Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    

Hva finner vi ut om vi sammenligner to meningsmålinger som er gjort omtrent samtidig?

Aller først: 'Mikropartiene', de som ikke har nok stemmer til å komme inn på Stortinget selv med en god valgordning, blir ikke diskriminert. De kommer rett og slett ikke inn fordi de har for få stemmer.

De små partiene som får stemmer nok til å få ett mandat, og også får ett mandat, blir heller ikke diskriminert – de har jo ikke stemmer nok til å få mere enn ett mandat.

Neste gruppe derimot, blir diskriminert. Dette er partiene som er i ferd med å bli større; de som en gang kun hadde stemmer nok til å få inn et mandat, men nå har stemmer nok til å få in mellom 2-3 og 8 mandater. De pleier som regler å få kun ett mandat

Siste gangen noen kom inn med 3 mandater var i 1953; dette har skjedd kun en gang siden 1930. Ingen har kommet inn med 5 mandater, i hvertfall ikke siden rundt år 1900. Siden 1906 har det skjedd bare fire ganger at noen har kommet inn med fire mandater – siste gang var i 40 år siden. Det er partiene i denne størrelsesorden som rammes hardest av valgordningen, og det er deres tall .

1. Slik kunne Stortinget blitt – basert på snitt av to målinger (og en rettferdig valglov).

Første tabell viser gjennomsnittet av disse to meningsmålingene, samt en beregning av mandatfordelingen slik den ville blitt med en rettferdig mandatfordeling. Dette nyter de etablerte småpartiene godt av (og dermed også de større partiene, som ofte vil ha behov for at de ikke havner under sperregrensen for å sikre regjeringsposisjon). De får henholdsvis 6 (KrF), 5 (Venstre), 8 (Rødt) og 6 (MDG) mandater. Rødt ville fått 8 mandater uansett, fordi de er de eneste av disse fire partiene som som er over sperregrensen på begge målingene og dermed også i beregningen av gjennomsnittet for de to.

Om du forestiller deg at dette er to valg i stedet for to meningsmålinger blir tallene mer interessante. De to stortingene ville blitt likere hverandre med en god valgordning. KrFs mandatantall ville ikke vært veldig annerledes enten de fikk cirka 3% oppslutning i stedet for cirka (like over) 4% oppslutning; de ville blitt proporsjonal representert i begge tilfellene.  Dette er viktig, fordi vi får kun de endringen i mandatfordelingen som endringen i folkeviljen (velgernes stemmer) tilsier.

2. Selv med to meningsmålinger som er gjort nesten samtidig, vil resultatene bli svært forskjellige, kanskje mest fordi at i begge tilfeller er for få folk spurt. Hele 26 stortingsseter ville blitt påvirket av dette. Tallene viser hvordan Stortinget kunne blitt med en rettferdig valgordning, så sperregrenser etc. påvirker ikke mandatfordelingen her. Når KrF ender opp med 7 mandater i første måling, og fem i andre måling, er det fordi de får litt flere stemmer i andre måling, og det samme gjelder de andre partiene. Denne tabellen viser først og fremst at enten blir dagens målinger generelt  misvisende, eller at for få har blitt spurt. Dette gir mest utslag for Ap, Sp og H, som for henholdsvis 7, 6 og 5 mandater ekstra (med lik stemmerett) i Dagbladets meningsmåling enn i Vårt Lands måling.

Tabell 3, under, viser hvordan de samme resultatene ville gitt utslag med dagens valgordning. Vi så nettopp, i tabell 2, at selv kun basert på faktiske ulikheter i stemmeprosent, ville det blitt stor avvik mellom de to 'valgresultatene' Vårt Land og Dagbladet estimerer; hele 26. Men om vi ikke hadde hatt lik stemmerett for alle, som forrige tabell var basert på, ville avviket vært enda større: 6 seter på Stortinget ville byttet eier kun pga. skjev mandatfordeling. Dette kan selvsagt ramme begge fløyer i fremtidige valg selv ett feilplassert mandat er nok til at feil fløy vinner valget, og med seks feilplasserte mandater blir sjansen, i snitt, seks ganger så fløy for at feil fløy vinner valget.  (For ordens skyld; ett feilplassert mandat fører alltid også til at et annet mandat blir feilplassert.)

Vi kan sørge for at slikt aldri skjer ved å innføre lik og reell stemmerett for alle.

4. Neste tabell viser hvordan hver av disse to meningsmålingene slår ut i form av ufortjent mandat-tap eller gevinst. Denne gangen er det Dagbladets tall som gir verst utslag, men disse tallene blir antall feilplasserte mandater nesten dobbelt så høyt (22, vs. 12 med Vårt Lands resultater).

5. Neste tabell viser forskjellen mellom snittet av de to meningsmålinene og Vårt Lands meningsmåling. Dette er interessant, fordi om vi ser på et resultat av cirka 2000 spurte i omtrent samme tidsperiode, vil tallene vi ender opp med ofte (men ikke alltid) gi et riktigere bilde av hvordan folk flest ville ha stemt om det var valg nå.

Dette gir ikke så stort utslag for KrF selv med en diskriminerende valgordning, fordi de  som havnet rett over sperregrensen på Vårt Land-målingen. Men både for Venstre og Høyre ser man tydelig hvordan valgordningen griper inn politisk.

6. Neste tabell viser avviket mellom gjennomsnittet av begge målingene på den ene siden, og både prosenttall og mandatfordeling fra Dagbladets måling på den andre.

7. Samme tabell som over, men med tall fra Vårt Land: Tabellen sammenligner en rettferdig mandatfordeling basert på begge målinger på den ene siden, med prosenttall og mandatfordeling fra Vårt Lands meningsmåling på den andre. Vårt Land-målingen har et  større avvik enn Dagbladet.

8. Siste tabell viser hvor langt unna Dagbladet (eller rettere: valordningen vår) er fra et rettferdig snitt av to meningsmålinger, som jo skulle gi mer korrekte tall enn om vi ser på kun en meningsmålinger. Her er det 24 avvik, og det skyldes ikke nødvendigvis Dagbladets meningsmåling, men at valgordningen skaper ulikheter i partioppslutningen som ikke har basis i folkeviljen. Som tabellen viser: