Valgordning-blogg

Norges valgordning har mer til felles med landeveisrøveri enn proporsjonal representasjon

Norges valgordning har mer til felles med landeveisrøveri enn proporsjonal representasjon

Proporsjonal representasjon i Norge – vs. bl.a. Sverige, Danmark, Nederland, New Zealand, Brasil og Sør-Afrika For å sette vår forrige bloggpost i et større perspektiv:
Vi skrev nylig om at Norges mest proporsjonale valgutfall kom på 224. plass på en liste som viser valg fra ulike land - med fokus på hvor stort samsvar det er mellom valgresultatet/folkeviljen og mandatfordelingen. En rekke land gjorde det ganske bra i denne oversikten – bl.a. Danmark, Sverige og Nederland – og mange land ligger over Norge på listen. Norge er LANGT fra idealet om ‘en person, en stemme’. Ikke bare er det mange som ikke har reell stemmerett...

Proporsjonalitet mellom 1945 og 2014 – Norge på 224. plass, men valglovutvalget vil ha enda en sperregrense

Proporsjonalitet mellom 1945 og 2014 – Norge på 224. plass, men valglovutvalget vil ha enda en sperregrense

Denne listen (se full liste lengre ned på siden) viser en såkalt 'Gallagher-indeks' for en rekke valg. Gallagher-indeksen er en måte å vurdere hvor stort samsvar det er mellom antall stemmer hvert parti har fått hvor mange mandater partiene får.  Denne listen har ikke blitt oppdatert siden 2015, men Norges valgordning har uansett ikke blitt noe bedre siden den gang.  Flere land gjør det bedre i dag enn de gjorde da denne listen ble laget – mange flere (600-700 millioner) lever i land enten uten sperregrense eller med lavere sperregrense enn oss, Sverige har krabbet mye høyere opp på listen enn de var den gangen den ble laget,...

Nei, FrP, vi har ikke for mange partier på Stortinget

Nei, FrP, vi har ikke for mange partier på Stortinget

…men FrP føler nok at noen av dem kan komme til å få litt vel mange mandater.
 FAKSIMILEN OVER ER FRA FINANSAVISEN.NO 
"Han er imidlertid strålende fornøyd med at småpartiene MDG og Rødt, som mange håpet skulle være med på å sikre flertall for en Ap-regjering, ligger an til å havne godt under sperregrensa”, skrev Dagbladet om Carl Ivar Hagen under 2017-valgnatta. “Nå blir de et humorinnslag på Stortinget”, sa Hagen. FrP fikk 15.2% av stemmene den gangen, mens MdG og R fikk tilsammen 5.6%. På den ferskeste meningsmålingen (pr. 4/7-2020) får MdG og R tilsammen 11.0 %, mens FrP får 10.6%. Det ville vært lett å forstå...

2005: Litt mer om forrige gang vi endret vår ynkelige valglov

2005: Litt mer om forrige gang vi endret vår ynkelige valglov

Dagbladet hadde flere oppslag om valglovutvalget forrige gang vi gjorde endringer i valgloven. Et av dem hadde tittelen “Den nye valgordningen er et demokratisk problem, mener valgforskerne. De tror ordningen vil bli valgets største overraskelse.” 
“Tidligere ble de åtte utjevningsmandatene fordelt på underrepresenterte partier, som fikk utjevningsmandater i fylkene hvor de hadde flest «bortkastede» stemmer. Det førte til at utjevningsmandatene kom i folkerike fylker som Oslo og Akershus”, skrev Dagbladet i 2005.
Videre: “Utjevningsmandatene regnes ut ved først å se på hele landet som ett valgdistrikt, og kompensere...

Litt om det viktige 2005-valget, utjevningsmandater, Finland – og om uenighet mellom valgforskere

Litt om det viktige 2005-valget, utjevningsmandater, Finland – og om uenighet mellom valgforskere

"I 2005 teller en stemme i Drammen 18 prosent mer enn en stemme i Tønsberg, fordi Drammen ligger i samme fylke som Hardangervidda." (Kilde/faksimile: VG)
Alle norske valg er fulle av eksempler på at stemmene *ikke* er like mye verdt. Titusenvis av velgere har opplevd at deres velgeres stemmesedler kun har en verdi tilsvarende 1/6 stemmeseddel tilhørende velgere fra et annet parti. Vi er ikke en gang i nærheten av å ha proporsjonal fordeling i norske Stortingsvalg - et problem  valglovutvalget ikke ser ut til å bry seg nevneverdig om.  
Det er flere grunner til at Danmark ender opp med en mye mer rettferdig mandatfordeling...

Venstre vil at valgloven skal beskytte oss mot Venstre – men hvorfor?

I dagens oppslag på vår kommentarside om meningsmålinger, her, stiller vi spørsmål om Venstre virkelig er av den oppfatning at den norske valgloven bør holde deres parti utenfor Stortinget. Deres representant i valglovutvalget har nylig uttalt at hun syns en sperregrense på 3% er en god løsning. Den tradisjonelle forklaringen på de ordningene som fører til at store partier får ekstramandater og de mindre, etablerte partiene taper mandater er at Storting og regjering vil slite med å kunne styre landet dersom de ikke får alle disse ekstramadatene. 
Men som vi har sett, gang etter gang, er vår valglov (og dette gjelder...

How mathematics has played an essential role in giving an ancient democracy a new electoral system

How mathematics has played an essential role in giving an ancient democracy a new electoral system

Denne blogg-posten er i utgangspunktet kun en link som handler om biproporsjonal fordeling; en betegnelse på en valgordning der alle partiene enkelt kan få en helt proporsjonal fordeling av mandatetene - samtidig som alle valgdistriktene også får det antall mandater de skal ha. 

Mer info senere  – men her er linken:
Zurich’s New Apportionment
How mathematics has played an essential role in giving an ancient democracy a new electoral system

Styringstillegget: Norge og Irak vs. resten av verden

Styringstillegget: Norge og Irak vs. resten av verden

Borgerretts-bevegelsen i USA begynte med at Rosa Parks (bildet) nektet å gi fra seg sitt sete til en hvit passasjer på bussen.
SIST OPPDATERT 26/6-2020
I stedet for å la Norge være et foregangsland for reellt, fullt demokrati og menneskerettigheter, slåss de store partiene for å opprettholde sine udemokratiske privilegier.
Intensjonen bak vår mandatfordelingsmetode, Sainte-Lagüe-metoden, var å garantere at hver eneste velger hadde like stor mulighet til å påvirke valgresultatet; at alle hadde like mye velgermakt og var like godt representert. Den ble innført i Norge like etter at Sainte-Lague døde, men med...

