Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    

Meningsmålinger er ofte basert på svært lave tall, og feilmarginene er store. Man bør aldri legge vekt på frittstående meningsmålinger. De er allikevel nyttige for å illustrere valglovens mange svakheter.

Se også:

MENINGSMÅLINGER

STORTINGSVALG

(2018 og 2019)

Dersom meningsmålingene i 2019 hadde vært reelle valg

Med dagens valgordning ville resultatet vært litt annerledes. Hvis man sammenligner (uavrundede) mandat-antall, ville Ap fått 3.2 mandater mer enn de har stemmer til takket være dagens valglov. Høyre fill fått 1.2 mandat ekstra, og Frp 0,4 mandat for mye. Senterpartiet, valglovens nåværende dronning, ville fått 3.5 mandater for mye - basert på tallene fra hele 2019. Basert på de siste måneders tall, der Sp ikke bare nyter godt av arealtillegget men også av de andre skjevhetene i valgloven fordi de gjør det bedre enn de pleier, vil de vunnet enda mer - og fått opptil 6 mandater for mye. SV får kun en gevinst på 0.3 mandat av vår valglov. Rødt og MdG, som stort sett har tapt mye på valglovens diskriminering av våre politiske minoriteter, ville i år kommet mye bedre ut av valgloven en noensinne: MdG ville kun ha tapt 1.1 mandat, mens Rødt ville ha vunnet 0.8 mandat. De store taperne er nå KrF og Venstre. Venstre har tapt mye på grunn av vår diskriminerende valglov før, og om målingene i 2019 hadde vært et valg, ville de mistet 4 mandater på grunn av valglovens konflikt med grunnloven. KrF ville tapt 3.3 mandater.


Det er viktig å ikke begrense seg til å tenke ut hvilken valgordning ens egen fløy vil tjene mest mulig på basert på kort sikt. Men regnestykket er enkelt: Ap vil tape på om SV/MdG/R havner under sperregrensene (det er 4-5 grenser/hindre som hindrer fullt demokrati i valgloven).  H vil tape på at V/KrF havner under de samme grensene. Sp er mot sentralisering av makt, så de bør også være mot en valglov som sentraliserer mye makt til deres egne partikontor - som for tiden ville ha skjedd om det hadde vært valg, siden Sp tjener i dag mye mer på valglovens skjevheter enn H, Ap og de andre partiene.

Den rødgrønne fløyen får dessuten 29 mandater mer enn den fløyen som i det siste har blitt banket blågule - selv med en rettferdig valgordning. Det er ingen grunn til å opprettholde en valglov som gir den klart vinnende fløyen nesten 7 mandater mer enn de har stemmer til, og lar den tapende fløyen miste nesten like mange. At vi også ser at den tapende fløyen - den som fikk færrest stemmer - ender opp med regjering og statsminister gjør selvsagt situasjonen ekstra absurd.

Les mer >>>

stortingsvalg meningsmålinger

11 DESEMBER 2019

Med et naturlig overtak på 43 mandater, gir valgloven allikevel mange ekstramandater til den rødgrønne fløyen

Basert på tall fra en meningsmåling publisert i  Dagsavisen 11/12-19, ville den rødgrønne siden fått et overtak på 43 mandater med en god valgordning, og altså ikke hatt behov for styringstillegg av noen sort. Men med dagens valglov ville den rødgrønne fløyen fått 59 mandater mer enn den blå – fordi KrF/V/FrP taper 8 mandater pga. valgloven, mens Sp og Ap får 8 mandater for mye. En stemme til Sp ville være verdt 5 ganger så mye som en stemme til KrF om dette hadde vært et valg, ettersom KrF får kun ett mandat med 2,6% av stemmene, mens Sp får 39 mandater med 20,2 % av stemmene.  Eller, for å si det på en annen måte: Bak hver av Senterpartiets 39 mandater står det i snitt 0,518 % av stemmene, mens det står 2.6% av stemmene bak KrFs eget mandat. Og Venstre kommer enda dårligere ut av situasjonen enn KrF: de har stemmer nok til tre mandater, men får ingen.

Når valgloven er så udugelig at selv vi som stemmer på den fløyen som tjener grovt på valglovens skjevheter gremmes over hele prosessen, er det på tide med noen markante endringer.

meningsmålinger stortingsvalg gallup


VG-måling 4/12-19

Valgloven gir 14 mandater ekstra til den rødgrønne fløyen selv om de ville fått 31 mandater flere enn de blå uten drahjelp


I en meningsmåling i dag, 4/12-19, får den rødgrønne fløyen med MdG 57,8% av stemmene - dvs. 18,1 prosentpoeng mer enn den blå, som fikk 39,7%.  De rødgrønne fikk altså cirka 45,6 prosent flere stemmer enn de blå , siden 39,7 x 1,4559 = omtrent 57,8.


