Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    

Meningsmålinger blant forskere, akademikere, journalister, redaktører og studenter

Respons/Dagbladet juli 2021: Slik vil folk med minst fem års høyere utdanning stemme

MDG/SV/R ville fått 60 mandater

Respons for Akademikernes medlemmer 9. Juli 2021 KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG Andre/ukjent
% 3,0 8,0 25,0 3,0 20,0 7,0 8,0 14,0 12,0
Mandater (basert på lik stemmerett for alle) 5 13 42 5 34 12 13 24 20 0
Mandater (basert på nåværende, utdaterte løsning) 1 14 45 0 36 13 14 25 21 1

9. juli 2021

Dagbladet/Respons Analyse har foretatt en meningsmåling blant medlemmer av hovedorganisasjonen Akademikerne. Som med alle andre meningsmålinger må resultatene tas med en god porsjon salt, og selv om antall spurte er noe høyere enn ved de vanlige meningsmålingene, tas ikke denne målingen med i våre oversikts-tabeller. Premissene / metoden er svært annerledes i denne målingen enn i de andre målingene vi publiserer.  

"Akademikerne organiserer leger, ingeniører, samfunnsvitere - dem med minst fem års høyere utdanning. Skulle de 230 000 medlemmene bestemt, ville Norge gått i grønn - og rød - retning", skriver Dagbladet. 1137 intervjuer er et for tynt grunnlag for bastante konklusjoner, men slike undersøkelser er allikevel interessante. Denne undersøkelsen minner litt om Forskerforums 'Slik stemmer norske forskere' (og har også noe til felles med NRKs Test Nasjonen fra 2003) – mer om det snart.

Dessverre er prosenttallene avrundet til hele tall, og det foreligger heller ikke informasjon om 'Andre'. Dagbladet/Respons Analyse runder mandattallet opp til 169 ved å oppjustere tallene til 100%, men med avrundede prosenttall kan vi ikke beregne en nøyaktig mandatfordeling slik den ville blitt med en rettferdig metode. For enkelhets skyld oppfører vi ett av mandatene  som 'Andre/ukjent'.

Om vi sammenligner prosenttallene med gjennomsnittet av alle relevante, nasjonale meningsmålinger i 2021 ville akademikerne ønsket seg disse endringene (2021-snittet som et prosenttall i parantes):

Rødt:  + 3,6 prosentpoeng (4.4)

SV: + 6,2 pp (7,8)

MDG: +7,9 pp (4,1)

Ap: -4,2pp (24,2)

Sp: -10,3 pp (17,3)

Venstre: +5 pp (3,0)

KrF: - 0,4pp (3,4)

Høyre: +1,5pp (23,5)

FrP: - 7,6 pp (10,6)

Dette er de mest bemerkelsesverdige forskjellene

MDG øker mest enten man tenker prosent eller prosentpoeng. Selv om MDG i mange tilfeller stemmer likt med SV/R er partiet blokkuavhengig  (som ved dette valget har erklært støtte til den rødgrønne siden), men SV/R/MDG-synspunkter i de sakene de er enige om ville ha stor gjennomslagskraft på Stortinget med en slik mandatfordeling, ettersom de tilsammen ville ha fått hele 60 mandater totalt (med dagens valgordning). Om vi antar at 'Andre' ville kapret et mandat, ville de fått 57 mandater totalt med en rettferdig valglov – et langt høyere tall enn Høyre (42 mandater) og Ap (36 mandater) ville fått.

FrP taper mest, og med dagens valgordning ville de ikke fått noen mandater i det hele tatt.  Senterpartiets tap ville også vært stort – deres oppslutning ville vært langt under halvparten av den de har på andre meningsmålinger.

Venstre gjør det svært bra på denne målingen, og ville økt sin oppslutning fra 3 til 8%.

Roy Steffensen (FrP) kommenterer meningsmålingen slik i Dagbladet: "- Min første tanke var å si at dette viser at all utdanning ikke nødvendigvis gjør deg klokere, men dette synes jeg er for trist til å spøke med." Man får kanskje ikke høyere IQ av å ta en mastergrad, slik de 230 000 akademikerne i Akademikerne har gjort, men det bør være et tankekors for FrP og Steffensen at FrP gjør det dårlig både blant journalister, forskere, akademikere og studenter.