Dersom meningsmålingene i 2019 hadde vært reelle valg

Dersom meningsmålingene i 2019 hadde vært reelle valg

Hvis man ser på alle spørreundersøkelsene om stortingsvalg fra 2019, fra alle institutter, for alle måneder – og bruker summen av disse tallene som om de hadde vært et valgresultat, ville den rødgrønne fløyen med en helt demokratisk valgordning fått 99 mandater, og den blågule ville fått 70.
Med dagens valgordning ville resultatet vært litt annerledes. Hvis man sammenligner (uavrundede) mandat-antall, ville Ap fått 3.2 mandater mer enn de har stemmer til takket være dagens valglov. Høyre ville fått 1.2 mandat ekstra, og Frp 0,4 mandat for mye. Senterpartiet, valglovens nåværende dronning, ville fått 3.5 mandater for...

Dette bildet forklarer hvorfor den gamle ordningen med arealfaktor pr. fylke ikke kan opprettholdes

Dette bildet forklarer hvorfor den gamle ordningen med arealfaktor pr. fylke ikke kan opprettholdes

Oslodistriktet er, sammen med en del andre tett befolkede områder, allerede grundig diskriminert av valgloven. Ideen om å ‘respektere distriktene’ har blitt forvandlet til ‘la oss diskriminere noen distrikter mens andre får en tilsvarende mengde privilegier'. Men med mindre man  aktivt vil boikotte grunnloven og grunnleggende menneskerettigheter, skal ingen distrikter diskrimineres. 
Kartet over, fra en av Bondelagets sider, viser hvordan alle fylker unntatt Oslo nå er veldig store. Oslo er bare en bitteliten prikk på kartet, med sine cirka 2 x 2 mil. Dette bildet burde være spesielt interessant for de som evt. måtte...

Norsk forskerduo: bedre mandatutjevning med muligheten til å oppgi alternative partivalg

Norsk forskerduo: bedre mandatutjevning med muligheten til å oppgi alternative partivalg

Forskerne Holmen/Wangsness med interessant innspill til valglovutvalget
Utjevningsmandatordningen jevner som kjent ikke ut for de alle svakhetene ved valgloven, og kan faktisk bidra til at partier som ellers ville kommet inn på Stortinget ikke kommer inn – og direkte bidra til at feil fløy vinner valget. Den hjelper visse partier, men motarbeider andre. Hele utjevningskonseptet vi har – som består av både selve utjevningen pluss styringstillegget og sperregrensen – kan føre til at stemmene til opptil cirka 20% av velgerne enten blitt helt oversett eller til en viss grad ha innvirkning på valgresultat, men med svært redusert...

Dobbelt-proporsjonal fordeling – en komplisert beskrivelse av et enkelt prinsipp

Dobbelt-proporsjonal fordeling – en komplisert beskrivelse av et enkelt prinsipp

Begrepet 'dobbeltproporsjonal fordeling’ virker kanskje litt avskrekkende og unødig komplisert. Men å være motstander av dobbelt-proporsjonal fordeling (biproportional apportionment) er omtrent som å hevde at at man er motstander av menneskerettighets-erklæringen. 
I stedet for utjevningsmandater?
Utgangspunktet for dobbelt-proporsjonal fordeling er et man ønsker en lik og rettferdig mandatfordeling uten at man vil la dette gå ut over hensynet til distriktene. Dette handler altså om å fjerne behovet for utjevningsmandater så mye som mulig – ved å innføre en mandatfordeling som omtrent ikke trenger utjevning i det...

Jekyll, Hyde og utjevningsmandat-ordningen

Jekyll, Hyde og utjevningsmandat-ordningen

På grunn av vår utjevningsmandat-ordning mister norske valgdistrikt et distriktsmandat hver - sammenlignet med en løsning der alle representantene var distriktsmandater. Hvert fylke har ett utjevningsmandat, og dette mandatet kommer altså ikke til å representere fylket fordi hun/han er ‘folkevalgt’, eller fordi vedkommende fikk mange stemmer lokalt. Én lokalpolitiker blir ‘skjøvet ut’ av en annen lokal-politiker; en som kommer fra et helt annet parti - et parti som ikke har så mye støtte lokalt, men som har det et annet sted. I et intervju i 2005 var valgforskerne Anders Todal Jenssen og Frank Aarebrot klare på at "mange...

Hva er egentlig resultatet av valglovens justeringer?

Hva er egentlig resultatet av valglovens justeringer?

Når man ser resultatet av en meningsmåling og sammenligner den med hvordan resultatet hadde vært om alle hadde vært like for valgloven, vil man kunne gjøre seg et inntrykk av hvordan sperregrensen, styringstillegget og de andre justeringene i fungerer i praksis. Vår avdeling om meningsmålinger kommer til å oppdateres i ukene som kommer - poenget med denne siden har aldri vært å konkurrere med pollofpolls eller andre om å være først med å rapportere om nye meningsmålinger, men å kommentere dem fra en helt annen synsvinkel enn den den konservative tilnærmelsesmåten som preger bl.a. pollofpolls sin måte å presentere målinger...

– I skate to where the puck is going, not to where it's been

– I skate to where the puck is going, not to where it's been

"I skate to where the puck is going, not to where it's been” er et sitat fra hockeyspilleren Wayne Gretzky. Overført til valglov-debatten: mye av valglov-diskusjonen bærer preg av en høy drøvtyggings-faktor. Man smatter, tiår etter tiår, på gamle løsninger. D’Hondts metode sammenlignes med Sainte-Lagues metode, man diskuterer om sperregrensen skal reduseres til 3% , om arealfaktoren skal være 1.4 eller 1.6 og om styringstillegget skal være 1.2 eller 1.4. Noen diskuterer til og med - midt opp i all debatten om hvordan sperregrensen er et direkte hinder for demokratiett – om vi bør ha enda en sperregrense. Man har over lengre...

I 1919 handlet det om å gi alle rett til demokratisk deltagelse, sier Stortinget, og i dag handler det om å bruke stemmeretten. Men først må alle få rett til å påvirke

I 1919 handlet det om å gi alle rett til demokratisk deltagelse, sier Stortinget, og i dag handler det om å bruke stemmeretten. Men først må alle få rett til å påvirke

"I 1919 handlet det om å gi alle mennesker rett til demokratisk deltagelse, uavhengig av sosiale og økonomiske rammer. I dag handler det om å få alle til å bruke stemmeretten, og delta i demokratiske prosesser, valg og påvirkning av det samfunnet vi lever i,” står det å lese på Stortingets sider. Dette forsterker noe de har hevdet et annet sted, nemlig at man ved å stemme er med å avgjøre sammensetningen av partier på Stortinget. 
Men det er ikke slik at det den gangen handlet om gi alle rett til å kunne avgjøre partisammensetning,mens det i dag handler å bruke stemmeretten. Det hander fortsatt om gi alle rett til å...