Ignorer forrige setning om du går i surr med forskjellen på prosent og prosentpoeng (mer om det senere). :)  Men de rødgrønne ville altså hatt omtrent 46% flere velgere bak seg enn de blå dersom dette hadde vært ett valg – et massivt overtak.


Allikevel gir valgloven de rødgrønne 7 mandater flere enn de har stemmer til. De blå taper, tilsvarende, 7 mandater. Ap, som er større en Sp, får 4 mandater fler enn partiet har stemmer til, mens Sp får 3 mandater fler. Høyre ett ekstramandat, mens V og KrF taper 4 mandater hver.  (Siden detaljerte tall for de minste partiene ikke er tilgjengelige, får vi bare anta at de ikke ville fått noen mandater denne gangen.)


Med dagens valglov ville mandatfordelingen vært 107-62 mellom fløyene.  Med en god valglov, ville den vært 100-69. Det finnes verken juridisk eller etisk belegg for å  ta 7 mandater fra den ene fløyen og gi til den andre – dessuten har de allerede et stort overtak. Valgutfallet ville vært mer forutsigbart uten denne forskyvningen av stemmer. Med en god valgordning ville uansett den rødgrønne fløyen hatt 31 mandater fler enn den blå – med dagens ordning ville de fått 45 mandater fler. Dette er maktmisbruk* - og et overgrep over alt som finnes av demokratiske prinsipper og alle ideer om likhet for loven. Det er politisk diskriminering.


Oppskrift på ustabilitet og mangel på forutsigbarhet

*Det er ikke maktmisbruk fra de rødgrønne sin side; dette er basert i en valglov vi har hatt lenge. Men det er maktmisbruk fra begge fløyer sin side dersom de opprettholder en ordning som er så diskriminerende når valgloven skal tas opp til ny vurdering i 2020. Forøvrig - det kunne like gjerne vært omvendt. I dag har de blå 7 mandater mer enn de rødgrønne, selv om de rødgrønne fikk flest stemmer. Den gangen var R og MdG under sperregrensen, KrF og V var over - i dag er det omvendt. Vi vil altså lett kunne få et skifte fra et altfor stort blått flertall til et altfor stort rødgrønt flertall.



meningsmålinger stortingsvalg gallup polls

Over: faksimile fra nrk.no

Den rødgrønne fløyen får mer enn dobbelt så mange mandater som den blå

I en meningsmåling publisert 30/10-2019 på NRK får den rødgrenne siden mer enn dobbelt så mange mandater som den blå fløyen. I følge pollofpolls sine beregninger får de rødgrønne 113 mandater, mens H/FrP/V og KrF får 56. Regjeringspartiene, som riktignok heller ikke hadde flertallet ved valget som de 'vant', har vært overrepresentert på Stortinget helt siden siste valg, men nå har altså opposisjonen 57 mandater mer enn regjeringspartiene. Dette er historisk dårlig, men illustrerer også – atter en gang - hvor dårlig valgloven fungerer.

Med lik stemmerett for alle, ville nemligden blå fløyen fått omtrent 63 eller 64 mandater (avhengig av avrunding) i stedet for 56. De taper altså en god del mandater på valgordningen i en situasjon hvor den vinnende fløy ikke er i nærheten av å trenge noe styringstillegg.

Slik taper/tjener partiene på valgordningen:

Sp vinner 6 mandater

Ap vinner 3mandater

KrF og V taper 4 mandater hver

Høyre taper ett mandat

Når høyresiden mister 9 mandater og Ap+Sp vinner 9 mandater, vil resultatet være dobbelt så stor, i rødgrønns favør, som hvis bare Ap+Sp hadde fått 9 mandater ekstra. Vi på den rødgrønne siden bør gremmes over det udemokratiske ved å ta mandater fra en fløy som allerede er svak og gi dem til oss selv - selv om mange på høyresiden jobber aktivt for å opprettholde de delene av valgloven som holder småpartiene på venstresiden + MdG nede. Her er det ikke bare snakk om å sparke noen som ligger,men å sparke noen som har ligget ganske lenge og dessuten sparker på hverandre.

Se her for en oversikt over Senterpartiets tidligere resultater ved Stortingsvalg.

Oktober 2019

Valgloven straffer for tiden Venstre, og Sp får mange ekstramandater. Ønsker vi det?


