre flÞyen: 85/84. Valgloven mÄ endres dramatisk.


Sitat fra Store Norske Leksikon:

"Grunnloven hadde inntil 2014 ingen alminnelig bestemmelse som fastslo likhetsprinsippet, men enkelte av dens bestemmelser i den alminnelige del kunne sees som enkeltutslag av dette, og prinsippet var i praksis anerkjent bÄde av lovgivningsmakten og av de offentlige myndigheter. Ved lov av 21. mai 1999 nummer 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) fikk blant annet FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon lovs status i Norge. Under den store grunnlovsreformen 14. mai 2014 ble setningen «Alle er like for loven» tatt inn som nytt fÞrste avsnitt i Grunnlovens § 98."

– Et titalls stemmer i Oppland kan bli avgjþrende for regjeringsskiftet, mener statsministeren

Sitatet over stammer fra et oppslag fĂžr 2009-valget, da statsministeren het Jens Stoltenberg. Han sa videre at "vi sier alltid at alle stemmer teller like mye, men denne gang kan stemmene fra Oppland bli helt avgjĂžrende". Vet ikke om det stemmer at Stoltenberg faktisk sa det den gangen - utsagnet stemmer jo overhodet ikke med virkeligheten at "alle stemmer like mye".  Mange stemmer er bortkastet, siden vi har en valgordning som gjĂžr at flere hundre tusen stemmer pĂ„ partier som kan havne under sperregrensen og hvor man ikke en gang er i nĂŠrheten av en lĂžsning hvor alle stemmer teller like mye. Han har selvsagt rett i at ti stemmer i Oppland kan avgjĂžre valget. Eller Ă©n.

For av og til vil man i avstemninger kunne se at en enkelt stemme kan vÊre helt avgjÞrende. Problemet med den norske lÞsningen er at en stemme kan blir mye mer avgjÞrende enn den bÞr vÊre, ettersom en person kan vippe mange politikere ut av Stortinget, og dermed ikke bare forÄrsake at maktbalansen kan endres fra blÄ til rÞdgrÞnn eller omvendt (med ett mandat), den kan ogsÄ fÞre til at ikke bare én person blir vippet inn pÄ Stortinget, men at like mange politikere kan vippes ut. Dermed Þker sjansen for regjeringsskifte.

Og et regjeringsskifte i seg selg er det ikke noe feil med - om flertallet av velgerne faktisk vil ha en annen regjering enn flertallet av velgerne ville ha ved forrige valg. Det som er feil er den hĂžye sannsynligheten for at sammensetningen i den nye regjeringen ikke kommer til Ă„ stemme med det velgere har stemt for (akkurat som ved forrige valg) - i tillegg til det at en enkelt stemme kan pĂ„virke hvem som kommer til Ă„ fĂ„ i eksempelvis 14 av Stortings-taburettene. Det kan nemlig skje hvis den ene stemmen sĂžrger for at f. eks. 7 KrF-politikere  blir 'vippet' inn pĂ„ tinget - da mĂ„ nemlig 7 andre vippes ut.

Jeg tror de fleste er enige om at det er bedre - spesielt siden vi har blokkpolitikk og ikke samlingsregjeringer - at nĂ„r det er den ene flĂžyens tur til Ă„ sitte i  (en regjering hvor den andre flĂžyen ikke er representert) burde de heller ha kommet i en slik posisjon i de perioden hvor de faktisk hadde flertallet av velgerne bak seg.

I tillegg blir det feil at tilfeldigheter, taktisk stemming og ukloke paragrafer kan sÞrge for at en person kan bykse en hel flokk inn eller ut av Stortinget. Dette medfÞrer mye stÞrre sjanse for at tilfeldighetene fÄr makt, at taktiske velgere ender opp med Ä avgjÞre det hele, og at avgjÞrelsene som tas ikke stemmer med folkeviljen.

Link.

Indregard om sperregrensen:

Seks av partiene vaker under sperregrensen. Sperregrensen mÄ gÄ

"Seks av par­ti­ene va­ker rundt sperre­gren­sen. Til sam­men re­pre­sen­te­rer dis­se seks mer enn hver fjer­de vel­ger. Sperregrensen mÄ gÄ."