Det finnes to styreformer som omtales som demokratiske, sa John Stuart Mill i 1861. Men vi praktiserer en tredje variant

Det finnes to styreformer som omtales som demokratiske, sa John Stuart Mill i 1861. Men vi praktiserer en tredje variant

Det finnes to veldig ulike styreformer som på forvirret vis kalles demokrati, skrev John Stuart Mill i 'Representative Government’. Ideen om demokrati, i sin rene form, defineres som en måte å regjere på hvor hele befolkningen er med på å påvirke styringsprossesen. Videre skrev han at i 1861 at slik demokrati hittil har blitt praktisert, hadde det vært en en måte å regjere på hvor flertallet  rett og slett bare bestemmer over mindretallet. Den første varianten er ensbetydende med likhet mellom alle innbyggere i et land, mens den andre handler om at noen har en fordel som de andre ikke har: de som tilhører matematiske flertallet...

Sperregrensen skiller ikke mellom småpartier og nye partier - men det bør den

Sperregrensen skiller ikke mellom småpartier og nye partier - men det bør den

Vi må ta stilling til om vi vil at tilfeldigheter og uforutsigbarhet skal ha så stor effekt på utfallet av valgresultatet som vi har sett hittil – fordi vi svært med enkle grep kan redusere effekten av disse elementene.
Valgforsker Frank Aarebrot ble spurt for noen år siden om hensikten med sperregrensen. Svaret hans var at man ønsker å gjøre det vanskelig for nystiftede partier å komme inn i parlamentet. "Uten sperregrense kan det bli grusomt mange politiske partier, og nesten umulig å danne stabile regjeringer", forklarte Aarebrot*. Uten å gå i detaljer om akkurat dette utsagnet og hvor relevant det er for Norge: argumentet...

En valgordning hvor alle stortingsmandater representerer like mange velgere er mulig

En valgordning hvor alle stortingsmandater representerer like mange velgere er mulig

OPPDATERT 14.DESEMBER 2019
Forrige bloggartikkel (Viktigere enn sperregrense, utjevningsmandat og styringstillegg: totaljustering) handlet om viktigheten av å se på hvordan de ulike ingrediensene i valgloven slår ut når de forsøker å fungere sammen. Hvis man ikke ser på summen av hvordan sperregrensen, styringstillegget etc. slår ut samlet når mandatene skal fordeles, risikerer man nemlig å få store overraskelser. 
Tabellen (kolonne 4) viser at Sp med dagens valgordning kun vil ha 0,51% av stemmene bak hvert av sine mandater, mens 1.13% velgerne står bak hvert av KrFs tre mandater. Dette henger delvis sammen med...

Viktigere enn sperregrense, utjevningsmandat og styringstillegg: totaljustering

Viktigere enn sperregrense, utjevningsmandat og styringstillegg: totaljustering

(Faksimilen over er fra Dagbladet 12/9-2017)
Det er november 2019, og det er 100 år siden vi introduserte forholdstall-valgprinsippet. Som nylig nevnt i 67-års-jubileum for det offentliges selvkritikk av valgordningen, har vi diskutert skjevheter i valgloven omtrent siden den oppsto, og sitatet fra Utenriks- og Instutisjonskomiteen (fra 1952) viser til diskusjonene som kommer opp rundt hvert eneste valg – om ulike svakheter ved måten vi fordeler mandater på. De illustrerer hvordan store deler av vår valgordning ikke handler om å sørge for at valgutfallet blir så demokratisk/proporsjonalt som mulig, men om å endre utfallet...

67-års-jubileum for det offentliges selvkritikk av valgordningen

67-års-jubileum for det offentliges selvkritikk av valgordningen

"Kritikken har vesentlig vært rettet mot to forhold: 
For det første gir den gjeldende valgdistriktsinndeling med den grunnlovsbestemte fordeling av mandatene på hvert enkelt distrikt en altfor stor forskjell i det antall velgere som står bak hver representant. 
For det andre kan den forholdsmessige fordeling av mandatene på de politiske partier i det enkelte valgdistrikt føre til en politisk sammensetning av Stortinget som avviker sterkt fra den forholdsmessighet partiene burde oppnå på grunnlag av stemmetallet for hele landet"
Over ser du to av hovedkritikkpunktene mot valgordningen: det er stort avvik i...

Hva gjør de store partiene når demokrati og menneskerettigheter kolliderer?

(Denne artikkelen har tidligere vært å finne på en av våre andre sider)
Demokrati betyr i praksis - for å bruke et konkret dagligdags eksempel - at om 9 personer skal bestille takeaway-mat fra enten et sted med meksikansk eller et med indisk mat, vinner meksikansk om de har en avstemming og resultatet blir 5-4. Ved norske stortingsvalg er det som regel omvendt, men det er kommentert flere andre steder på denne nettsiden.  Den fløyen som får færrest stemmer vinner som regel flertallet på Stortinget. I tillegg blir store partier favoisert av valgloven - stikk i strid med alle prisnipper mot diskriminering og vetatte lover...

Blir Senterpartiet valgordningens vinner heretter?

Blir Senterpartiet valgordningens vinner heretter?

Vi har forsåvidt et eget område for kommentarer om valgmålinger her på valgordningen.no, men har ikke oppdatert det på lenge, mest fordi mange av disse oppslagene ble veldig like. Den rødgrønne siden har holdt seg godt på målinger helt siden valgordningen.no ble etablert for omtrent et år siden, og ender opp med cirka 30-40 mandater mer enn den blå siden på de fleste målinger. Det om eneste som har vært nytt er at det nå er småpartiene på høyresiden (V/KrF) som lider mest av valgordningen, mens det historisk sett har vært MdG, R, delvis til en viss grad SV og Venstre som har gjort det tidligere. Mye kan selvsagt skje før...

Hva skjer egentlig i Valglovutvalget?

Hva skjer egentlig i Valglovutvalget?

Vårt forrige blogginnlegg handlet bl.a. om at et av medlemmene i Valglovutvalget (og primus motor bak pollofpolls.no), Johan Giertsen (H), mente at land kunne godt ansees som ‘fullt demokratiske’ selv de ikke en gang var ‘ganske’ proporsjonale. Han mener altså at et land kan regnes som demokratisk selv om alle borgerne ikke har lik og reell rett til å stemme. Vi snakker ikke her om retten til å ‘stemme’ som i å få lov til å putte en papirlapp i en urne, men om å stemme som i å faktisk være med på å påvirke hvem som skal styre landet; reell stemmerett for alle. Giertsen er derfor uenig med både den norske grunnloven og Menneskerettighetserklæringen,...

Giertsen: "Det finnes et utall ulike valgordninger i land som vi oppfatter som fullt ut demokratiske. Noen av dem er ganske proporsjonale, andre ikke"

Giertsen: Det finnes et utall ulike valgordninger i land som vi oppfatter som fullt ut demokratiske. Noen av dem er ganske proporsjonale, andre ikke

I Norge finnes det faktisk enkelte som mener at FPTP-valgordningen (“first past the post”) er fullt ut demokratisk, selv om man med enkeltmannskretser/ FTPT er garantert et sterkt misforhold mellom valgresultatet og det antall mandater hvert av partiene får. Dette er et kjent fenomen, og har vært det blant valgforskere og valginteresserte i svært mange år. 
Men først: grunnen til at det er viktig for i et demokrati å ha flertallstyre og så proporsjoinal riktig fordeing av partiene som mulig er at alle andre løsninger vil medføre politisk diskriminering: ikke bare diskriminering av politiske minoriteter, men noe mye mer...

