Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    


Selv etter Frexit har den rødgrønne siden et gedigent forsprang

meningsmålinger stortingsvalg gallup FrP

FAKSIMILE FRA VG 4. FEBRUAR 2020

4. FEBRUAR 2020

Den pr. dags dato nyeste av meningsmålingene som er gjort etter at FrP gikk ut av regjeringen ble nettopp publisert i Aftenposten. Tabellen under viser hvordan disse tallene ville slått ut med en valgordning  basert på faktisk proporsjonal fordeling av mandatene. Prosent-tallene i Aftenposten tar med "Andre", men tallene for andre partier er ikke med. I vår tabell har vi oppdatert tallene for de partiene som ville kommet inn på Stortinget om dette hadde vært et valg. Det er rimelig å anta at vi selv med sann, proporsjonal fordeling kommer til å operere med en naturlig sperregrense; et prosent-tall vi vi finner ved å dele tallet 100 på antall mandater på tinget (169). Fordi det er et stort gap mellom de partiene som i dag er inne på Stortinget og de mange mikropartiene som ikke kommer over den naturlige sperregrensen (som er på cirka  0,6%); har vi oppjustert prosentsatsen til hvert av partiene slik at totalprosenten for de partiene som faktisk kommer inn blir 100%. Dette gir mening av flere grunner - mer om det senere.

Aftenpostens tall er basert på kun noen hundre respondenter, og må selvsagt saltes deretter – slik er det jo med meningsmålinger.

I følge denne meningsmålingen får de borgerlige partiene 42,9% av de effektive stemmene (les: de stemmene som faktisk er med på å påvirke valgresultatet), mens de rødgrønne (inklusiv De Grønne) får 57,1% av stemmene. De rødgrønne har dermed et forsprang; en ledelse over de blågule på 14.2%, noe som tilsvarer 23 mandater. I dag har de blågrønne 7 mandater fler enn de rødgrønne, men det er som kjent grunnet vår feilslåtte valglov - egentlig skulle de rødgrønne hatt et mandat mer enn de blå. Om vi faktisk hadde vært et land med reell, proporsjonal mandatfordeling, ville forskjellen mellom dagens meningsmåling og 2017-valget være en mandatøkning på 22 mandater.

På tross av et naturlig overtak på 23 mandater, gir valgloven oss rødgrønne allikevel en del mandater ekstra. Ap får 3 gratismandater, og Sp får ett. Men i tillegg taper KrF og Venstre til sammen 5 mandater. Selv om H også får et ekstramandat, deler loven altså ut tilsammen 4 ekstramandater til den fløyen som allerede har 23 mandater mer enn den andre, og tar samtidig 4 mandater vekk fra den tapende fløyen. For ikke så mange uker siden fikk Senterpartiet 6 ekstramandater av valgloven (basert på tall frå målinger fra slutten av 2019). Ikke noe av dette gir mening: samme hvilket valg, eller hvilken valgmåling man bruker som utgangspunktet for en altfor forsinket betatest av hordan valgloven egentlig fungerer, får man dokumentert hvor verdiløs og avlegs valgloven er. Det finnes ikke snev av logikk i at Sp skal få seks ekstramandater basert på novembermålinger, og få et ekstramandat basert på januartall. De burde - i likhet med alle andre partier - ikke fått et eneste mandat mer enn de har stemmer til, siden vi har vedtatt likhet for loven – og fordi vi som nasjon påstår at vi har 'proporsjonal representasjon'.  

Sp får kanskje et ekstramandat pga. arealfaktoren, men formålet med arealfaktoren var at ikke landbruks-distriktene skulle diskrimineres av byfolk - ikke at byfolk skulle diskrimineres av landbruksområdene. Dessuten er det stor forskjell å ha et element i valgloven som gir ekstramandater til Sp, så lenge 4 av fire velgere i landbruks-områdene stemmer på andre partier enn Sp. Sistnevnte har med mangel på dobbelt-proporsjonal fordeling å gjøre.

PartiBorgerlige, oppjustert %Rødgrønne, oppjustert %Borgerlige mandater, proporsjonal fordelingRødgrønne mandater, proporsjonal fordelingBorgerlige mandater, utdatert  
løsning
Rødgrønne mandater, utdatert løsningForskjells-behandling
KrF4,49 %87-1
V3,37 %62-4
H18,69 %31321
FrP16,34 %28280
Ap23,70 %40433
Sp17,67 %30311
Rødt5,11 %990
SV6,23 %10100
MdG4,39 %770
Sum42,90 %57,10 %739669100

Neste tabell, også basert på tall fra den samme meningsmålingen, viser litt mer informasjon om hvordan disse tallene ville slått ut dersom dette var et faktisk valgresultat. Legg merke til at nå som høyresiden ligger så dårlig an som den gjør, selv etter Frexit, er kanskje den tross alt mest realistiske muligheten de har til å vinne neste valg (med tilsvarende tall) å overtale Senterpartiet til en koalisjon med FrP og H.  Noen/mange vil nok si at et slikt samarbeide mest sannsynlig kommer til å ende med et brak, ikke helt ulikt hvordan den borgerlige regjeringen har fungert i inneværende stortingsperiode. Men, når det er sagt: kanskje det er et slikt brak Norge trenger for å bevege seg vekk fra blokkpolitikken med alle de negative bivirkningene den medfører?

OversiktMandater%
Partier nær sperregrensen4023,60 %
Borgerlige7342,90 %
Rødgrønne med MdG9657,10 %
Rødgrønne uten MdG8952,71 %
Ap/SV/R5935,04 %
Ap/SV/R/MdG6639,43 %
Sp/KrF/V/MdG/FrP7946,27 %
Sp/KrF/V/MdG/FrP/H11064,96 %
Sp/KrF/V/FrP/H10360,57 %
Sp/V/FrP/H9556,08 %
Sp/FrP/H9052,71 %
SV/MdG/R2615,73 %
MdG74,39 %
Rødgrønn gevinst pga dagens valgov42,37 %
Borgerlig tap pga dagens valglov-4-2,37 %
Rødgrønt forsprang uten hjelp av valgloven2314,20 %
Borgerlig underskudd-23-14,20 %