Basert på de to siste meningsmålingene fungerer valgloven i dagens politiske klima slik at den hjelper Sp – som allerede står sterkere enn de noensinne har gjort – til å på ulike måter  få mange ekstramandater. Sp tjener både på fylkesinndelingen, arealfaktoren og styringstillegget, mens Venstre, Norges eldste parti, opplever det motsatte: de har på begge disse målingene stemmer nok til å få 6 mandater (Vårt Land 24/10-19 og Dagbladet 25/10), men blir avspist med 2 mandater.



Venstre er ikke et nytt parti, og det er heller ikke i kategorien ‘partier som hindrer styringsdyktighet’; de er ikke et ekstremistparti - osv. De fikk 62.8 % av stemmene i 1882, deretter 63.4%, og siden har det gått gradvis nedover: Venstre ligger i dag på rundt 3-4% oppslutning på meningsmålingene. For ordens skyld: dette skrives ikke av en Venstrevelger, men Venstre er et slags ‘historisk parti’, med navn som Johan Sverdrup, Carl Berner og Gunnar Knudsen på listen over tidligere frontfigurer, og vi bør se på om de straffes av en ordning som var ment til å holde nye småpartier nede.  


Vi har en valglov som med sin ukloke kombinasjon av ulike hindre tar at antall Stortingsmandater fra Venstre, og gir dem til andre partier. Valgloven mener at de ikke skal ha 6 mandater selv om de har stemmer nok til det – men to. Dette menes av folk som liker å snakke varmt om viktigheten av ‘proporsjonal representasjon’.


Ved å holde Venstre nede, sørger vi for at det som foretas av avstemninger på Stortinget kommer skjevt ut i forhold til folkeviljen. Dette kan dreie seg om små fillesaker eller saker som er av avgjørende betydning for landets fremtid. Men uansett blir det feil at  vi med en velgermasse som består av 3-4% Venstrefolk ikke får et Storting hvor 3-4% av mandatene snakker disse velgernes sak.


2 av 169 mandater er 1.18% av mandatene. De fire mandatene som blir skviset ut av vår valgordning skulle – i likhet med mandater fra andre partier – hatt sin rett til å stemme på Stortinget i henhold til valgresultatet, og også hatt rett til å utgjøre en viktig vippeposisjon (igjen, i likhet med alle de andre mandatene). Men om de siste meningsmålingene hadde vært valg, ville valgloven, og ikke velgerne, fått det siste ordet i vippesaker. Valgloven sørger nemlig for at bl.a. tilfeldigheter og taktisk stemming har en enorm påvirkningsgrad på valgutfallet. Liksom-argumentene for sperregrensen brukes mot et parti som ikke er i den kategoriene valgloven var ment å diskriminere. Men så lenge vi har en valglov som tillater et mikroantall velgere å vippe ut/inn til sammen 15-16 mandater, vet vi aldri helt ikke hvordan valgutfallet vil bli. Dette vet vi ikke en gang sent på valgnatten, fordi noen få stemmer som blir telt opp de neste timene/dagene kan utgjøre en nye større forskjell enn tusenvis av velgere.


Var det noen som forutså at Sp ville komme mye bedre ut av valgloven enn alle andre partier, slik de gjør i dag? De nyter nemlig godt av arealfaktoren i tillegg til sperregrensen, fylkesinndelingen, styringstillegget og utjevningsmandat-ordningen.


Valglovutvalget – og alle andre relevante personer og organer – bør ta stilling til hva som bør skje som et resultat av hva noen få velgere bestemmer seg for å stemme på på valgdagen. De bør ta stilling til om noen stemmer i skal føre til en liten endring (ett mandat inn/ut av Stortinget), eller om få stemmer aldri skal kunne føre til så store endringer at Stortinget kan ende opp med mange mandater ekstra til den ene fløyen (som jo ofte er den fløyen som fikk færrest stemmer). Det at partiene og valglovutvalget ikke tar klar stilling til denne problemstillingen er i beste fall strutsepolitikk.  


De ovennevnte få velgerne kan nemlig bestemme at den fløyen med færrest stemmer får Stortingsflertall, regjering og statsminister. Slik pleier det faktisk å ende. Samtidig styres mye av debatten rundt valgloven av aldrende ‘valgforskere’ som gjentar, tiår etter tiår, at “det er umulig å få til en perfekt valgordning” – som et slags forsvar for den beklagelige ordningen vi har. Det viktige er at det er veldig lett å få til en valglov som er veldig, veldig mye bedre enn den vi har i dag,


I tillegg til redusert Venstrepolitikk, vil valgloven - gjennom å diskriminere Venstre og kanskje også KrF, lett føre til redusert Høyrepolitikk. Med mandatfordelinger som er i stor grad styrt av tilfeldigheter, taktisk stemming og spekulasjon i valglovens svakheter kan vi godt komme til å se at diskrimineringen av V (og KrF) kan føre til at høyresiden taper Stortingsflertall, statsminister og regjering selv om de får flest stemmer.