Med 7.5% på ny måling: Vil disse FrP-politikerne fremdeles ha en sperregrense på 8%?

Med 7.5% på ny måling: Vil disse FrP-politikerne fremdeles ha en sperregrense på 8%?

– Det vil gagne oss, Høyre og Arbeiderpartiet, sa Frp-poitikerne Bjørn Gunnar Jørgensen og Kristoffer Kanestrøm i et avisoppslag i 2016. (Se faksimile over.)
Kilde: https://www.itromso.no/nyheter/2016/12/31/Frp-duo-vil-øke-sperregrensa.-–-Det-vil-gagne-oss-Høyre-og-Arbeiderpartiet-13999542.ece
Dette er i seg selv en ganske oppsiktsvekkende uttalelse fra et parti som bruker ordet frihet over 200 ganger på hjemmesidene sine, men som da tydeligvis bl.a. en del FrP-politikere tolker dithen at frihet primært brukes  til å ha søndagsåpne butikr, utvidede åpningstider for alkoholsalg, eller å velge private private barnehager...

Rangert stemming øker graden av demokrati

Rangert stemming øker graden av demokrati

Mange land praktiserer ulike varianter av ‘ranked voting’; rangert stemming. Innføring av rangert stemming i Norge ville kunne øke graden av demokrati sammenlignet med hvordan vår næværende valglov fungerer, fordi det bl.a. kan bety at dersom det partiet du har som førstevalg ikke kommer inn, vil det partiet du har som andrevalg få din stemme i stedet. 
De fleste partiene ser ut til å ha en sterkt ønske om å få en valgordning deres eget parti kommer best ut av. Og selve valgordninger som i utgangspunktet eksisterer for å øke graden av rettferdighet i et valg, kan - de fleste gode ideer - misbrukes også. Rangert stemming...

Valgloven og 'cocktail-effekten'

Valgloven og 'cocktail-effekten'

Begrepet cocktail-effekt handler om hvordan visse kjemikalier vil få en negativ ekstraeffekt dersom de blandes med andre kjemikalier.
"The knowledge we have about the effects of various chemicals is based on studies of one chemical at a time. Mixing different chemicals might alter their effect. This is commonly known as the cocktail effect and is the subject of increasing discussion among researchers.”
Kilde: Karolinska Institutet.
Dette er et fenomen som er viktig om man eksempelvis skal forske på sideeffekter av medisiner - men det er også et fenomen som ikke kun gjelder kjemikalier. De ulike ingrediensene,...

Valgordningen og den praktiske gjennomføringen av valgene må ikke diskriminere velgere eller politiske grupperinger

Valgordningen og den praktiske gjennomføringen av valgene må ikke diskriminere velgere eller politiske grupperinger

Professor Robert A. Dahl (1915-2014) om reelt demokrati
Demokrati er rett til medbestemmelse. Om man kan levere fra seg en stemme, men ikke har rett til faktisk medbestemmelse, er ikke demokratiet reelt. Den amerikanske professoren Robert A. Dahl har selvsagt rett i at det bør settes visse kriterier for at en nasjon kan regnes som demokratisk, og har laget en liste over fem viktige kriterier. Norge svikter på minst ett av disse punktene, ettersom valgordningen vår diskriminerer politiske grupper/velgere (se punkt 4), med det resultat at de folkevalgte faktisk ikke er valgt av hele befolkningen.  
Robert A Dahl ble...

Rødt og MDG fikk tilsammen omtrent 40.000 flere stemmer enn Venstre. Likevel får regjerings-støttepartiet åtte stortingsrepresentanter, mens de to andre bare får én hver

Dagsavisen: Rødt og MDG fikk tilsammen omtrent 40.000 flere stemmer enn Venstre. Likevel får regjerings-støttepartiet åtte stortingsrepresentanter, mens de to andre bare får én hver
At valgordningen er dypt urettferdig, er det stor enighet om - selv innen de partiene som tjener på den. De fleste partiene har mye å tape på denne valgordningen, siden det ikke er enkelt  for noen å føle seg sikker på at den fløyen de selv tilhører vil 'vinne Stortinget' selv om de vinner flertallet av velgerne.
Lengre nede i artikkelen står det et relativt oppsiktsvekkende sitat fra MdG's representant i dette utvalget:
"SV, som...

Brasil-Norge 31-0: Brasil har nemlig ikke sperregrense

Brasil-Norge 31-0: Brasil har nemlig ikke sperregrense

Som mange vet har Nederland ingen sperregrense, og mange land har lavere sperregrense enn Norge. Antakelig er det cirka 700 millioner mennesker på kloden som bor i land med  lavere sperregresene enn Norge eller ingen sperregrense i det hele tatt – og det er over 300 millioner som lever i land som kun benytter den naturlige sperregrensen – som i Norge er cirka 0.6% (100/169 mandater).
Enkelte har hevdet at det ville bli vanskelig å “tenke Nederlandsk” i Norge. Noen norske tilhengerne av sperregrensen mener nemlig  at siden Nederland jo er et såpass lite land som det er, er det enkelt for dem å ha en slikt valgsystem som...

– En stemme bør telle like mye uansett hvor den er avgitt. Og slik er det jo ikke i Norge, sier Røhnebæk.

– En stemme bør telle like mye uansett hvor den er avgitt. Og slik er det jo ikke i Norge, sier Røhnebæk.

Norge har noe å lære av Danmark. Danmark har hatt 2% sperregrense i mange år, har høy valgdeltagelse, og en mye mer rettferdig fordeling av mandater enn vi har her. På grunn av alle skjevhetene i den norske valgloven har noen velgere her i landet mer enn seks ganger så mye makt som noen av de andre velgerne har. Med sin sperregrense på 2% har Danmark verken endt opp med lav valgdeltakelse eller mange småpartier i Folketinget. Norske tilhengere av (høy) sperregrense mener at vi vil få altfor mange partier på Stortinget om sperregrensen settes ned eller fjernes. Men i Danmark ender de stort sett opp med 8 eller 9 mandater på...

Vidiblogg: misvisende om arealfaktor

Vidiblogg: misvisende om arealfaktor

Aller først: det finnes metoder som er mye bedre egnet til å sikre distriktenes interesser enn bruk av det vi i dag kaller arealfaktor eller rarealtillegg. En av disse metoden kalles 'dobbeltproporsjonal fordeling’, og handler om å få til proporsjonal fordeling på to områder samtidig: både proporsjonal fordeling av antall mandater til hvert parti (med valgresultatet som referanse) og riktig fordeling av mandater til hvert av valgdistriktene.  ‘Vidiblogg’ er en blogg som bl. a. tar for seg valgordningen, drevet av et Ap-medlem som holder/holdt til i London. I artikkelen ‘En demokratisk valgordning?’ påpeker han/hun viktige...

