FAKSIMILE FRA DAGSAVISEN 2. JUNI 2020

Dagsavisen om valglovutvalgets rapport

“Venstre har eksempelvis vĂŠrt over og under firetallet i denne perioden. Derfor synes fire prosent Ă„ vĂŠre en gyllen middelvei som politikerne bĂžr holde fast ved.”  


Mye er sagt og tenkt om valglovutvalgets mangelfulle arbeid. Det begynte med en rekke spĂžrsmĂ„l om hvordan dette utvalget var sammensett. Hvordan foregikk denne utvelgelsesprosessen – og hvem stĂ„r bak den? Dette har vi allerede skrevet en del om i disse to oppslagene:


Hvem sitter i Valglovutvalget?

Hva skjer egentlig i valglovutvalget?


Mer informasjon har kommet til etter at disse artiklene ble skrevet. F.eks vet vi nĂ„ at det har blitt plassert et Ap-medlem i utvalget  som – etter et lite overbevisende intervju den dagen utvalgets rapport ble lagt fram – Ăžnsker Ă„ heve sperregrensen. De har ogsĂ„ et Venstremedlem (partiet er under 3% pĂ„  mĂ„linger regelmessig) som mener at 3% er en god sperregrense.

Ap har ingen politikk om at vi bĂžr ha en 5%-grense, for en slik grense kan koste dem mye  i fremtidige valg – dersom R/MDG eller SV havner under sperregrensen – og alle tre har vĂŠrt der, mange ganger. Det kan ogsĂ„ koste H valgseiere i mange Ă„r fremover dersom V og/eller KrF kommer under sperregrensen, og hverken V, KrF eller FrP gjĂžr det sĂŠrlig godt for tiden.


Mer om valglovutvalgets mangelfulle arbeid her


“Flertallet i utvalget vil senke denne grensen fra fire til tre prosent”, skrev Dagsavisen. Andre mener at dette ikke kommer til Ă„ skje - bl.a. fordi det er de store partiene som avgjĂžr om de store partiene skal miste sine urettmessig tildelte privilegier.

Det har i mange Är vÊrt en debatt om vi trenger sperregrense i det hele tatt, og mange mener at vi bÞr lÊre av Danmark, som ikke bare har en sperregrense pÄ 2%, de har ogsÄ hÞy valgdeltakelse, en mye mer proporsjonal fordeling av mandater enn oss, og en valgordning som gjÞr det mye lettere for smÄ partier Ä fÄ utjevningsmandater.

I Norge gĂ„r utjevningsmandatene stort sett til de store, men i Danmark kommer man med i utjevningsmandat-kabalen straks man har sikret seg et distriktsmandat. Ved det siste danske valget var det kun to feilplasserte mandater, i Norge var det 16 – sĂ„ vi har mye  Ă„ lĂŠre av danskene, bĂ„de nĂ„r det gjelder stĂžrrelsen pĂ„ sperregrensen, kriteriene for fĂ„ utjevningsmandater og respekt for politiske minoriteter generelt.


RĂždt har tidligere gĂ„tt ut med at de helst vil fjerne hele sperregrensen, og for ikke sĂ„ lenge siden mente de at den bĂŠr vĂŠre pĂ„ 2%, kombinert med Ă„ avskaffe styringstillegget. Har RĂždt ombestemt seg? Neppe, men ikke bare har medlemmer i valglovutvalget full rett til Ă„ uttale seg som enkeltpersoner, valglovutvalget er befolket av en god del medlemmer som ser ut til Ă„ ville ha hĂžyere sperregrense enn deres eget parti vil ha. Derfor blir man – atter en gang – nysgjerrig pĂ„ Ă„ finne ut hvem som har valgt ut disse medlemmene.


Vil Ap virkelig heller ha en blÄ regjering med stÞtte fra Frp enn en rÞdgrÞnn regjering med stÞtte fra R og MdG?

