Slik kunne Stortinget blitt (2)

valgordning meningsmaling slik kunne stortinget blitt

Dette skal handle om valg og meningsmålinger, men bildet over viser hvordan Stortings-bygningen kunne blitt. Dette forslaget vant ikke arkitekt-konkurransen som fant sted i forkant av planleggingen av dagens Stortings-bygg. Illustrasjonen viser den tenkte fasaden mot Carl Johans gate. (Ref: Riksarkivet)

Slik kunne Stortinget blitt dersom meningsmålinger hadde vært til å stole på, og dersom det hadde vært valg i februar 2021

Dette er en oversikt over meningsmålingene i februar 2021. Valg-meningsmålinger i Norge er som regel basert på et så lavt antall respondenter at de ikke er til å stole på enkeltvis, men en oversikt basert på flere meningsmålinger i samme periode – i dette tilfellet åtte – vil gi et mer realistisk bilde av folkeviljen.  


Publisert 1. mars 2021. Oppdatert 5. mars


Aller først, en enkel oversikt – tabell 5:

Meningsmålinger februar 2021 4 blå 5 rødgrønne Blått underskudd
Ipsos 25/2 43,9 % 52,2 % -8,3 %
Mandater ↑ 79 90 -11
Norstat 24/2 41,8 % 55,3 % -13,5 %
Mandater ↑ 67 102 -35
Nettavisen 16/2 40,4 % 56,5 % -16,1 %
Mandater ↑ 68 101 -33
Opinion 10/2 39,6 % 58 % -18,4 %
Mandater ↑ 66 103 -37
Norfakta 6/2 40,4 % 57,3 % -16,9 %
Mandater ↑ 69 100 -31
Norstat 3/2 37 % 59,6 % -22,6 %
Mandater ↑ 62 107 -45
Respons Analyse 2/2 40,3 % 56,9 % -16,6 %
Mandater ↑ 67 102 -35
Kantar 1/2 40 % 56 % -16 %
Mandater ↑ 66 103 -37
Gjennomsnitt % 40,43 % 56,48 % -16,05 %
Gjennomsnitt mandater 68 101 -33
Gjennomsnitt mandater m/demokratisk valglov 71 98 -27

Prosenttallene over er basert på tallene fra meningsmålingene, og 'Andre' er ikke tatt med – vi har ikke bakgrunnstall for alle disse målingene. Basert på et snitt av disse åtte målingene, ville de rødgrønne med en demokratisk og lineær mandatfordeling vunnet 98/71; et overskudd på 27 mandater til de rødgrønne.  Slik situasjonen er for tiden, får de rødgrønne noen ekstramandater av valgloven, og derfor får de rødgrønne 101 mandater mot de blågule sine 68. I 2025 kan det være omvendt.


Neste tabell skulle være selvforklarende, den viser mer informasjon fra hver av meningsmålingene. Vi har ikke bakgrunnstall for alle meningsmålingene, men vet at Demokratene utgjorde en stor den av Andre ved en av målingene, noe vi har skrevet mer om her:


Meningsmålinger og ytre høyre: Etter fire år med mye støy fra Trump koker det plutselig på den norske ytre-høyre-siden


Tabell 4

Meningsmålinger februar 2021 KrF Venstre Høyre Frp Ap Sp Rødt SV MDG Andre
Ipsos for Dagbladet 25/2-2021 3,3 % 4,6 % 23,1 % 12,9 % 20,3 % 17,7 % 2,7 % 7,8 % 3,7 % 3,9 %
Mandater ↑ 2 9 44 24 38 34 1 15 2 0
Norstat for Vårt Land 24/2-2021 3,6 % 2,3 % 27,6 % 8,3 % 20,6 % 18,6 % 4,8 % 6,1 % 5,2 % 3 %
Mandater ↑ 3 1 49 14 38 36 8 11 9 0
Sentio for Nettavisen / Amedia 16/2-2021 3,3 % 2,7 % 26,9 % 7,5 % 21 % 18,4 % 3,8 % 8,6 % 4,7 % 3 %
Mandater ↑ 3 2 49 14 38 36 2 16 9 0
Opinion for Dagsavisen, FriFagbevegelse og Avisenes Nyhetsbyrå 10/2-2021 3,2 % 3,2 % 25,1 % 8,1 % 24,6 % 19,1 % 2,9 % 7,4 % 4 % 2,5 %
Mandater ↑ 3 2 46 15 45 35 2 14 7 0
Norfakta for Klassekampen og Nationen 6/2-2021 2,7 % 4 % 27,3 % 6,4 % 21,3 % 19,7 % 3,8 % 7,5 % 5 % 2,3 %
Mandater ↑ 1 7 50 11 38 38 2 13 9 0
Norstat / NRK / Aftenposten 3/2-2021 3,5 % 2,4 % 22,8 % 8,3 % 20,7 % 21,9 % 3,9 % 8,3 % 4,8 % 3,3 %
Mandater ↑ 3 2 42 15 39 42 2 15 9 0
Response Analyse for VG 2/2-2021 3,4 % 1,9 % 26,3 % 8,7 % 22,8 % 18,8 % 4,2 % 7,3 % 3,8 % 2,8 %
Mandater ↑ 3 1 47 16 42 36 8 13 3 0
Kantar for TV2 1/2-2021 2,8 % 4,2 % 25,3 % 7,7 % 20 % 19,9 % 5,2 % 5,9 % 5 % 4,1 %
Mandater ↑ 2 7 44 13 38 38 9 10 8 0

Følgende tabell burde også være selvforklarende, og 'Andre' er fortsatt ikke med pga. manglende bakgrunnstall. KrF kom dårligst ut av valglovens skjevheter denne gang, og Senterpartiet fikk som forventet flere ekstramandater (sammenlignet med det antallet de hadde stemmer nok til å få) enn noen av de andre partiene.


Tabell 3

Meningsmålinger februar 2021 KrF Venstre Høyre Frp Ap Sp Rødt SV MDG
Gjennomsnitt % 3,23 % 3,16 % 25,55 % 8,49 % 21,41 % 19,26 % 3,91 % 7,36 % 4,53 %
Gjennomsnitt mandater, gammel ordning 3 4 46 15 40 37 4 13 7
Mandat-antall med demokratisk valgordning 6 6 44 15 37 33 7 13 8
Valgloven tar/gir mandater -4 -2 2 0 3 4 -3 0 -1

Den nest siste tabellen viser hvordan Stortinget faktisk kunne blitt dersom alle stemmer var  like mye verdt, uansett hvor man bodde og uansett hvilket parti man stemmer på. Første rad viser partifordelingen, slik den burde vært, og andre rad viser hvor stort avvik man må legge til eller trekke fra for å komme til den mandatfordelingen vår falleferdige valglov gir oss. Kolonnen 'Feil' viser hvor mange feilplasserte mandater vi ville fått basert på dersom disse meningsmålingene hadde vært valg – og tallet både interessant og avskrekkende. Den norske valgordningen har nemlig aldri hatt som motiv at alle velgere skal, gjennom sine stemmesedler, ha like mye 'velgermakt'. Langt ifra. Den er basert på innspill fra de største partiene, som favoriserer nettopp de største partiene. Vi har pleid å omtale vår valglov som utdatert, men dette er et misvisende begrep, ettersom valgordningen aldri har vært intakt.

Pga de mange endringene i dagens politiske landskap (Ap ligger stabilt rundt 20-tallet, Sp er nesten like stort, FrP har en god stund ligget lavere enn de har pleid, MDG og R gjør det mye bedre enn de har gjort ved tidligere valg, og SV ligger godt over sperregrensen – mens de to borgerlige småpartiene definitivt ikke gjør det) viser disse tabellene tydelig hvor uegnet vår valgordning er til vårt nåværende poltiske landskap. Løsningen er ikke å endre valgloven slik at den er spesialtilpasset den nye situasjonen – vi er nødt til å komme oss videre, og vedta en valglov som vil gi et rettferdig utfall uansett partipolitiske trender. Og da finnes det kun en god løsning – et valgsystem der alle stemmer alltid er nøyaktig like mye verdt, uansett dialekt, postnummer eller politiske ståsted: en lineær mandatfordeling, der 2% av stemmene resulterer i 2% av mandatene. ALLE andre løsninger vil forårsake uforutsigbarhet / diskriminering.

Tabell 2

Slik kunne Stortinget blitt med en demokratisk valgordning, februar 2021 KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG Feil Rød-grønne Blå
8. Ipsos for Dagbladet 25. februar 2021 6 8 40 23 36 31 5 14 6 92 77
↑ Tap/gevinst Ipsos ↑ -4 1 4 1 2 3 -4 1 -4 24
7. Norstat for Vårt Land 24. februar 2021 6 4 48 14 36 33 8 11 9 97 72
↑ Tap/gevinst Norstat ↑ -3 -3 1 0 2 3 0 0 0 12
6. Sentio for Nettavisen / Amedia 16. februar 2021 6 5 47 13 36 32 7 15 8 98 71
↑ Tap/gevinst Sentio ↑ -3 -3 4 1 2 5 -4 1 1 24
5. Opinion for Dagsavisen, FriFagbevegelse og Avisenes Nyhetsbyrå 10. februar 2021 6 6 43 14 42 33 5 13 7 100 69
↑ Tap/gevinst Opinion ↑ -3 -4 3 1 3 2 -3 1 0 20
4. Norfakta for Klassekampen og Nationen 6. februar 2021 6 4 41 15 36 38 7 15 7 103 66
↑ Tap/gevinst Norfakta ↑ -4 -1 1 0 3 4 -5 0 2 20
3. Norstat / NRK / Aftenposten 3/2-2021 6 4 41 15 36 38 7 15 7 103 66
↑ Tap/gevinst Norstat ↑ -4 -1 1 0 3 4 -5 0 2 20
2. Respons Analyse for VG 2. februar 2021 6 3 45 15 40 33 7 13 7 100 69
↑ Tap/gevinst Response Analyse ↑ -3 -2 2 1 2 3 1 0 -4 18
1. Kantar for TV2 1. februar 2021 5 7 45 14 35 35 9 10 9 98 71
↑ Tap/gevinst Kantar ↑ -3 0 -1 -1 3 3 0 0 -1 12
SUM -27 -13 15 3 20 27 -20 3 -4 150 791 561
KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG Feil Rød-grønne Blå
Sum tap/gevinst februar -27 -13 15 3 20 27 -20 3 -4
Antall feilplasseringer februar 27 15 17 5 20 27 22 3 14 150
Sum tap/gevinst januar -33 -27 29 7 22 34 -18 10 -24
Sum tap/gevinst januar/februar -60 -40 44 10 42 61 -38 13 -28


Som neste og siste tabell viser, er det et klart mønster mht. hvilke parter som tjener og taper på valgordningen ulike former for diskriminering. Slik har det vært i mange år - med bare små variasjoner.

Februar 2021:

• FrP, som er det partiet som oftest forsvarer høye sperregrenser, 'tjener' bare 0,4 mandat dersom februar-målingene hadde vært et valg.

• KrF, som er det etablerte småpartiet som har vært mest godtagende og ukritisk til vår valgordning, er også det partiet som for tiden kommer dårligst ut av skjevhetene i loven – noe de har gjort det mange ganger før.

• Senterpartiet kommer fortsatt best ut av skjevhetene, og med mindre Ap og H, som er hovedansvarlige for valgoven går inn for viktige endringer snarest mulig, vil dette kunne fortsette i veldig mange år.

• Verken Ap, Sp eller SV tapte et eneste mandat i noen av 'februar-valgene', som like gjerne kunne vært stortingsvalg. KrF var det eneste partiet som ikke vant et eneste mandat i noen av meningsmålingene.

• Rødt og MDG er begge nær sperregrensen, men begge opplevde i februar-målingene også, på tross av sin relativt beskjedne oppslutning, å få mandatoverskudd – siden ikke valgloven en gang fungerer på sine egne premisser. Kun i 2 av disse 8 meningsmålingene fikk MDG det mandatantallet de burde ha, ellers varierte partiet mellom å få to mandater for mye/fire for lite.  

Tabell 1

8 Meningsmålinger i februar 2021 KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG Feil
Slik kunne Stortinget blitt 6 5 44 15 37 34 7 13 8
Sum tap/gevinst 8 målinger -27 -13 15 3 20 27 -20 3 -4
Feilplasserte mandater 8 målinger 27 15 17 5 20 27 22 3 14 150
Gjennomsnitt antall feilplasserte mandater -3,4 -1,6 1,9 0,4 2,5 3,4 -2,5 0,4 -0,5 18,75
Taper ingen mandater i februar-målingene?
Vinner ingen mandater i februar-målingene?


• 'Slik kunne Stortinget blitt' viser mandatfordelingen, slik den ville blitt med en helt demokratisk valgordning – basert på summen av de i alt åtte meningsmålingene fra februar.

• 'Sum tap/gevinst 8 målinger' viser hvor mange mandater hvert av partiene ville vunnet eller tapt utelukkende pga. skjevheter i valgloven - basert på tall fra de åtte februar-meningsmålingene.

• 'Feilplasserte mandater 8 målinger': Dette viser summen av feilplasserte mandater i disse åtte målingene. (Feilplassert: enten et mandat som har kommet inn pga. skjevheter i valgloven, eller som ikke har kommet, men som hadde partistemmer nok til å komme inn.) Når man ser på antall feilplasseringer over flere meningsmålinger, ser man lett at det er mønstre mht. hvilke partier som ofte får for få eller for mange mandater.

• 'Gjennomsnitt antall feilplasseringer': Her betyr eksempelvis '-3,4' at dette partiet har gjennomsnittlig (basert på disse åtte meningsmålingene) har fått 3,4 mandater færre enn de egentlig skulle hatt – som i praksis ville bety 4 mandater for lite.  

•'Taper ingen mandater i februar-målingene': Disse tre partiene, kom ikke ut av en eneste av disse åtte målingene med mandat-tap; altså med færre tildelte mandater enn de hadde stemmer nok til.

• KrF fikk, denne gang som eneste parti, ikke ett eneste mandat mer enn de hadde stemmer nok til ved noen av de åtte meningsmålingene i februar.

• Kolonnen 'Feil': I løpet av disse åtte meningsmålingene endte vi opp med tilsammen 150 feilplasserte mandater, altså 18,75 feilplasserte mandater i gjennomsnitt, siden 150 mandater / 8 meningsmålinger =18,75.