Verstinglandet Norge

Verstinglandet Norge

SIST OPPDATERT: 9.  JUNI 2020
Nordiske land, og særlig Norge, har vakt internasjonal oppsikt på grunn av sin manglende balanse mellom hvilke partier velgerne vil ha inn på Stortinget og hvem som faktisk ender med makten. 
"Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til så dårlige resultater som Norge” skrev professor/statsviter Bjørn Erik Rasch for noen år siden. Så selv om vi ikke kommer verst ut på verdensbasis, kan vi på mange måter regnes som ‘verst i klassen’. Det er 700-800 millioner som lever i land med lavere sperregrense enn oss (eller ingen sperregrense i det hele tatt, som  bl.a. Brasil), det er...

"Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til så dårlige resultater som Norge"

Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til så dårlige resultater som Norge

'Lotteridemokrati? Om det manglende samsvaret mellom velgerflertall og stortingsflertall' er skrevet av professor/statsviter Bjørn Erik Rasch. 
Norge skiller seg klart ut blant landene med forholdstallsvalg, og har som Storbritannia ingen regjeringer med velgerflertall i ryggen. I den motsatte enden av skalaen ligger land som Luxemburg (velgerflertall bak regjeringen 100 prosent av tiden), Island, Nederland og Tyskland” *
Denne boken anbefales alle som mener at vi bør la demokartiske prinisipper overstyre tilfeldighetens spill i et parlamanetarisk valg. Valget er på mange måter et lotteri, men ikke et rettferdig...

Det er alvorlig at et regjeringsparti vil skvise ut konkurrenter ved å endre loven

Det er alvorlig at et regjeringsparti vil skvise ut konkurrenter ved å endre loven

Dagbladet om sperregrensen: "Dersom Venstre, KrF og SV havner under en mulig grense på fem prosent, vil stemmer fra nesten en halv million nordmenn mangle proporsjonal representasjon på Stortinget."
Mer her: Det er alvorlig at et regjeringsparti vil skvise ut konkurrenter ved å endre loven
Kommentar: det er omtrent like alvorlig at vi allerede har en lov - som også er vedtatt av av de store, etablerte partiene - og som også har som hovedfunksjon å skvise ut ‘konkurrenter’ med omtrent den samme prosenten (4% i stedet for 5%).

De store partiene har vedtatt regler som kan halvere stemme-innflytelsen til en fjerdedel av velgerne

De store partiene har vedtatt regler som kan halvere stemme-innflytelsen til en fjerdedel av velgerne

Morgenbladet om sperregrensen: "...ikke rimelig at de etablerte partiene kan vedta regler som halverer stemme-innflytelsen til en hel fjerdedel av velgerne”."Sperregrensen er begrunnet i behovet for trygg styring. Parlamenter kan stivne i et kaos av småpartier, og man vil jo nødig bli et kaotisk u-land uten sperregrense, som Nederland.
Men politikken kan sannelig også stivne i idétørken hos de store partiene. Partilederdebatten mandag kveld var et godt eksempel på dette. De flammende appellene, de nye ideene og utfordringene flagret fra småpartiene, men Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre og Høyres Erna Solberg viftet...

Seks av par­ti­ene va­ker rundt sperre­gren­sen. Til sam­men re­pre­sen­te­rer dis­se seks mer enn hver fjer­de vel­ger. Sperregrensen må gå.

Indregard om sperregrensen: 
Seks av partiene vaker under sperregrensen. Sperregrensen må gå 
"Seks av par­ti­ene va­ker rundt sperre­gren­sen. Til sam­men re­pre­sen­te­rer dis­se seks mer enn hver fjer­de vel­ger. Sperregrensen må gå." 
"Og det er en urett­fer­dig­het som vir­ker helt me­nings­løs. Redselen for at et par­ti med en pro­sents opp­slut­ning skal få en re­pre­sen­tant på tin­get, er ab­surd. Det er ak­ku­rat like sann­syn­lig at det bi­drar til sta­bi­li­tet som at det sa­bo­te­rer for den, slik da­gens ek­sem­pel ty­de­lig il­lust­re­rer. Å hev­de at det­te hen­sy­net til en po­ten­si­elt økt...

Slik skaper valgordningen ustabilitet

Om man ser på valgresultater fra tidligere tider, eller følger med på meningsmålinger, ser man at enkelthendelser i media i veldig stor grad kan påvirke hva folk vil stemme på. Bl.a. fordi man kan ikke ha valg hvert eneste år, er det viktig at den regjeringen og det stortingsflertallet vi får faktisk er i samsvar med hva velgerflertallet vil ha: de skal sitte der lenge.
Selv med en 100% demokratisk valglov vil det også kunne være sånn at en person kan vippe velgerflertallet over fra den ene til den andre fløyen. Sånn fungerer demokratiet. Men i Norge har vi et helt annet problem.
StabilitetI hvor stor grad påvirker...

Hvis fire partier havner rett under sperregrensen, kan nærmere en halv million stemmer bli avgitt uten at disse stemmene resulterer i et eneste mandat

Adressa.no om sperregrensen:
"Sperregrensen ble valgnattas mest sentrale uttrykk. Hvis Kristelig Folkeparti eller Venstre hadde havnet under sperregrensen, ville Jonas Gahr Støre blitt statsminister. Marginene var så små at hvis KrF hadde fått 6000 færre stemmer, hadde de havnet like under fire prosent. Da hadde de rødgrønne partiene fått flertall." 
Artikkelen beskriver videre hvordan ordningen med utjevningsmandater gir overraskende utslag, og viser til hvordan Venstre - i likhet med Senterpartiet - fikk et mandat i Nord-Trøndelag selv om Senterpartiet fikk ti ganger så mange stemmer der. 
Enda mer oppsiktsvekkende:...

OSSE kritiserer Norge for en mandatfordeling der stemmer fra store distrikter med få mennesker teller mye mer enn stemmer fra fylker der det bor mange

OSSE kritiserer Norge for en mandatfordeling der stemmer fra store distrikter med få mennesker teller mye mer enn stemmer fra fylker der det bor mange

For cirka ti år siden fikk Norge internasjonal kritikk for valgloven vår. Dette fikk mer oppmerksomet i 2013 i en artikkel kalt 'Norges valgsystem får internasjonal kritikk’.  
Norges valgsystem får internasjonal kritikkEt utdrag fra VGs oppslag: "Allerede i 2009 påpekte OSSE denne svakheten, men norske myndigheter har ikke reagert. Eicher mener dette er i strid med vanlige valgprosedyrer i flere land.
At personer som står på valglistene kan være med i lokale valgstyrer, får også OSSE til å heve øyenbrynene.
Norge får også kritikk for mandatfordelingen der stemmer fra store distrikter med få mennesker, som...