Se også:

Blir Senterpartiet valgordningens vinner heretter?


Akkurat ved neste valg kommer dette kanskje ikke til å skje, fordi høyresiden har kommet ganske dårlig ut på målinger over lang tid nå. Men vi har sett mange ganger at slike trender kan endre seg. Det finnes veldig mange illojale velgere der ute. Hvis høyresiden ikke vil oppleve at de nok taper et valg selv om de har flest stemmer, bør de gå inn for en valglov som tillater partier i KrF og Venstre sin nåværende størrelsesorden (2.7%-4.1% oppslutning ved de siste tre målingene) å få det antall mandater de fortjener. Siden høyresiden står såpass svakt som den faktisk har gjort i lang tid nå, ville det være veldig bittert om de i løpet av et tiår eller to endelig får nok stemmer til å få Stortingsflertall igjen, men mister flertallet på grunn av de pinlige manglene i valgloven.


Frykten, for høyresiden, har vel vært at en mer rettferdig valglov også vil gjøre det lettere for småpartiene på venstresiden å hjelpe fram et rødgrønt flertall, eller enda verre: gi dem et kunstig flertall og dermed statsminister/regjering ved valg der høyresiden fikk flere stemmer enn venstresiden. Men det er her det gjelder å bite tennenne sammen og innfør en ordning begge kan tjene på*. Det er tross alt bedre å gjøre det enn å holde seg for nesen og stemme Venstre for  hjelpe Høyre til seier, for å å oppleve at at flertallet på mange måter har mindre makt en valgloven.

Om man lovfester flertallsstyre, vinner man i det minste valget hver gang man har flest stemmer, og motparten vinner når de far flest stemmer. Det er en bra start på en bedre valgordning.


Senterpartiet går så det suser. Mens Venstre og KrF nesten aldri har hatt lavere oppslutning enn i dag, gjør Sp det bedre enn noensinne. Ved de siste målingene har de fått nok stemmer til 30-31 mandater, men valgordninger hjelper til at ‘mye får mer’, ved at Sp i tiden som kommer vil kunne tjene godt på både styringstillegget, arealtillegget og sperregrensen (og selvsagt, måten fylkesinndelingen/utjevningsmandat-ordningen fungerer på). I stedet for 30 eller 31 mandater får de på de siste målingene mellom 34 og 36 mandater takket være valgloven. Mens Venstre taper 4 mandater, får Sp cirka 5 mandater ekstra. Dette betyr 9 ekstra stemmer til en rødgrønn politikk, som bær være noe politikere på både høyre- og venstresiden ser på som uønsket i et demokrati.


De som følger med på målinger vet at den den rødgrønne siden har ligget på omtrent 40 mandater mer enn blå mandater i  nesten et år nå. Den blå siden vant siste Stortingsvalg, men allerede da hadde de færre stemmer en de rødgrønne; “valgloven vant” som så ofte ellers, og velgerne tapte. Siden har det bare gått bedre for venstresiden, og i dag er de ikke i nærheten av å trenge eller fortjene et styringstillegg, eller vinne ekstramandater ved hjelp av de forskjellige unotene i valgloven.


Innfør fullt demokrati, vedta flertallsstyre, sørg for at riktig fløy alltid vinner valget og at alle har helt lik grad av stemmerett, det er den eneste måten å sikre at samme hva som skjer, er regjeringen og stortingsflertallet i hvert i samsvar med folkeviljen; med flertallet av velgerne. Er det virkelig å be om for mye i et demokrati?


Vi har hatt styringstillegg, sperregrenser og et dårlig utjevningsmandat-løsning så lenge at vi tror kanskje vi må ha det sånn. Men sånn er det ikke.

* Noen ganger brukes det krukker med nøtter i til å fange aper. Apene stikker hånden ned og griper om nøttene, med da blir nevene såpass store at de ikke får hendene ut av krukkene. De gir allikevel ikke slipp, og tviholder på nøttene, og blir dermed fanget. Det kan være at omtrent det samme skjer i de største partiene nå, de ikke er villige til å gi slipp på en valgordning som umiddelbart ser ut til å gi dem store fordeler. Sp og FrP, hoved-støttespillerne for de største partiene, kan også komme til å lide samme skjebne: med mindre alle disse partiene er villige til å vedta flertallsstyre og at alle velgere helt reell, og nøyaktig like stor grad av stemmerett til alle, kan vi komme til å se at feil fløy fortsetter å vinne valget.