"Og det er en urett­fer­dig­het som vir­ker helt me­nings­lĂžs. Redselen for at et par­ti med en pro­sents opp­slut­ning skal fĂ„ en re­pre­sen­tant pĂ„ tin­get, er ab­surd. Det er ak­ku­rat like sann­syn­lig at det bi­drar til sta­bi­li­tet som at det sa­bo­te­rer for den, slik da­gens ek­sem­pel ty­de­lig il­lust­re­rer. Å hev­de at det­te hen­sy­net til en po­ten­si­elt Ăžkt sta­bi­li­tet i vis­se hy­po­te­tis­ke si­tua­sjo­ner vei­er tyngre enn stem­me­ne til ti pro­sent av vel­ger­ne, er ure­de­lig.

Det er nes­ten sÄ man kun­ne mis­ten­ke de sto­re par­ti­ene for Ä ha en egen­in­ter­es­se i Ä be­hol­de litt eks­tra stem­me­vekt til de sto­re par­ti­ene."


Mer her (fra 2015): Indregard: Stikkord valgordning

Adressa.no om sperregrensen:

Hvis fire partier havner rett under sperregrensen, kan nĂŠrmere en halv million stemmer bli avgitt uten at disse stemmene resulterer i et eneste mandat

"Sperregrensen ble valgnattas mest sentrale uttrykk. Hvis Kristelig Folkeparti eller Venstre hadde havnet under sperregrensen, ville Jonas Gahr StĂžre blitt statsminister. Marginene var sĂ„ smĂ„ at hvis KrF hadde fĂ„tt 6000 fĂŠrre stemmer, hadde de havnet like under fire prosent. Da hadde de rĂždgrĂžnne partiene fĂ„tt flertall."  (Kommentar: de rĂždgrĂžnne hadde flertall av stemmene, men med noen fĂ„ stemmer til ville de ogsĂ„ fĂ„tt flertallet av taburettene pĂ„ Stortinget..  

Artikkelen beskriver videre hvordan ordningen med utjevningsmandater gir overraskende utslag, og viser til hvordan Venstre - i likhet med Senterpartiet - fikk et mandat i Nord-TrÞndelag selv om Senterpartiet fikk ti ganger sÄ mange stemmer der.

Enda mer oppsiktsvekkende: "Hvis sperregrensen heves til seks prosent, kan cirka 720 000 stemmer bli avgitt uten at det resulterer i et eneste mandat hvis stemmene blir spredt jevnt utover landet."  Dette, kombinert med at HĂžyre fikk drĂžyt 720 000 stemmer ved samme valg, og dermed 45 mandater brukes som et eksempel pĂ„ hvorfor sperregrensen ikke bĂžr heves. Det mest oppsiktsvekkende ved dette oppslaget er vel at de beskriver vĂ„r nĂ„vĂŠrende lĂžsning (hvor altsĂ„ stemmesedlene til nĂŠrmere en halv million velgere kan ende opp med Ă„ ikke ha noen effekt i det hele tatt) som en god valglov. NĂ„r en ordning som i praksis betyr at en nĂŠrmere en halv million velgere ikke har reell, lik stemmerett og hvor mange partier holdes utenfor Stortinget av valgloven  beskrives som en som "skaper mangfold" og som sĂžrger for at "mange synspunkter blir representert" vet man vel egentlig bare at den/de som har skrevet det ikke tar hverken grunnloven eller menneskerettighets-erklĂŠringen sĂŠrlig alvorlig.

Sistnevnte slÄr fast at "Enhver har rett til Ä ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter." Men man kan jo ikke pÄvirke landets styre om man Är etter Är ser at stemmesedlene man har levert inn havner i papirkurven, f eks pÄ grunn at man bor i de fylket man bor i - eller fordi man stemmer pÄ politiske minoritets-partier som f. eks. Venstre eller MdG.

Videre slÄr menneskerettighetserklÊringen fast at "Folkets vilje skal vÊre grunnlaget for offentlig myndighet, og at "Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett."

Venstre fikk – i likhet med Senterpartiet – ett mandat i Nord-TrĂžndelag selv om Senterpartiet fikk ti ganger sĂ„ mange stemmer der

NĂ„r stemmene til velgere  i visse fylker havner i papirkurven har vi hverken lik stemmerett eller reell rett til Ă„ ta del i sitt lands styre. Dessuten er alt dette et brudd pĂ„ grunnlovens paragraf 98, som erklĂŠrer at alle skal vĂŠre like for loven - fordi valgloven faktisk er en lov.