Fordeler og ulemper med sekundærstemmer

Vår nåværende valglov er diskriminerende på mange ulike måter, og det har i flere tiår vært diskutert om en mulighet til å gi sekundær-stemmer vil løse noen av problemene: om man gir velgerne muligheten til å krysse av et andrevalg når de stemmer, vil stemmen deres med denne løsningen gå til det sekundære partiet dersom ikke partiet man i hadde som førstevalg kommer inn på Stortinget. 
I utgangspunktet høres ikke dette bare ut som en god løsning, men som noe man i et demokrati er forpliktet til å innføre - dersom man ikke er uenige i prinsippet om at alle så langt det er mulig  er like for loven - inklusiv valgloven,...

Arealfaktoren: Nordmenn flest er diskriminert

Artikkel 2 i Menneskerettighetserklæringen sier klart fra at det ikke skal gjøres noen forskjell på på folk på grunn av den "politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til”. Grunnloven sier at alle like for loven. Men nesten alle forordningene i valgloven fører til at vi ikke får lik grad av stemmerett, eller kanskje ikke reell stemmerett i det hele tatt.Man kan altså ikke diskrimineres på grunnlag av hvilket område man bor i. Man kan ikke gi redusert grad av stemmerett til folk som bor i visse områder, eller forfordele områder ved å go noen områder mer politisk...

Det er umulig å sikre grunnlovens 'Alle er like for loven' om man ikke fjerner sperregrensen helt (med tabell)

Det er umulig å sikre grunnlovens 'Alle er like for loven' om man ikke fjerner sperregrensen helt (med tabell)

Klikk her for å se tabellen i større utgave
PUBLISERT: APRIL 2019. SIST OPPDATERT: JUNI 2020
Den vedlagte pdf-tabellen viser hvordan ulike sperregrenser påvirker utfallet av valgresultatet, men den inneholder ikke en egen kolonne for beregninger basert på bruk av en 'naturlig sperregrense' – resultatet for 1% sperregrense og naturlig sperregrense blir som regel det samme. En naturlig sperregrense er en prosentsats man kommer til ved å dele 100 på antall mandater. Tallet – cirka. 0,6% for Norges vedkommende – angir hvor stor del av velgerne man trenger for å kunne få en mandat, og en slik sperregrensen brukes bl.a....

Myte: “Om man ser på hele landet som et valgdistrikt, mister man distriktsmandatene”

Det burde vært tillatt å stemme på et parti til en nasjonalforsamling selv om dette partiet ikke stiller til valg i sitt distrikt, fordi alt annet ville være en diskriminering av distriktene. Eller rettere: en diskriminering av de som bor i dette distriktet. Vi har allerede omtalt at de som bor utenfor Oslo i realiteten ikke har stemmerett om de er tilhengere av Rødt eller MdG, men distrikts-urettferdigheten går mye lengre enn dette. Noen hevder til og med at vi ikke kan se landet som en valgkrets, rent ‘partimessig’, fordi dette ikke kan kombineres med distriktsmandater. Men dette er heldigvis helt feil. 
§ 2 i menneskerettighetserklæringen...

Sammensetningen i Valglovutvalget, del 1

PUBLISERT: 30.MARS 2019. SIST OPPDATERT: 28. JULI 2020
Valglovutvalget sitter for øyeblikket med en god porsjon makt. De skal gjøre forarbeidet til Stortingets behandling av en ny valglov i 2020. Men hvem sitter der? Og hvordan har de blitt valgt ut? 
Ørnulf Røhnebæk er leder av utvalget. I motsetning til alle jeg har snakket med om valgordningen mener Røhnebekk at vi det systemet vi har i dag er “godt”. Kilde: Dagsavisen. 
Se også: – En stemme bør telle like mye uansett hvor den er avgitt. Og slik er det jo ikke i Norge, sier Røhnebæk.
Så har vi professor Bernt Aardal. Han har også gitt uttrykk for at...

'Hver tiende innbygger har ikke stemmerett'

'Hver tiende innbygger har ikke stemmerett'

"Nær en halv million innbyggere i Norge over 18 år får ikke stemme ved årets stortingsvalg, men de telles med når det avgjøres hvor mange representanter hvert fylke får"
Kilde: Aftenposten.
Bildeteksten til artikkelens første illustrasjoner sier at "Nesten en halv million innbyggere i Norge har ingen innflytelse på hvem som skal sitte her”, men dette tallet er dessverre helt feil. Tallet er mye høyere, på grunn av de ulike sperregrensene vi har (fylkesinndelingen, sperregrensen for utjevningsmandater på 4%, arealtillegget (1.8), styringstillegget (1.4) osv. 
I tillegg er det jo en del som stemmer blankt - mer...

Slik taper/tjener partiene på valgordningen akkurat nå

Slik taper/tjener partiene på valgordningen akkurat nå

(23. mars 2019)
Basert på hvordan Stortinget ville sett ut med utgangspunkt i de siste meningsmålingene, fører ikke valgloven for tiden til det vanlige misforholdet mellom fløyene. Men dette er et unntak, og årsaken er at den blå siden ligger så langt fra å få flertall på tinget, samtidig som at Rødt er over sperregrensen. Problemet er jo at når det er mindre forskjeller mellom antall stemmer for hver av de to blokkene, ender man ofte opp med en flertall på Stortinget for den fløyen som fikk færrest stemmer. Det er allikevel et stort misforhold mellom partiene. 
Bildet over viser hvordan Høyre og Ap, slik de pleier,...

Venstre: loven diskriminerer et parti som hverken er nytt, ekstremistisk eller et resultat av fraksjonering

Venstre: loven diskriminerer et parti som hverken er nytt, ekstremistisk eller et resultat av fraksjonering

"Først av alt, Venstre har vært et mikroparti helt siden partisplittelsen på Røros i 1972. Siden den gang har det blitt avholdt 11 stortingsvalg. Velgerne har gjennom disse valgene stemt inn totalt 36 venstre-representanter. Det er sju færre enn hva Arbeiderpartiet fikk inn på tinget etter katastrofevalget i 2001.
Å bale med sperregrensa er altså ikke noe nytt fenomen i Venstre. Partiet har ikke holdt seg over sperregrensa i to valg på rad siden den fatale partisplittelsen."
Kilde: https://www.nationen.no/kommentar/hoyre-er-venstres-halmstra
Dette er et godt eksempel på at de ulike 'sperregrensene' vi har ikke...

Bør partier som er gode nok til å komme i regjering holdes nede av valgordningen?