VALGMÅLINGER VÅREN 2019


Her vises resultat av ulike meningsmålinger, slik utfallet ville blitt om alle hadde hatt lik stemmerett. Mandat-antallet beregnes ved at man ser på prosent-resultatet for hvert parti i målingene og multipliserer det med 169 (antall stortingsmedlemmer). Så om et parti får 5% av stemmene, vil de ende opp med 5% av mandatene, slik det bør være i et demokrati.


NB - Detaljert info om hvilke ‘andre’ partier som evt. ville kommet inn på Stortinget mangler som regel. Mandattallet for de partiene som ville ha kommet inn på Stortinget er derfor lineært oppjustert til totalt 169 mandater, ettersom vi ikke vet hvilke av småpartiene som eventuelt ville fått nok stemmer til å komme inn på Stortinget. Med en sperregrense på 1% (og en ellers demokratisk løsning) ville resultatet mest sannsynlig bli identisk med de tallene som vises her - markert som 'med lik, reell stemmerett'.



Tabellen under ble sist oppdatert 6/4-2019, og inneholder info om 26 meningsmålinger fra 2019: alle om Stortingsvalget.


Klikk her for for å se hele oversikten over årets Stortingsvalg-meningsmålinger (som pdf-fil).


Denne 'paien' viser partienes mandattall. basert på snittet av siste 8 målinger pr. 5/4-19, slik resultatet ville vært med en valglov der alle stemmeberettigede har lik, reell stemmerett.

meningsmålinger stortingsvalg

Klikk på bildet for å gå til full tabell (.pdf – hold telefonen sidelengs om nødvendig)

Kommentar til målingene i februar/mars 2019

I meningsmålinger fra 24/1-19 eller nyere, kommer Rødt over sperregrensen - med kun et unntak. Når de gjør det, får de mellom 7 og 14 mandater. Venstre har vært under sperregrensen fra samme dato, og KrF har med ett unntak vært under sperregrensen siden 13/2.

Dette viser tydelig hvor mye ustabilitet sperregrensen skaper. At Rødt hopper fra ett til opptil 14 mandater står ikke i forhold til endringen av antall velgere som ville ha stemt på dem i disse målingene. Det at V og KrF går ned til å ha kun ett eller noen få mandater samsvarer heller ikke med forskjellen i meningsmålingene. Det er selve valgloven vi har som er hovedansvarlig for disse byksene.

Dramatiske endringer

Både KrF og V fikk 4.1% av stemmene ved siste valg, akkurat slik de taktisk velgerne på Høyresiden ønsket, og i de siste to målingene (pr. 11/3-19) har de fått mellom 2,2 og 3,7%. En såpass liten endring bør ikke føre til at de går fra totalt 16 til 3 eller 4 mandater. Basert på de siste målingene burde både KrF og V hatt tre mandater mer.  

Men nå er det de borgerlige småpartiene som taper på valgordningen, samtidig som de store partiene (Ap og H) tjener på den. Som tidligere nevnt ser vi også hvordan et parti - i dette tilfelle Rødt - hopper fra å bli behandlet som et parti som ikke blir ansett som ønskelig med høy deltakelse på Stortinget til et som snart vil få ekstramandater som et resultat av det såkalte styringstillegget. Partiet har ikke endret seg politisk - dette er  noe som skjer når de krabber seg opp fra under 4% til å være over 4%.

Og løsningen for de som ikke vil ha Rødt overrepresentert på tinget er selvsagt ikke å heve sperregrensen, fordi jo høyere den er, jo større byks forårsaker den rent politisk. Ved å innføre lik stemmerett for alle, vil resultatet av at noen få stemmer (i prinsippet trengs bare en enkelt velger som ombestemmer seg mht. hva hun eller han vil stemme på) aldri utgjøre mer enn en forskjell på ett  mandat for et parti på Stortinget. Dette er den mest politiske stabile løsningen vi kan ha.

Dobbel effekt

Sideeffekten av de ulike sperregrensene (det finnes flere av dem, se her), er jo dobbel: når et parti plutselig kommer over sperregrensen, og får f eks 7 mandater ekstra, er det 7 andre mandater som må ut. Den politiske forskjellen tilsvarer 14 stemmer blant stortingspolitikerne.

Det er absolutt ingen som tjener på at landet endrer ledelse på en måte som ikke står i 100% samsvar med endringene i valgresultatene. For første gang i historien har vi nå en situasjon hvor absolutt alle vil tjene på at vi innfører det grunnloven og menneskerettighets-erklæringen pålegger oss: Lik grad av stemmerett for alle -uansett hvor de bor eller hvilket parti de stemmer på.

