VALGORDNINGEN.NO

"Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter."

"Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet.

Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett...."


Proporsjonalitet mellom 1945 og 2014 – Norge på 224. plass, men valglovutvalget vil ha enda en sperregrense

Denne listen (se full liste lengre ned på siden) viser en såkalt 'Gallagher-indeks' for en rekke valg. Gallagher-indeksen er en måte å vurdere hvor stort samsvar det er mellom antall stemmer hvert parti har fått hvor mange mandater partiene får.  Denne listen har ikke blitt oppdatert siden 2015, men Norges valgordning har uansett ikke blitt noe bedre siden den gang.  Flere land gjør det bedre i dag enn de gjorde da denne listen ble laget – mange flere (600-700 millioner) lever i land enten uten sperregrense eller med lavere sperregrense enn oss, Sverige har krabbet mye høyere opp på listen enn de var den gangen den ble laget, Brasil har fjernet sperregrensen osv. Over 300 millioner lever nå i land med kun naturlig sperregrense. 

For at ikke listen skal bli unødig lang har bare de beste 224 valgene tatt med – såpass mange måtte nemlig til for å få med Norge på listen. Sverige har 16 plasseringer over vårt beste resultat, og Danmark har i alt 21 valg som har kommet ut bedre enn vårt beste resultat fra ‘unntaksåret’ 2013, og det samme gjelder Nederland. Nederland har kun naturlig sperregrense, men kommer allikevel på 31. plass, siden deres valgordning heller ikke er helt lineær. Det er nemlig andre forhold enn sperregrense og lignende ordninger som avgjør valgutfallet  – bl.a. hvordan disse ordningene har blitt innført. Det er på dette området Norge er spesielt elendige, så Norges beste plassering på listen er 2009-valget.  Dette valget var omtrent den eneste gangen vi i det  minste har hatt en situasjon hvor regjeringen er bekvinnet/bemannet av partier som har støtte fra et flertall av velgerne. Mer om stortingsvalg/valgresultater her.

Inntil videre fortsetter nok kampen de fire største partiene fører mot de 5 minste en stund til her i Norge. De fleste etablerete partiene her på Stortinget er jo såkalte småpartier, og representerer bortimot en fjerdedel av velgerne - en fjerdel som blir overkjørt av ønsker fra Ap, H, FrP og Sp om få få tildelt ekstramandater fordi de allerede har så mange. 

Den tragiske mangel på innsats fra flertallet av valglovutvalgets medlemmer tyder på et sterkt ønske fra de fire største partiene om å fortsette med å ignorere de fem minste stortingspartiene sin lovfestede rett til å ikke bli forskjellsbehandlet. Det var for eksempler flertall i valglovutvalget for å opprette enda en sperregrense i Norge.  (Både sperregrensen og styringstillegget er sperregrenser, men det finnes også andre deler av valgordningen som fungerer på samme måte.)

Disse medlemmene av valglovutvalget vil hindre småpartiene å få de mandatene de bør ha (basert på grunnleggende prinsipper om likhet for loven) ved å opprette en spesiell sperregrense for distriktsmandater i Viken, for ellers vil flertallet av norske partier (de fem etablerte småpartiene) lettere komme til å oppnå proporsjonal representasjon. Hvor langt vil de egentlig ha oss på denne listen? Er ikke 224. plass ille nok?

Les mer om 2013-valget her. 

Dersom valgordningen.no sine forslag til endringer i valgloven hadde blitt innført, ville Norge kommet øverst på denne listen, men Norge ser dessverre ut til å ønske å være et foregangsland på nesten alle andre områder enn de som har med likhet for loven, fullt demokrati og reell stemmerett å gjøre.  

Som nevnt har Sverige, siden denne listen ble laget, kommet seg oppover på listen, men i mangel på kapasitet/tilgang til alle valgresultater, kan en sammenligning mellom Danmarks beste resultat og Norges beste resultat illustrere hvor langt vi ligger etter våre nærmeste naboer: Danmarks beste resultat har et score som er 6.73 ganger bedre enn vårt 2013-valg. 