Sperregrenser er ment å hindre små partier i å få stor innflytelse, i følge Store Norske Leksikon:
https://snl.no/sperregrense
Hvis disse partiene bør hindres i få få for stor innflytelse, hvorfor havner de samme partiene som vaker over/under (under, i følge de siste meningsmålingene) sperregrensen i regjering?
KrF og Venstre har flere ganger ligget under sperregrensen på valgmålinger. Valgordningens ulike måter å holde visse partier nede på begrunnes med at dette kan føre til fragmentering, ekstremisme og at de kan få uforholdsmessig mye makt. Dette er forklaringen på hvorfor vi har både sperregrensen(e) og...

Taktisk stemming for de som kjenner systemet godt

Taktisk stemming for de som kjenner systemet godt

Faksimilen over er fra det konservative nettstedet Minerva. De konservative er godt representert i valglovutvalget, og er også kjent for å ville ha en høy sperregrense (Unge Høyre og FrP vil til og med øke den), samtidig som konservative politikere er kjent for at de i årevis har plassert nøye gjennomtenkte taktiske stemmer for å komme seg rundt den sperregrensen de vil ha, eller til og med heve. Noe av dette skyldes sikkert at Ap historisk sett har tjent mye mer på valgloven enn høyresiden har, men det er på tide å vedta en valglov som rett og slett gir alle partiene de antall stemmer de har fortjent - basert på den nasjonale...

Store Norske Leksikon har rett, Stortinget tar feil

Store Norske Leksikon har rett, Stortinget tar feil

Store Norske Leksikon har helt rett når de skriver at "Grunnleggende for demokratiet er muligheten innbyggerne har til å påvirke viktige politiske vedtak beslutninger, og det får man først og fremst gjennom å bruke stemmeretten sin, og gjennom muligheten til å stille som kandidat i valg. Jo flere som har stemmerett og som bruker den, dess bedre fungerer demokratiet etter hensikten"
Kilde: https://snl.no/demokrati
 
Stortinget har dessverre ikke rett når de skriver dette: "Alle norske statsborgere som er over 18 år, eller fyller 18 i løpet av valgåret, kan stemme. På den måten er man med å avgjøre sammensetningen...

Enda en sperregrense?

Enda en sperregrense?

Som beskrevet tidligere har vi fire ‘sperregrenser’. Høyresidens kommentarfelt til valgordningen, pollofpolls.no, skriver at "Et spørsmål som da kan oppstå er om valgordningen både bør ha en nasjonal og fylkesvis sperregrense, i motsetning til nå der vi bare har en nasjonal. “ Se artikkelen her:
http://www.pollofpolls.no/?cmd=Kommentarer&do=vis&kommentarid=2510

En ekstra sperregrense er det absolutt siste vi trenger. Vi trenger et økt samsvar mellom det velgerne vil ha, uttrykt ved siste valg, og hvem som kommer inn på Storting og i regjering. 

Les om de fire ‘sperregrensene’ vi allerede har her. 

Hvis man vil respektere distriktene: dobbeltstemmer i relevante saker

Over-representering av visse distrikter, samt inndelingen i fylker/valgdistrikter virker diskriminerende i sin nåværende form. Arealtillegget diskriminerer mange velgere, men tar hensyn til jorder, fjell og kratt. De store partiene bestemmer i praksis hva slags valgordning vi vil få, og de vil ha en valgordning som diskriminerer de små partiene og favoriserer de store.
Et av problemene med over-representering av visse fylker er selvsagt at andre fylker blir tilsvarende underrepresentert. I praksis fungerer dette slik at beboere av folkerike fylker blir diskriminert av beboere i områder med lite folk, men mange kvadratkilometer....

Nederland: så enkelt kan det gjøres

Tabellen under viser resultatet av valget i Nederland i 2017. 
%
 Faktiske mandater 
 Med lik stemmerett 
 Differense mandater 
 % av  seter 
 Differense  
 People's Party for Freedom and Democracy 21,3
33
32
1
22,0
-0,70
Party for Freedom13,1
20
20
13,3
-0,23
Christian Democratic Appeal12,4
19
19
12,7
-0,27
Democrats 6612,2
19
18
1
12,7
-0,47
GroenLinks9,1
14
14
9,3
-0,23
Socialist Party9,1
14
14
9,3
-0,23
Labour Party5,7
9

Viktigheten av å fjerne det såkalte styringstillegget helt

En av de viktigste grunnene til at vi som regel ikke har samsvar mellom stemmeandelen hvert parti får ved Stortingsvalget og de som ender opp på Stortinget er det såkalte styringstillegget. Ulikt hva mange tror, fungerer styringstillegget  nemlig ikke slik at det gir ekstramandater til de som skal styre landet. Det gir ekstramandater til de som uansett ville fått mange mandater uten styringstillegget. Med fire relativt store partier innebærer dette selvsagt at styringstilleget ofte gir ekstramandater til de som ikke skal styre landet, noe som gjør det vanskeligere for de som faktisk sitter i regjering å være styringsdyktige. 

Hva gjør man vel ikke for å komme i regjering? Ja til hetereogene regjeringer.

Hva gjør man vel ikke for å komme i regjering? Ja til hetereogene regjeringer.

Det er ikke lett for nye eller små partier å komme inn på Stortinget. I tillegg til at man må komme seg forbi de tidligere nevnte fire hovedhindrene, må man slåss med det faktum at de som allerede har kommet inn på tinget automatisk blir mye mer eksponert enn de som ikke er der, og i tillegg får flere midler som kan brukes til å promotere sitt eget parti. 
Som vi vet kan jo velgerne kan også regne med overraskelser dersom partiet de har stemt på blir valgt inn. I Vestfold, for eksempel, meldte et Høyremedlem  overgang til MdG, kom inn i formannskapet for MdG, og meldte seg deretter ut av MdG og inn i Høyre igjen - og...

Forskjellen på vetorrett og vippeposisjon

Frp vil heve sperregrensen: «Man kan være veldig små og nærmest sitte med vetorett»Det at en enkelt politiker kan ende opp med ‘vetorett’ på Stortinget blir av og til brukt som et argument for å holde småpartiene nede.  Men det er stor forskjell på vetorett og vippeposisjon.
Utslaget av valget i 2017 var at:
• Arbeiderpartiet fikk 3 mandater mer enn stemmene skulle tilsi. Alle disse kan komme i vippeposisjon, men mandatene har ikke grunnlag i folkeviljen.ett
• Høyre fikk 2 mandater fler enn stemmene skulle tilsi. Begge disse kan komme i vippeposisjon, men mandatene har ikke grunnlag i folkeviljen.
• FrP...