SV, Rødt og MdG er nå (sammenlagt) større enn FrP - om vi tar utgangspunkt i meningsmålingene siden begynnelsen av 2019. De er også større enn Senterpartiet, og ville blitt Norges tredje største parti om de hadde slått seg sammen. Når MdG kommer over sperregrensene* - noe de mest sannsynlig vil gjøre basert på hvordan oppslutningen om lignende partier har utviklet seg i land det er naturlig å sammenligne seg med - vil disse partiene bli styrket enda mer.

Omvendt effekt, men bare til en viss grad

Det er kanskje ikke mange som hadde sett for seg at Rødt skulle bli så store, og det er ingen hemmelighet at mange har vært tilhenger av valgloven nettopp fordi den så lenge har holdt Rødt (og Rødts forgjengere) nede. Men nå er situasjonen den at både KrF og Venstre lenge kan bli liggende under sperregrensen, både pga. av sin egen manglende oppslutning og pga. den økende oppslutningen til Rødt. Dermed fungerer valgloven helt klart ikke for å holde nye partier nede og for å styrke de etablerte partiene. Venstre ble grunnlagt i 1884, KrF ble grunnlagt i 1933, og Rødt ble grunnlagt i 2007. Helsepartiet og Pensjonistpartiet holdes også nede av valgordninger, og disse partiene er jo heller ikke 'ekstremistpartier'.


Dilemmaet for de som vil bruke valgloven for å holde partier som Rødt og MdG nede er at den samme loven snart kan bidra til å holde de borgerlige småpartiene nede, men styrke andre småpartier.

Uansett fører loven, slik den er i dag, også til en høyredreining. Ap får i skrivende stund (14/3-19) 5 ekstramandater, men Rødt/SV får (sammenlagt) ingen ekstramandater ifølge tabellen over. Høyre og FrP får tilsammen 6 ekstramandater, mens KrF og V taper tilsammen 6. Sp får to ekstramandater, mens MdG og Venstre taper tilsammen 7.

* Mer om de fire 'sperregrensene' her.


VALGMÅLINGER 2018


Her er en gjennomgang av noen valgmålinger fra slutten av 2018.

Ipsos for Dagbladet 20/12, 2018

FrP/H og Ap får 12 mandater for mye, V/Krf/MdG/R taper 15

Igjen havner KrF og Venstre under sperregrensen sammen med MdG og Rødt. Dette fører til at Ap får 6 mandater for mye, mens Rødt og MdG taper 8. SV får et ekstra. KrF og Venstre taper tilsammen 7 mandater, mens Høyre og FrP får 6 mandater ekstra.  

Med sine tilsammen 65 mandater er selvsagt H/FrP lag fra å komme i regjeringsposisjon - så langt unna at det ikke ville hjulpet om KrF og Venstre hadde kommet over sperregrensen - selv ikke med dagens skjeve valgordning.


Ap ville fått statsministeren, men som vanlig ville vi få en mer høyreorientert politikk enn om alle hadde hatt lik stemmerett:  


• Ap og Sp får tilsammen 8 mandater ekstra, mens Rødt og MdG taper 8.

• H og FrP får 6 mandater ekstra, mens KrF og V taper 7.  



Norstat for Vårt Land, 11-17/12, 2018

KrF og V er gode nok for regjeringen, men ikke for Stortinget

Dette er nok et eksempel på hvordan maktbalansen - på grunn av valgordningen vår - delvis blir styrt av tilfeldigheter. Denne gangen mister Venstre, MdG og KrF i alt 12 mandater, mens alle de andre partiene får ekstra mandater. Blant de mange absurde sideeffektene av valgordningen går nå Rødt fra å (ved Stortingsvalget) til å bli sett på et parti som skal holdes nede av valgordningen (og spm tape mange mandater pga dette) til å være et parti som får et ekstramandat. KrF og V - som altså ansees som partier man bør ha i regjeringsposisjon, er i følge valgordningen så små at de bør miste 7 mandater. Deres nærvær på Stortinget kan gjøre det vanskeligere å styre landet. Argumenter for den nåværende valgordningen har vel egentlig kollapset for lenge siden, og målinger som denne viser tydelig hvor selvmotsigende ordningen er. Akkurat denne gangen må KrF og V vike for Rødt og SV, som begge får ekstramandater, mens med bare noen tiendedels prosent annerledes i stemmegivningen, vil Rødt måtte vike V og KrF.


