MeningsmÄling 2. juli 2021
De borgerlige fÄr mer enn dobbelt sÄ mange mandater som de rÞdgrÞnne
| Ipsos for Dagbladet 2. juli 2021 | KrF | V | H | FrP | Ap | Sp | RĂždt | SV | MDG | Andre | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | 2,7 | 3,4 | 20,7 | 7,2 | 23,9 | 19,3 | 5,5 | 6,6 | 5,0 | 5,7 | 100,0 |
| Oppjustert % | 2,86 | 3,61 | 21,95 | 7,64 | 25,34 | 20,47 | 5,83 | 7,00 | 5,30 | * | 100,00 |
| Mandater (basert pÄ lik stemmerett for alle) | 5 | 5 | 37 | 13 | 43 | 34 | 10 | 12 | 9 | 1* | 169 |
| Mandater (basert pÄ nÄvÊrende, utdaterte lÞsning) | 1 | 2 | 38 | 13 | 44 | 39 | 10 | 12 | 9 | 1 | 169 |
| Feilplasserte mandater | -4 | -3 | 1 | 0 | 1 | 5 | 0 | 0 | 0 | * |
* Denne gangen blir analysen â av flere grunner â ufullstendig. I fĂžlge Dagbladet er Demokratene inne med ett mandat med en oppslutning pĂ„ 3.1%. 'Andre', uten Demokratene, er pĂ„ 2.6%, men vi vet ikke hvordan fordelingen er mellom partiene i denne gruppen.
Publisert 2. juli. Oppdatert 3.juli.
Pollofpolls: FĂ„r Ap 44, 45 eller 46 mandater? Dagbladet har denne gang unnlatt Ă„ publisere mandatfordeling for alle partier, og i Pollofpolls sitt hovedoppslag om dagens mĂ„ling, oppfĂžrer de at de borgerlige fĂ„r 54 mandater mens de rĂždgrĂžnne fĂ„r 114 â tilsammen 168 mandater, altsĂ„ et mandat for lite. Deres hovedoppslag pleier Ă„ vise avisens/instituttets mandatfordeling. I Pollofpolls sin prognose, her, blir heller ikke Demokratenes mandat oppfĂžrt, og Ap blir oppgitt med 46 mandater â mens 'Andre' fĂ„r 9 mandater. PĂ„ denne P.o.p.-siden fĂ„r Ap 45 mandater. Her er en annen P.o.p.-side hvor Demokratene stĂ„r oppfĂžrt med 44 mandater â som stemmer med Dagbladets tall.
For Ä gjÞre det sÄ enkelt som mulig, oppfÞrer vi Dagbladets egne tall, og oppfÞrer ogsÄ Demokratene med ett mandat i beregningen som vanligviser hvordan en rettferdig mandatfordeling ville blitt. Som et unntak avstÄr vi fra en nÞyaktig beregning av en 'lik-stemmerett-for-alle' beregning,  fordi en slik beregning ville forutsatt at vi hadde bakgrunnstallene for alle partier.
Demokratenes 3.1% henger nok sammen med FrPs lave oppslutning. Om 'Andre' hadde vÊrt ett parti, ville det med en god valgordning fÄtt 9 eller 10 mandater, men 'Andre' er jo minst 8 partier. Uten bakgrunnstall blir det feil med detaljerte spekulasjoner.
| Ipsos for Dagbladet 2. juli 2021 | 4 Borgerlige | 5 rĂždgrĂžnne | Blokkuavhengige* (Demokratene) | Sum |
|---|---|---|---|---|
| % | 34 % | 60,3 % | 3,1% | 97,4 % |
| Mandater (basert pÄ nÄvÊrende lÞsning) | 54 | 114 | 1 | 169 |
| * MDG er ogsÄ blokkuavhengige, men har denne gang erklÊrt at de denne gang stÞtter en rÞdgrÞnn regjering | ||||
Tallene i tabellen under mĂ„ ogsĂ„ ses pĂ„ med det faktum i mente at vi mangler detaljerte baktall. I tabellen under vises det at de RĂždgrĂžnne + borgerlige fĂ„r tilsammen 168 mandater â det siste mandatet gĂ„r til Demokratene, som verken regner seg som borgerlige eller rĂždgrĂžnne.