Slik kunne SV/R (og MdG) raskt kunne endre Norge

Slik kunne SV/R (og MdG) raskt kunne endre Norge

Først – dette er ikke ment som et forslag, men for å illustrere hvor mye makt de grønneste og rødeste egentlig har stemmer nok til å manifestere - og valgloven hadde sett litt annerledes ut. Valgordningen vår favoriserer store partier, arbeider som regel mot partier som f.eks. Venstre, MdG og Rødt, og har også skapt problemer for andre partier. SV og Rødt stemmer ofte likt - ikke så likt som H/V/FrP, men kanskje likt nok til at de alle ville få mer uttelling for sitt arbeide om de hadde vurdert å lage et nytt parti - eventuelt sammen med venstresiden i av MdG. MdG har nemlig stemt sammen med R/SV i 86% av sakene de har behandlet...

Tidligere valg, del 1

Tidligere valg, del 1

Her hadde vi en oversikt over hvordan vår valgordning har fungert mellom 1945 og 2000, med litt informasjon om hvert av disse valgene. Dette var allerede en lang artikkel, og mere kommer - så den er delt opp ulike deler:
A
Her er hovedartikkelen:
'Tidligere stortingsvalg: valgresultater og historikk’ Dette er en oversikt over hvordan vår valgordning har fungert siden 1945. Mye handler om at enten får den fløyen som fikk færrest stemmer regjeringsmakt – eller så kommer bare ett av partiene fra den fløyen som fikk flest stemmer i regjering.
Gå direkte tilStortingsvalget 1945 • Stortingsvalget 1949 • Stortingsvalget...

Det høyrevennlige pollofpolls.no

Det høyrevennlige pollofpolls.no

4. november 2018
Nettstedet pollofpolls.no drives av Johan Giertsen, som er Høyres representant i valglovutvalget, og Lars Øy, som i mange år var sekretariatsleder for Høyres stortingsgruppe. Han har også vært rådgiver i Unge “6% sperregrense” Høyre - og for Høyres Jan Petersen, samt  jobbet som informasjonssjef i partiet. 
På pollofolls.no skriver de at Høyre verken er initiativtaker til eller ansvarlig for nettsiden, og derfor selvsagt ikke hefter for beregninger eller synspunkter som måtte bli publisert der. Og det er jo en god grunn til å opplyse om dette: det de velger å legge fram der er jo helt tydelig farget...

Kommer vi til å få et demokratisk valg i 2025?

Kommer vi til å få et demokratisk valg i 2025?

Med et helt demokratisk valg mener jeg et valg etter den nederlandske modellen, hvor den eneste sperregrensen som finnes er den selvsagte begrensingen som utgjøres av forholdet mellom mandater og velgere. Med en slik løsning er det minste som skal til for å komme inn på Storinget antall en prosent beregent utfra abtall velgere delt på antall mandater. 
I 2017 var det 2 926 843 velgere som stemte inn 169 mandater. Så om man har 17319 velgere som vil ha en representant inn på Stortinget, kan de få det i et 1:1 demokrati. Man trengerasltså cirka 0,6 % av det totale stemmenantallet pr. mandat. Tabellen under viser hva resultatet...

De fire sperregrensene

I Norge har vi en sperregrense på 4% i forbindelse med utjevningsmandatene. Får man 3.999% av stemmene kan man risikere å få kun ett mandat, men får man 4% kan man få f. eks. 7, takket være en enkelt velger - noe som i seg selv dokumenterer hvor lite god denne ordningen er. Den personen som leverer stemmen som vipper tallet opp til 4% har altså en effekt tilsvarende det som skal til for å få inn 6 mandater ekstra. Og hvor mye skal det til for å få inn ett mandat? Det varierer. For MdG var det ved siste valg cirka 95000, fordi de ikke kom over sperregrensen. Venstre har opplevd å ikke få inn ett eneste mandat selv om de fikk...

Taktisk stemming = økt lotterieffekt

Taktisk stemming = økt lotterieffekt

"Før stortingsvalget i 2005 spredte det seg en uoffisiell kampanje i sosiale medier. Der ble Høyre-velgere rådet til å stemme Venstre for å sikre partiet 4 prosents oppslutning og dermed styrke det borgerlige alternativet. Etter valget viste det seg imidlertid at de rene Venstre-velgerne ville klart å få partiet over sperregrensa på egen hånd. Og Høyre mistet flere mandater enn det Venstre fikk ekstra, noe som samlet sett resulterte i færre borgerlige representanter på Stortinget."
Kilde: https://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/05/18/173464/den-viktige-sperregrensa

Dette eksempelet illustrerer en av sideeffektene...

'Styringstillegg' og mindretallsregjering* er en usedvanlig dårlig kombinasjon

NB Denne artikkelen er flyttet hit:
Styringstillegg og mindretallsregjering er en usedvanlig dårlig kombinasjon

Distriktsfordelingen av mandater blir nok endret. Her er noen flere visjoner.

Det er snakket mye om, i veldig mange år, at det er urettferdig at noen distrikter diskrimineres under valget. Bl.a. ble det påpekt etter 2009-valget at Finnmark med sine 73.000 innbyggere fikk 5 mandater på tinget mens Vestfold med sine  220.000 innbyggere får kun 7. Oslo-området blir også diskriminert av dette, rett og slett fordi det bor så mange der på et berensent geaografisk område.  Kvadratkilometer har jo en egen stemmerett, og grensene rundt Oslo fylke er tilfeldigvis slik at det ikke er like mange kvadratkilometer med jorder, skog og fjell som det er rundt f.eks.tettsteder og byer i eksempelvis Finnmark eller Sogn...

Hvis intensjonen faktisk hadde vært reell og lik stemmerett til alle...

Hvis intensjonen med grunnloven/valgloven virkelig hadde vært likhet for loven, ingen diskriminering på politisk eller geografisk grunnlag osv., hadde dette vært lett å gjennomføre på en mye mer demokratisk måte enn vi har i dag. Nå vet vi jo at grunnloven i utgangspunktet ikke hadde som ideal å gi alle like rettigheter, f. eks. tok det jo hundre år før kvinner fikk stemmerett, og menn hadde ikke stemmerett hvis de ikke hadde eiendom - med det utfall at mange spleiset på en myr for å få stemt - og så videre. Menneskeretter står fortsatt svakt i den norske valgloven. Vi holder fortsatt på med workarounds for skjevhetene.  

Egeninteresse: de som var for lavere sperregrense før, men for høyere i dag

Egeninteresse: de som var for lavere sperregrense før, men for høyere i dag

"Når det gjelder sperregrensen, er det vårt syn at den bør være lavest mulig, også for å gi plass på Stortinget til alle partier som kan samle et visst antall stemmer. Dersom det overhodet skulle knyttes noen vilkår til dette, kunne det for eksempel vært at man først oppnådde et fylkesmandat. Men ut fra en demokratisk tankegang synes ikke vi det er noe fornuftig med sperregrense i det hele tatt. Det betyr at vi i denne omgang først vil stemme for det laveste tall for sperregrense, og av de muligheter som foreligger i forslagene, er det tre. Men vi skulle gjerne gått enda lenger ned.”
Dette var Carl I. Hagen og FrPs synspunkt...