Norfakta for Nationen og Klassekampen 8/12 2018

Mer her: https://www.klassekampen.no/article/20181208/NTBI/98764330



Sentio for DN, publisert 6/12 2018


Respons Analyse for VG, publisert 5/12 2018


I denne meningsmålingen  ligger Rødt 0.1% under sperregrensen, og får derfor kun 2 mandater i stedet for 7. (Tallet 2 kommer ikke fra VG eller Respons Analyse, men fra høyresidens nettside om valgmålinger, pollofpolls.no.) Rødt, MdG og Venstre taper - som de ofte har gjort - på valgordningen, og mister tilsammen 12 mandater. Disse mandatene går i stedet primært til Ap, H og Frp, som får 9 mandater ekstra, mens KrF, Sp og SV tjener et mandat hver på valgordningen. Som så ofte ellers fører altså valgordningen til en  klar høyredreining i norsk politikk.


Høyredreiningen denne gangen er slik:


• Rødt mister 5 mandater, Ap og Sv vinner 4

• MDG mister 3 mandater, de borgelige partiene og Sp vinner 8.

• Venstre mister også 4 mandater, men de stemmer så likt med Høyre og Frp for tiden at dette tapet for V kanskje ikke kan sees som en høyredreining.

På den annen side - kanskje høyredreiningen er der ved at Venstre har endt opp med å stemme likt med Høyre i 99% av sakene som behandles.


Kilde: https://enighet.holderdeord.no/#H-v-V


Så likt har Venstre stemt med Høyre siden 2009:


2009-2010: 73% enighet

2010-2011: 74% enighet

2011-2012: 70% enighet

2012-2013: 67% enighet

2013-2014: 81% enighet

2014-2015: 87% enighet

2015-2016: 80% enighet

2016-2017: 76% enighet

2017-2018: 95% enighet

2018-2019: 99% enighet


De to første partiene vi hadde - Høyre og Venstre, begge grunnlagt i 1884 - stemmer altså nå likt i så og si alle saker. Nå er det nødvendigvis ikke sånn at det kun er Venstre som nærmer seg Høyre, det kan jo være at Høyre nærmer seg Venstre i stemmegivingen også. Men siden Høyre har 7-8 ganger så mange velgere som Venstre ifølge siste måling, er det vel sannsynlig at Venstre gir etter   for Høyre mye mer enn Høyre gir etter for Venstre, og det samme vil nok skje med KrF/H om KrF kommer i regjering.


Så likt har FrP og Høyre stemt siden 2009:


2009-2010: 52% enighet

2010-2011: 59% enighet

2011-2012: 58% enighet

2012-2013: 58% enighet

2013-2014: 99% enighet

2014-2015: 99% enighet

2015-2016: 99% enighet

2016-2017: 99% enighet

2017-2018: 99% enighet

2018-2019: 100% enighet


KrF har i det siste stemt 73% likt med Høyre og Frp, og 72% likt med Venstre. Det skal bli interessant å se om de kommer til å stemme 99 eller 100% likt med Frp om de ender opp i regjering med dem.



https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zLKaXv/venstre-under-sperregrensa-sv-kraftig-fram-paa-ny-maaling


meningsmålinger spørreundersøkelser stortingsvalg mandatfordeling valgordning sperregrense utjevningsmandat

Norstat for NRK 20-25 november 2018


Dette er, i likhet med forrige måling (se under) en måling som skiller seg ut fra de fleste andre. Ettersom både KrF og V er under sperregrensen blir utfallet ikke så skjevt som hvis bare Rødt og MdG (i tillegg til de nye småpartiene) havnet under grensen. Fløyene kommer likt ut, men det er stor forskjell internt i fløyene (valgordningen fører så og si alltid til en høyredreining).




https://www.nrk.no/norge/klart-rodgront-flertall-_-krf-og-venstre-under-sperregrensen-1.14313173

https://www.nrk.no/ytring/arets-siste-nrk-maling_-venstre-ser-2-tallet-1.14314075


Hvis dette hadde vært et valg #1

Ipsos MMI for Dagbladet 19-21 november 2018

(Oppdatert november 2019)


Når man ser resultatet av en meningsmåling og sammenligner den med hvordan resultatet hadde vært om alle hadde vært like for valgloven, vil man kunne gjøre seg et inntrykk av hvordan sperregrensen, styringstillegget og de andre justeringene i fungerer i praksis. Vår avdeling om meningsmålinger kommer til å oppdateres i ukene som kommer - poenget med denne siden har aldri vært å konkurrere med pollofpolls eller andre om å være først med å rapportere om nye meningsmålinger, men å kommentere dem fra en helt annen synsvinkel enn den den konservative tilnærmelses-måten som preger bl.a. pollofpolls sin måte å presentere målinger på.