Sverige har mest sannsynlig også havnet blant de 20 beste resultatene.  I Norge er det fortsatt krefter som vil at vi ikke skal justere styringstillegget ned til Sveriges nivå, eller sette sperregrensen ned til Danmarks nivå. Med vår høyst dysfunksjonelle utjevningsmandat-ordning må vi ned på Sveriges styringstillegg-nivå, på Danmarks sperregrense-nivå og mere til for å få en respektabel plass på denne listen. Vi bør ta sikte på å komme øverst på listen.

Gallagher-indeksen sammenligner (bl.a.) antall stemmer til hvert parti med antall mandater de får i nasjonalforsamlinger. En enkel måte å sammenligne på – uten å bruke Gallagher-metoden, er å se på hvor mange mandater som ikke er i samsvar ved velgernes ønsker: hvor mange ‘feilplasserte’ mandater ender vi opp med etter et valg? Ved de siste valgene i Sverige og Danmark, ble kun to mandater feilplassert (kun ett feilplassert mandat er ikke mulig i land med ef fast antall parlamentsmedlemmer). Ved de siste 8 valgene i Norge, ble henholdsvis 16, 14, 14, 10, 22, 18 og 12 mandater feilplassert. Mer om feilplasserte mandater her.

Nå er det strengt tatt ikke så farlig om vi har høy sperregrense, høyt styringstillegg etc – hvis vi har en måte å utjevne på som faktisk utjevner, men noe slikt vil ikke kunne komme til å bli innført i Norge så lenge det er ledende politikere som fortsatt – på tross av å ha få tildelt flere titalls ekstramandater av valgordningen de siste årene – prøver å opprettholde myten om at sperregrense fører til forutsigbarhet og at styringstillegg fører til styringsdyktighet (noe styringstillegget ikke kan, fordi det faktisk ikke er et styringstillegg).

Dessuten – om det finnes nok redelige ledende politikere i de største partiene til å få innført lik stemmerett til alle i Norge, ville det uansett vært bedre å fjerne alle de 8-9 hindrene som er årsaken til at ikke alle har lik/reell stemmerett enn å opprettholde dem og så kombinere dem med en bedre utjevningsmetode. En kombinasjon er nødvendig: vi må fjerne alt som hindrer likhet for loven, og innføre en mye bedre og enklere utjevningsmandatordning.