2017-valget RĂždt SV A Sp MDG KrF V H Frp
Mandater 4 10 49 18 5 7 7 42 27

Tabellen over viser hvordan 2017-valget endt dersom vi hadde erstattet sperregrensen pĂ„ 4% med en naturlig sperregrense. Vi ville da fĂ„tt flertall for en rĂždgrĂžnn regjering, siden RĂždt og MDG ville fĂ„tt de mandatene de hadde stemmer nok til. De fleste sosialdemokrater vil nok ikke foretrekke en blĂ„gul regjering med stĂžrre fra FrP over en rĂždgrĂžnn regjering stĂžttet av R  og MDG. Bergeningen over baserer seg pĂ„ tall fra VGs 'Slik kunne Stortinget blitt'. Det er mulig Ă„ gjĂžre lignende beregneringer pĂ„ valginfo.net.


En "mer oversiktlig" parlamentarisk situasjon

En noe hĂžyere sperregrense kan gi “bedre styringsmuligheter gjennom en mer oversiktlig parlamentarisk situasjon”, skriver Dagsavisen. Joda, det er mer “oversiktlig” Ă„ sensurere bort en del politiske holdninger fra Stortinget enn Ă„ ikke gjĂžre det, men sensur er sensur selv om man kaller det noe annet. Vi vet ogsĂ„ at sperregrensen kan slĂ„ helt tilfeldig ut, enten den er pĂ„ 4% eller 3%. Selv med 2% kan vi ende med feil regjering. Jo lavere sperregrense, dess stĂžrre sjanse er det for at alle stemmer faktisk teller likt, at alle har reell stemmerett, og at vi ender opp med et Storting som gjenspeiler holdningene blant velgere – inklusiv den fjerdedelen som stemmer pĂ„ de etablerte smĂ„partiene.


“Hva som er mest demokratisk finnes det ingen objektiv sannhet for,” skriver Dagsavisen. Men siden demokrati betyr folkestyre, bĂžr folket styre ; alle sammen, med like stor grad av rett til Ă„ pĂ„virke hvem som skal styre landet. At bare noen av de stemmeberettigede fĂ„r reell stemmerett, og lik grad av stemmerett er i strid med vĂ„rt ideal om reelt demokrati for alle.


Valgordningen og den praktiske gjennomfÞringen av valgene mÄ ikke diskriminere velgere eller politiske

grupperinger


“Det enkleste og teoretisk mest demokratiske ville ha vĂŠrt Ă„ ha hele landet som ett valgdistrikt. Men virkeligheten er en annen. Norge har 19 valgdistrikter, og nĂŠrheten til de folkevalgte fra disse er en viktig demokratisk faktor.” Vet ikke Dagsavisens at man i et nasjonalvalg kan ha et hvilket som helst antall valgdistrikt med Ă„ ha en utjevningsmetode som sĂžrger for at antallet representanter  fra hvert parti, pĂ„ landsbasis, er proporsjonalt med det antall velgere som stemte for hver av disse partiene?  Man trenger ikke en gang Ă„ se til sĂ„kalt dobbeltproporsjonal fordeling, Pukelsheim-metoden, Balinski eller land som faktisk har avskaffet sperregrensen: det er enkelt, med en kalkulator eller et enkelt regneark Ă„ utjevne pĂ„ denne mĂ„ten. Enten har ikke Dagsavisen satt seg inn i denne tematikken, prĂžver Ă„ gi et inntrykk av at vi ikke kan kombinere god distrikts-representasjon kombinert med lineĂŠr fordeling av mandater, eller sĂ„ er dette kanskje bare en glipp.