Her er et eksempel basert på en av målingene fra høsten 2018 (den første vi oppførte på vår meningsmålingside), da dette nettstedet ble til. 


Dette var vel rett før både MdG og R begynte å markere seg regelmessig over sperregrensen på disse målingene, men etter at KrF og V begynte å miste taket. En av grunnene til at V/KrF mistet taket var at MdG/R begynte å komme over sperregrensen - for da blir færre ledige stortings-seter å forsyne seg av.

Den enes død, den andres brød? Joda, men den er ingen grunn til å overdrive. Død er tross alt bedre enn massedød, og valglovens kanskje svakeste side er an den fører til plutselige og store forandringer selv med en liten endring i velgermassen. Ustabilitet og mangel på forutsigbarhet er den nåværende valglovens mantra.

 

For ordens skyld: Dette handler altså ikke om et tilbakeblikk på galluper fra i fjor, men å bruke ulike mulige scenarioer for å se hva utfallet av valgloven blir. 


Dette var en måling som klart skilte seg ut fra de fleste andre målinger før denne; Ettersom både KrF og V begge kom under sperregrensen ble utfallet ikke så skjevt som hvis bare Rødt og MdG (i tillegg til de nye småpartiene) havnet under grensen.


Skjevdeling: Litt forenklet kan man si at Venstre, MdG, KrF, og R og taper totalt mange mandater mens Ap (som får 6 mandater ekstra) , H (4 ekstra) Frp (2 ekstra), Sp (2 ekstra) og SV (1 ekstra) vinner mange. Ettersom detaljene om hvordan 'andre' ville ha stemt mangler, er det ikke mulig å gjøre en nøyaktig beregning av utfallet av meningsmålingen. 


Hva ville valgloven oppnådd, dersom dette hadde vært et valg? 


Forhindret parti-fraksjonering: Nei


Hindret ekstremistpartier: Nei


Gjort regjeringen mer handlekraftig: Den ville gjort de store partiene mer handlekraftige, siden Ap ville fått 6 mandater ekstra og H ville fått 4. Men den vinnende fløy ville fått 21 mandater mer enn den tapende, og ikke hatt noe behov for - eller etisk rett til - styringstillegg av noe slag.


Svekket småpartier/politiske minoriteter:  Absolutt. KrF/V ville tapt 8 mandater, MdG/R ville tapt 7.

 

Konklusjon:  Valgloven styrker denne gang begge sider, primært ved å gi ekstramakt til store partier. Den gir 14 mandater ekstra til de store partiene, og tar 14 fra de små. Det betyr 28 ekstrastemmer til 'storparti-politikk' vs. 'småparti-politikk.

 

Ap/SV/Sp/MdG/R ville fått 95 mandater, mens de borgerlige ville fått 74. Hvis styringstillegget faktisk hadde handlet om å gjøre de rødgrønne mer styringsdyktige, gir det ikke mening at totaljusteringen gir 6 ekstramandater til den tapende fløy. Siden den rødgrønne fløyen mest sannsynlig også ville bestått av R og MdG, gir det heller ikke mening å  ta 7 mandater fra disse partiene.  Å ta 8 mandater fra V og KrF og gi 6 til H og Frp gir heller ingen mening.


Det blir lettere for H og Ap å styre landet dersom meningen til småpartiene ikke blir hørt, men poenget med vårt lovverk er ikke å hjelpe de store partiene å holde de små nede,  men - i denne sammenheng - at landet skal styres i henhold til grunnloven, som er klart mot diskriminering og ulikhet for loven.

Smågrupperinger har allerede begrensede påvirkningsmuligheter - fordi de er få. Det å bevilge ekstramakt til de store partiene i begge fløyer hander altså ikke om å gjøre regjeringen mer handlekraftig - det handler utelukkende om diskriminering.



Med lik stemmerett for alle ville resultatet blitt slik: 

Ap 54

Sp 20

SV 11

MdG 4

R 6

Tilsammen 95 mandater


Et stortingsflertall som hadde 21 mandater fra MdG/SV og R (og 8 færre fra Ap/Sp) ville ført en mer miljøorientert politikk, og hatt en profil med mer fokus på å utjevne økonomiske forskjeller.


Opposisjonen:

H 40

FrP 22

KrF 6

V 6

Tilsammen 74 mandater. 


En opposisjon bestående av 6 færre medlemmer fra H og FrP ville også fortont seg annerledes enn en opposisjon hvor de ikke hadde dette overtaket over sine samarbeidspartnere. 


https://www.dagbladet.no/nyheter/velgerne-straffer-krf/70487765


*** For nærmere forklaring på hva 'fire sperregrenser' betyr, se her:

De fire sperregrensene i den norske valgordningen