Senterpartiet fikk 5.5% i 2013. I de siste 5 valgene fÞr Stortingsvalget i 2017 lÄ SV pÄ fire-tallet, bÄde ved kommune/fylke og Stortingsvalg (de fikk 4.1% i 2013). KrF og V har vÊrt under sperregrensen pÄ en rekke mÄlinger i det siste. MdG og RÞdt har aldri vÊrt over sperregrensen ved noe Stortingsvalg.

RÞdt gjÞr det godt pÄ meningsmÄlinger nÄ, men det er ikke sikkert de er like populÊre ved neste Stortingsvalg. Det er med andre ord en reell sjanse for at velgerne fra minst 5 partier kommer til Ä bli avspist med veldig fÄ eller kun ett eller ingen mandater ved neste Stortingsvalg. Dette er klar diskriminering av bÄde politiske minoriteter og av geografiske omrÄder.

De fleste som er litt interessert i denne tematikken ser vel at dette er ordninger de store partiene tjener godt pÄ, og som de derfor kanskje ikke vil avskaffe fÞr de selv kan tape pÄ dem. Men siden flere av de potensielle stÞttepartiene til bÄde Ap og H er like over eller under sperregrensen, og siden Ap stÄr svakere en de gjorde i sin storhetstid, opplever vi nÄ for fÞrste gang at alle partiene vil kunne ha store fordeler av at smÄpartiene ikke blir diskriminert.

Link.



Den danske valgordningen og sperregrensen:

40 utjevningsmandater og 2% sperregrense


"Den danske valgordningen regnes som en av de mest matematisk rettferdige i verden. Danmarks Folketing har 179 medlemmer, men 4 av disse velges fra hhv. FĂŠrĂžyene og GrĂžnland. Av de 175 Ăžvrige mandater er 135 distriktsmandater og 40 utjevningsmandater.

For Ä komme i betraktning ved fordeling av utjevningsmandatene mÄ et parti enten

          a) ha oppnĂ„dd minst ett distriktsmandat eller

          b) i to av tre landsdeler ha oppnĂ„dd minst like mange stemmer som det gjennomsnittlige antall gyldige stemmer som det i landsdelen er avgitt pr. distriktsmandat eller

          c) i hele landet har oppnĂ„dd minst 2 pst. av de avgitte gyldige stemmer.

I praksis er det sperregrensen pÄ 2 pst. som har betydning."


Kommentar: en lÞsning med 40 utjevningsmandater kan gjÞre det mye vanskeligere for de etablerte smÄpartiene Ä fÄ det antall mandater de har stemmer til i Norge, fordi vi har sÄ mange andre hindre i valgloven enn bare sperregrensen, og ogsÄ fordi at straks man reserverer flere distriktsmandater som utjevningsmandater i hvert av fylkene, blir det vanskeligere Ä fÄ inn distriktsmandat.


Stortinget skriver i sin kommentar over at "I praksis er det sperregrensen pĂ„ 2 pst. som har betydning", men an bĂžr  vĂŠre klar over at i tillegg til tallverdiene for sperregrensen, styringstillegget/delingstallet, arealfaktoren osv. er mĂ„ten man beregner eksempelvis styringstillegget eller sperregrensen av enorm betydning. Trekker man f. eks fra for mange tildelte mandater fĂ„r utjevnings-prosessen setter i gang (slik man gjĂžr i Sverige)? Bergener med man prosenttallet av totalt antall stemmer eller av de som har gĂ„tt til partier som kommer inn pĂ„ Stortinget? En av hovedgrunnene til at Danmark har en mye mer rettferdig valgordning enn vĂ„r, er punkt a over. Om vi hadde hatt den i Norge, ville MDG/KRF/RĂždt/Venstre vĂŠre sikret Ă„ bli med i utjevningsmandater straks de har fĂ„tt inn et distriktsmandat, noen de alle pleier Ă„ gjĂžre.


Med andre ord: Stortinget tar feil. Om vi hadde fortsatt med en altfor hĂžy sperregrense, f.eks. 4%, ville mandatfordelingen blitt en helt annen om vi hadde hatt de samme intensjonen som de har i eksempelvis Danmark og Sverige om proporsjonal fordeling.