Siden 'Andre' var pÄ hele 5,7% denne gangen, kan man forestille seg flere overraskelser fÞr valget. Demokratene kan komme til Ä delvis erstatte FrP, og man kan faktisk risikere at de begge kommer over sperregrensen. Ikke desto mindre: De fire borgerlige partiene ville fÄtt bare 54 mandater med dagens valgordning, mens de fem rÞdgrÞnne ville fÄtt 114, som er mer enn dobbelt sÄ mange. Selv med et styrket og blokk-uavhengig Demokratene har de rÞdgrÞnne et massivt overtak, selv om partiet skulle havne over sperregrensen.
De minste bĂžr uansett bli lineĂŠrt representert pĂ„ Stortinget, slik at velgerne deres ikke blir diskriminert. Kanskje Norge rett og slett ville ha godt av at bĂ„de Pensjonistpartiet og Helsepartiet fikk et mandat pĂ„ Stortinget, og en eventuell utvikling av Demokratene til et stĂžrre og sterkere parti bĂžr ogsĂ„ tas alvorlig. Sverigedemokraterna ble grunnlagt pĂ„ 80-tallet, og lĂ„ lenge pĂ„ mellom null og tre prosent fĂžr de plutselig kom inn med 20 mandater i 2010 â som vokste seg til 62 mandater i 2018. Vi har ingen sikkerhet mot at noe lignende kan skje her, men det Ă„ holde et parti nede med sensur-lignende midler er uansett en uakseptabel lĂžsning i et land som pĂ„beroper seg mening- og ytringsfrihet.
| Ipsos for Dagbladet 2. juli 2021 | % | Mandater (med utdatert valgordning) |
|---|---|---|
| Fem rĂždgrĂžnne | 60,3 | 114 |
| Fire borgerlige | 34,0 | 54 |
| Ap + Sp | 43,2 | 83 |
| Ap + Sp + SV | 49,8 | 95 |
| Ap + SV + Sp + R | 55,3 | 105 |
| Ap + SV + R | 36,0 | 66 |
| Ap + SV + R + MDG | 41,0 | 75 |
| Ap + SV + Sp + MDG | 54,8 | 104 |
| Regjeringspartiene H + V + KRF | 26,8 | 41 |
| Fire borgerlige + MDG | 39,0 | 63 |
| H + V + KrF + Sp | 46,1 | 80 |
| H + V + KrF + Sp + MDG | 51,1 | 89 |
| SV + RĂždt + MDG | 17,1 | 31 |
| De fem rĂždgrĂžnnes maktovertak | 60 | |
| De to minste taper | -7 | |
| Ap/Sp/H vinner | 6 | |
| UnĂždvendig flĂžy-ubalanse | 12 | |
HÞyre, FrP og selvskading. At de fem rÞdgrÞnne ender med et maktovertak pÄ hele 60 mandater er oppsiktsvekkende, men er ogsÄ delvis en sideeffekt av en diskriminerende valgordning. Om de borgerlige opprettholder stÞtte til en valgordning de nÄ i lang tid har blitt diskriminert av (i form av at den vinnende rÞdgrÞnne flÞy fÄr ekstramandater mens de borgerlige som allerede er svekket taper mandater), er dette ren selvskading. KrF og V taper denne gang 7 mandater, og dette svekker den borgerlige flÞy med seks mandater. Samtidig styrkes den rÞdgrÞnne flÞyen med seks mandater, selv om de har et gigantisk mandatovertak allerede. Dette resulterer i en helt uetisk og unÞdvendig flÞy-ubalanse pÄ 12 mandater, og vil resultere i at avstemninger i kommende stortingsperiode rett og slett ikke er i samsvar med velgernes holdninger.
Se ogsÄ:
Valgordningen og Arbeiderpartiets nye  situasjon: forstÄr Ap alvoret?