Før vi går videre, her er utfallet av en spørreundersøkelse blant journalister, publisert av journalisten.no i  2019. FrP (1,8%) gjør det spesielt dårlig, mens R/MDG/SV får hele 46,4% av stemmene,  som burde gi dem hele 78 mandater. Ap og SV er omtrent jevnstore,

Rødt 12 % (+0,2)
SV 21,1 % (+0,1)
Ap 22.3 % (+1,5)
Senterpartiet 7,1 % (-0,1)
Venstre 5,7 % (-2,8)
KrF 2,5 % (-0,5)
Høyre 13,3 % (-3,3)
Fremskrittspartiet 1,8 % (-1)
Miljøpartiet De Grønne 13,3 % (+5,4)

Her er en lignende spørreundersøkelse (fra mai 2021) som omfatter både journalister og redaktører, fra kampanje.com. Her ender FrP opp med et oppsiktsvekkende resultat fra 121 norske redaktører: 0,0%.

Parti Redaktører Journalister Publikum
Rødt 2.5 10.3 8.2
SV 11,6 17,3 11,1
MDG 5.0 15.1 6.0
Ap 23.1 24.0 19.3
Sp 13.2 10.0 15.5
Venstre 14.0 4.8 4.7
Krf 3.3 1.9 2.6
Høyre 24.8 12.9 22.6
Frp 0.0 1.9 7.1
Andre 2.5 1.6 2.9
Antall spurte 121 629 883

Akademikere vs. forskere

Forskere bør ha evnen til å sette seg bedre inn i saker de er opptatt av enn folk flest, og også i større grad enn akademikere flest. Deres analyser og konklusjoner skal jo benyttes av akademikere og andre som grunnlag for deres og holdninger. Tabellen under handle om en relativt gammel spørreundersøkelse (2017), men også her ser vi en del forskjeller mellom hvordan folk flest stemte den gangen og hvordan forskerne som deltok i spørreundersøkelsen svarte: FrP får rekordlav oppslutning (1.1%), Ap gjorde det svært bra (de endte opp med 27,4% på valgdagen, men lå på 32.5% på spørreundersøkelser i mars 2017 da forsker-målingen  ble foretatt).  

Høyre fikk kun 9,1% av 'stemmene', mens MDG, R OG SV gjorde det klart bedre blant forskere enn ved 2017-valgresultatet. Venstre fikk også klart bedre oppslutning blant forskere enn blant folk flest.

'Slik stemmer forskere' (2017) % i 2017 Stemte i 2013 Endring
Ap 34,60 % 30,40 % 4,2 pp
Frp 1,10 % 0,90 % 0,2 pp
Høyre 9,10 % 9,70 % - 0,6 pp
KrF 2,70 % 2,80 % - 0,1 pp
MDG 8,20 % 8,50 % - 0,3pp
Rødt 5,70 % 3,90 % 1,8 pp
Senterpartiet 3,90 % 2,50 % 1,4 pp
SV 15,80 % 16,90 % - 1,1pp
Venstre 7,50 % 11,40 % - 3,9 pp

Til slutt: her er resultatet av en spørreundersøkelse blant studenter våren 2021, publisert i Universitas (Norges største studentavis):


Ap: 19,3 %

SV: 18,7 %

Høyre: 16,4 %

MDG: 9,5 %

Sp: 8,8 %

Rødt: 6,7 %

Frp: 6,3 %

Venstre: 5,2 %

KrF: 4,4 %

Andre partier: 4,5 %


Om man ser på hva slags partier unge/studenter prioriterer sammenlignet med hvordan deres foreldre stemmer, får man kanskje en pekepinn om hvilken retning Norge er i ferd med å bevege seg mot. FrPs Roy Steffensen blir nok så optimistisk av tall som dette, av flere grunner. Ikke bare er det  generelt lave tall for FrP i  disse målingene, men Roy Steffensen er jo kjent som en av de få som vil heve sperregrensen. Dette ville ikke bare vært en tydelig anti-demokratisk ordning, men også et dumdristig valg for et parti som på meningsmålinger har nærmet seg sperregrensen flere ganger, bl.a. med 6,2% i februar i år.



Se også:

Med 7.5% på ny måling: Vil disse FrP-politikerne fremdeles ha en sperregrense på 8%?

– Det vil gagne oss, Høyre og Arbeiderpartiet, sa FrP-politikerne Bjørn Gunnar Jørgensen og Kristoffer Kanestrøm i et avisoppslag i 2016.