Kilde: Vurderinger omkring sperregrensen



Se ogsÄ:

Nederland - sÄ enkelt kan det gjÞres


Dagbladet om sperregrensen:

Det er alvorlig at et regjeringsparti vil skvise ut konkurrenter ved Ă„ endre loven

"Dersom Venstre, KrF og SV havner under en mulig grense pÄ fem prosent, vil stemmer fra nesten en halv million nordmenn mangle proporsjonal representasjon pÄ Stortinget."


Kommentar: Det er omtrent like alvorlig at vi allerede har en lov - som ogsĂ„ er vedtatt av av de store, etablerte partiene - og som ogsĂ„ har som hovedfunksjon Ă„ skvise ut ‘konkurrenter’ med omtrent den samme prosenten (4% i stedet for 5%). 


Mer her: Det er alvorlig at et regjeringsparti vil skvise ut konkurrenter ved Ă„ endre loven

NRK:

SETT SPERREGRENSEN – SE HVILKET FLERTALL DU FÅR

Her er en enkel side som viser hvordan de ulike flĂžyene kommer ut med ulike sperregrenser. Mange har nok sittet med lignende utregninger for Ă„ finne en sperregrense som gavner deres eget partivalg. Men om vi virkelig vil ha likhet for loven og "equal rights", er jo regnestykket enkelt.

Alle varianter av sperregrense innfÞrer et tilfeldighets-element, og resultatet er umulig Ä forutse. SÄ om man vil ha sÄ stort samsvar mellom det folk stemmer pÄ og regjering/Storting, er det ingen lÞsninger som er mindre avhengig av tilfeldigheter en den Nederlandske: ingen sperregrense.

Une Bastholm (FrP) sier i samme artikkel: "Dagens ordning viser at velgere som stemmer pÄ smÄ partier er svakere representert. Mens jeg representerer 94.000 stemmer, vil en Arbeiderparti-representant ha 16.000 stemmer bak seg".

Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre, skrev George Orwell i Animal Farm. Med 94000 stemmer bak MdGs representant vs 16000 stemmer bak Aps mange representanter, blir det i praksis som on Ap-velgere fÄr utlevert nesten 6 stemmesedler hver, mens FrP-velgere fÄr kun en - ved dette valget. Ved andre valg har Ap tapt pÄ valgloven. Det som kjennetegner alle valgene er at de smÄ partiene; de reelle opposisjonspartiene mister mandater. og ikke bare det: om opposisjonspartiene f eks har mistet 70 mandater over en viss peride, har disse mandatene blitt gitt til de de opponerer mot, spesielt Ap, HÞyre og Senterpartiet. Den demokratiske ubalansen er altsÄ ikke pÄ 70 mandater for denne perioden, men pÄ 140 - i opposisjonens disfavÞr.

TV2 om sperregrensen:

19% av velgerne under sperregrensen

Dette oppslaget fra 2017 viser hvor galt det kan gÄ for demokratiet med sperregrense-ordningen. Alle smÄpartiene lÄ under sperregrensen pÄ denne meningsmÄlingen, noe som ogsÄ kan skje ved reelle valg. Partiene som faller under grensen er KrF, SV, Venstre, RÞdt, MdG og "andre". Disse utgjÞr tilsammen 19% av velgerne, som dermed fÄr en kraftig redusert rett til Ä pÄvirke hvilken politisk retning landet skal ta. Med 19% av stemmene skulle man hatt 19% av mandatene, dvs 31 mandater. Om dette hadde vÊrt et valg, og ikke en spÞrreundersÞkelse, ville smÄpartiene fÄtt kun 11 mandater.

De hadde altsÄ mistet 20 mandater, som i stedet ville gÄtt til de fire store partiene: deres politiske motstandere. Den demokratiske differensen ville med andre ord vÊrt 40 mandater (sammenlignet med en lÞsning hvor alle har like rettigheter), siden 20 mandater ville bli tatt fra smÄpartiene mens de store ville fÄtt 20 ekstra.

MDG og valgordnigen

Dagsavisen 2017:

RÞdt og MDG fikk tilsammen omtrent 40.000 flere stemmer enn Venstre. Likevel fÄr Venstre Ätte stortingsrepresentanter, mens de to andre bare fÄr én hver


At valgordningen er dypt urettferdig, er det stor enighet om - selv innen de partiene som tjener pĂ„ den. De fleste partiene har mye Ă„ tape pĂ„ denne valgordningen, siden det ikke er enkelt  for noen Ă„ fĂžle seg sikker pĂ„ at den flĂžyen de selv tilhĂžrer vil 'vinne Stortinget' selv om de vinner flertallet av velgerne. De fleste partiene vil tape pĂ„ valgordningen fordi de fleste partier ikke er store partier.