Myte: “Om man ser pĂ„ hele landet som et valgdistrikt, mister man distriktsmandatene”


"Har fungert rimelig godt"

“Fire prosent og 19 utjevningsmandater har fungert rimelig godt siden denne ordningen trĂ„dte i kraft i 2005”, fortsetter avisen. I 2005 fikk sosialdemokratene 5 mandater mer enn de hadde stemmer til, og de har fĂ„tt flere titalls ekstramandater av vĂ„r valgordning siden jeg begynte Ă„ stemme. Man kan jo forstĂ„ at en sosialdemokratisk avis  â€“ basert pĂ„ ren egeninteresse – syns en slik ordning fungerer ‘rimelig godt’. Men flertallet av velgerne stemmer ikke pĂ„ Ap, og i et demokrati bĂžr flertallet ha litt mer makt enn mindretallet. Velgere som stemmer pĂ„ etablerte smĂ„partier vil nok heller vil at deres egne partier fĂ„r ytringsfrihet og stemmerett pĂ„ Stortinget enn Ă„ se at deres stemmesedler forsvinner i det store intet. At deres tapte mandater i realiteten ender opp som mandater for helt andre partier stemmer svĂŠrt dĂ„rlig med grunnlovens klare beskjed om at alle er like for loven; ingen skal forskjellsbehandles.  Jeg antar at alle Ăžnsker reell og lik medbestemmelsesrett i sitt eget land, og derfor bĂžr argumentene for Ă„ fortsette Ă„ diskriminere hundretusenvis av velgere vurderes med et nytt blikk – uten egeninteresse og forutinntatthet.


Et ikke-argument

“Venstre har eksempelvis vĂŠrt over og under firetallet i denne perioden. Derfor synes fire prosent Ă„ vĂŠre en gyllen middelvei som politikerne bĂžr holde fast ved.”  

Hvordan kan det at Venstre har vÊrt bÄde over og under sperregrensen pÄ 4% ansees som et argument for Ä fortsette med denne sperregrensen? Venstre har jo tidligere opplevd Ä fÄ nesten 4% av velgerne uten Ä fÄ et eneste mandat pÄ Stortinget, og kan lett komme til Ä bli totalt underrepresentert - eller ikke representert i det hele tatt - om den valgordningen vi har ikke gÄr gjennom en storrengjÞring. Venstre har ofte blitt brukt for Ä illustrere hvor dÄrlig valgloven og 4%-grensen fungerer, men nÄ vil Dagsavisen bruke Venstres situasjon som et argument for en lÞsning lik den vi har.


EuroparÄdet: maksimum 3% sperregrense!


4% er ingen ‘middelvei’. Norge ligger allerede dĂ„rligere an enn de fleste land som regner seg som Ă„ ha samme type valgordning som oss – nĂ„r det gjelder Ă„ ende opp med en proporsjonal fordeling av mandatene. Dette skyldes en altfor hĂžy sperregrense, et styringstillegg som ikke burde vĂŠrt der i det hele tatt, om altfor strenge kriterier for Ă„ fĂ„ utjevningsmandater – og om et arealtillegg som diskriminerer mange flere velgere enn det hjelper. Dessuten handler det om en utjevningsmandat-ordning og distriktsmandat-lĂžsning som ogsĂ„ diskriminerer hver velgerne. PĂ„ toppen av det hele vil krefter i valglovutvalget innfĂžre en ekstra, lokal sperregrense i Viken, for Ă„ redusere smĂ„partiene der sine muligheter til Ă„ fĂ„ inn mandater pĂ„ Stortinget. Valgordningen vĂ„r diskriminerer ogsĂ„ flertallet, indirekte, siden det Ă„ diskriminere smĂ„partiene som kjent er Ă„rsaken til at vi omtrent aldri har hatt en regjering basert pĂ„ partier som har stĂžtte i mer enn 50% av befolkningen – og til at vi ofte ender med feil regjering.


SIST OPPDATERT: 20. JUNI 2020



Se ogsÄ: Tidligere valg


Mer om 2005-valget, med sine 10 feilplaqseringer


Mer om 2017-valget, med sine 16 feilplasseringer