I artikkelen stÄr det et relativt oppsiktsvekkende sitat fra MdG's representant i dette utvalget:

"SV, som fikk bare drĂžyt 176.000 stemmer, er inne med 11 representanter. Venstre og KrF fikk henholdsvis noe under 128.000 og 123.000 stemmer, men vil ta opp Ă„tte stortings- seter hver. RĂždt og MDG fikk tilsammen 165.000 stemmer ved valget, og sitter igjen med bare Ă©n representant hver.

– Det er jo slik sperregrensen fungerer, og det kan vĂŠre litt kunstig Ă„ legge sammen to partier slik, men dette gjĂžr jo at Une (Bastholm) og BjĂžrnar (Moxnes) har veldig mange stemmer bak seg, og det er klart at dette er en skjevhet. Men sperregrensen har blitt innfĂžrt for Ă„ sĂžrge for styringsdyktighet, sĂ„ selv om mitt parti er et offer for ordningen, sĂ„ ser jeg at det er et poeng Ă„ ha den, sier StrĂžmmen."

Det virker som mange har slukt dette med "styringsdyktighet" blindt. MdG har eksistert i 30 Är, og omtrent aldri kommet inn pÄ Stortinget. I 2017 ville de fÄtt inn 5 mandater, dersom alle stemmeberettigede hadde hatt lik stemmerett. Men her sier altsÄ Øyvind StrÞmmen, MdGs eget mandat i Valglovutvalget, at han ser at det er et poeng Ä ha sperregrensen - i en setting hvor hans eget parti nettopp har tapt 4 mandater pga. valgordningen. 'Poenget' med sperregrensen er altsÄ styringsdyktighet - og det er snakk om styringsdyktighet for deres egne politiske motstandere/for den flÞyen som fikk fÊrrest stemmer.

GĂ„ til MDG og sperregrensen>>>

Aftenposten om sperregrensen:

MDG fikk én representant for sine 94.000 stemmer. KrF fikk 123.000 stemmer og Ätte pÄ stortinget

Fint, tenker kanskje MdGs motstandere. Men neste gang kan det vĂŠre omvendt.

Link.

Halvard Bakke (AP) om sperregrensen (2009):

Det er en stor urettferdighet...

"Det er en stor urettferdighet at verken RV eller Kystpartiet er representert, selv om RV med sine 32 355 stemmer etter en matematisk fordeling skulle hatt to mandater, og Kystpartiet ett mandat med sine 21 948 stemmer. Det ville ved valget i 2005 gitt et storting med 84 representanter til de fire borgerlige partiene og 84 til de rÞdgrÞnne pluss RV, med Kystpartiet pÄ vippen med sitt ene mandat. Hvis partiet RÞdt ikke oppnÄr fire prosent ved valget om noen uker, blir deres stemmer i realiteten fordelt til blant andre HÞyre og Frp"

Kilde: TĂžys om valgordningen

Nationen om sperregrensen:

"SmÄpartiene lever like farlig som byttedyr ved et vannhull pÄ savannen. Hvem av dem er det som blir slukt av sperregrensen?"

Denne artikkelen bringer forsĂ„vidt ikke noe nytt til de av dere som kjenner problematikken rundt sperregrensen godt, men ordbruken er interessant. Hovedproblemet med sperregrensen – utover det opplagte faktum at den er i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper om likhet for loven, lik stemmerett for alle osv. – er at den er en hovedĂ„rsak til at tilfeldigheter spiller en viktig rolle mht. hvilke partier som kommer i regjering.

Mest sannsynlig vil alle velgere at valget egentlig  skal avgjĂžres basert pĂ„ noe sĂ„ grunnleggende som at det er bedre at flertallet bestemmer over mindretallet enn omvendt. For det er vel ingen som egentlig  a) selv syns det ville vĂŠre greit Ă„ miste mange mandater pga. sperregrensen eller b) mener at en blanding av flaks/tilfeldigheter og taktisk stemming (som sperregrensen definitivt inviterer til) skal bestemme hvem som blir statsminister? Er det virkelig noen smĂ„ partier som mener at de selv bĂžr holdes nere av sperregrensen, og i sĂ„ fall: hvorfor?

Link: Livet ved sperregrensen


Aftenposten (2017):

RegjeringsspÞrsmÄlet kan i Är bli avgjort av en hÄndfull smÄpartivelgere i Moss

"Ap og HÞyre kan skvette opp eller ned noen prosentpoeng i de kommende uker, og langt fra betydningslÞst er naturligvis dét. Men de store er prisgitt de smÄ. Ap og StÞre kan tape kampen om makten hvis SV dupper sÄ vidt under streken. HÞyre og Fp kan miste regjeringsmakten fordi Venstre ikke klarer Ä mobilisere hundre ekstra velgere i Horten. Eller i Rogaland. Eller i Moss".

Kilde


Faksimile fra Dagbladet

EGENINTERESSE (2017)

De som var for lavere sperregrense fĂžr, men vil ha hĂžyere sperregrense i dag

– NĂ„r det gjelder sperregrensen, er det vĂ„rt syn at den bĂžr vĂŠre lavest mulig, ogsĂ„ for Ă„ gi plass pĂ„ Stortinget til alle partier som kan samle et visst antall stemmer. Dersom det overhodet skulle knyttes noen vilkĂ„r til dette, kunne det for eksempel vĂŠrt at man fĂžrst oppnĂ„dde et fylkesmandat. Men ut fra en demokratisk tankegang synes ikke vi det er noe fornuftig med sperregrense i det hele tatt. Det betyr at vi i denne omgang fĂžrst vil stemme for det laveste tall for sperregrense, og av de muligheter som foreligger i forslagene, er det tre. Men vi skulle gjerne gĂ„tt enda lenger ned.

Dette var Carl I. Hagen og FrPs synspunkt i 1988. Den gang ble det ogsÄ kommentert at FrP sikkert vil endre mening om de kommer et godt stykke over sperregrensen selv.

I 2008 foreslo de fĂžlgende endring i Grunnloven: "Intet Parti kan tildeles nogen UdjĂŠvningsreprĂŠsentant medmindre det har faaet mindst 5 Procent af det samlede Stemmetal for det hele Rige.” Fra Ă„ ville ha bort sperregrensen helt har standpunktet altsĂ„ endret seg til at den bĂžr heves i FrP. 

Bernt Aardal: "Ofte bruker partiene prinsipielle argumenter, men egeninteressen spiller alltid inn

Under overskriften “Frp vil heve sperregrensen. Gjett hvem som tjener mest pĂ„ det
” skriver VG at “om sperregrensen var seks prosent ved stortingsvalget i 2013, ville HĂžyre og Frp hatt flertall pĂ„ Stortinget, og sluppet Ă„ ta hensyn til samarbeidspartiene KrF og Venstre.” I 2017 sa Hagen (i fĂžlge VG) "Det er veldig gledelig at bĂ„de MDG og RĂždt, som ville skapt kaos om de kom i vippeposisjon, ser ut til Ă„ vĂŠre sikret langt under sperregrensa. NĂ„ blir de et humorinnslag pĂ„ Stortinget."

Men det er nok ikke bare Hagen/FrP som lar sitt syn pĂ„ sperregrense og valgordning generelt pĂ„virkes av hva slags lĂžsning som vil gi deres eget parti best uttelling. Bernt Aardal sa i fjor at "Ofte bruker partiene prinsipielle argumenter, men egeninteressen spiller alltid inn” (vĂ„r uthevning). PĂ„ sin egen nettside skriver han, i et innlegg om revisjon av valgloven: "Slik blir debatten om valgordninger ogsĂ„ et spĂžrsmĂ„l om Ă„ finne balansen mellom kontinuitet og endring, og mellom egeninteresse og demokratiske prinsipper."

NĂ„r det gjelder egeninteresse vs. demokratiske prinsipper er det eneste naturelige at de holder holder sine egeninteresser helt utenfor – og i stedet stĂžtter en sĂ„ demokratisk lĂžsning som mulig: kun naturlig sperregrense.


Se ogsÄ:

Med 7.5% pÄ ny mÄling: Vil disse FrP-politikerne fremdeles ha en sperregrense pÄ 8%?

Holder arkivet tett til brystet