Land
År
 Disproporsjonalitet  
1
South Africa
 2004 
0.26
2
South Africa
1999
0.28
3
South Africa
2009
0.3
4
Malta
1987
0.34
5
South Africa
1994
0.36
6
South Africa
2014
0.37
7
Denmark
1950
0.38
8
Uruguay
1984
0.39
9
Denmark
1977
0.41
10
Denmark
1998
0.42
11
Germany
1969
0.5
12
Uruguay
1971
0.52
13
Uruguay
1989
0.54
14
United States
1954
0.58
15
Germany
1961
0.59
16
Uruguay
1999
0.6
17
Israel
1961
0.64
18
Germany
1957
0.67
19
Namibia
1999
0.69
20
Israel
1951
0.7
21
Denmark
2007
0.72
22
Israel
1969
0.72
23
Denmark
2011
0.73
24
Namibia
1994
0.74
25
Germany
1972
0.76
26
Guyana
1968
0.76
27
Malta
1976
0.77
28
Guyana
1980
0.79
30
Guyana
2011
0.81
31
Netherlands
2010
0.81
29
Denmark
1953
0.81
32
Cyprus
1985
0.83
33
Israel
1965
0.84
34
San Marino
2001
0.85
35
Uruguay
1954
0.86
36
Netherlands
2002
0.88
37
San Marino
1998
0.88
39
Romania
1990
0.9
38
Netherlands
1989
0.9
40
Honduras
1981
0.91
43
Namibia
1989
0.93
41
Austria
1986
0.93
42
Austria
1979
0.93
44
Lesotho
2012
0.94
45
Namibia
2004
0.94
47
Sweden
1998
0.97
46
Guyana
1985
0.97
48
Netherlands
1956
0.98
49
Netherlands
2012
0.99
50
NA
2001
1.02
53
Netherlands
2006
1.03
51
Austria
1995
1.03
52
Austria
1994
1.03
54
Austria
1975
1.04
55
Colombia
1964
1.04
56
Netherlands
2003
1.05
57
Uruguay
1946
1.05
58
Iceland
1999
1.06
59
Malta
1971
1.06
60
Guyana
2006
1.08
61
Netherlands
1994
1.08
62
Namibia
2009
1.09
63
New Zealand
1946
1.09
65
Uruguay
2009
1.1
64
Netherlands
1946
1.1
66
Uruguay
1950
1.11
67
Guyana
1997
1.12
70
Senegal
1978
1.12
68
Guyana
1964
1.12
69
Israel
1959
1.12
71
New Zealand
2005
1.13
72
Guyana
2001
1.15
73
Switzerland
1963
1.15
74
Netherlands
1982
1.16
76
Liechtenstein
2013
1.17
75
Guyana
1992
1.17
77
United States
1952
1.17
78
Sweden
1994
1.18
80
Netherlands
1972
1.19
79
Austria
1971
1.19
81
Denmark
1973
1.2
82
Sweden
1976
1.23
83
Sweden
2010
1.25
84
Israel
1955
1.26
86
Sweden
1979
1.27
85
Netherlands
1948
1.27
87
Bermuda
2012
1.28
88
Netherlands
1998
1.28
89
Netherlands
1981
1.3
90
Netherlands
1963
1.3
91
United States
1994
1.31
94
Uruguay
2004
1.32
92
Luxembourg
1951
1.32
93
Luxembourg
1948
1.32
95
Austria
2002
1.33
96
Honduras
1985
1.34
97
Sweden
1985
1.35
98
Malta
1996
1.37
99
Denmark
1984
1.38
100
Greenland
2005
1.4
102
Uruguay
1966
1.41
101
Germany
1965
1.41
103
Denmark
1975
1.42
104
Malta
2008
1.44
105
Switzerland
1967
1.47
107
Serbia
2008
1.49
106
Denmark
1979
1.49
108
Slovenia
2000
1.51
111
Sweden
2002
1.52
109
Malta
1992
1.52
110
Netherlands
1977
1.52
115
Liechtenstein
2005
1.54
112
Colombia
1982
1.54
114
Indonesia
1955
1.54
113
Greece
1946
1.54
117
Faroe Islands
2011
1.55
116
Colombia
1974
1.55
118
Netherlands
1952
1.56
122
United States
2006
1.57
119
Denmark
1994
1.57
120
Denmark
1981
1.57
121
Sweden
1973
1.57
124
Denmark
2001
1.58
123
Cyprus
1991
1.58
125
Cyprus
2001
1.59
126
Luxembourg
1959
1.59
127
Netherlands
1967
1.6
130
Israel
2009
1.61
128
Cyprus
1996
1.61
131
Sweden
1970
1.61
129
Iceland
1946
1.61
132
El Salvador
2006
1.62
133
Uruguay
1962
1.62
134
Netherlands
1959
1.64
135
Israel
1996
1.65
136
Uruguay
1958
1.65
137
Netherlands
1986
1.67
138
Cyprus
2011
1.69
139
Ireland
1982
1.69
140
Switzerland
1955
1.7
141
Faroe Islands
2008
1.73
143
Switzerland
1979
1.73
142
Netherlands
1971
1.73
144
Finland
1951
1.74
145
Malta
2013
1.75
146
Denmark
2005
1.76
147
Malta
1998
1.77
148
NA
2004
1.78
149
Denmark
1966
1.8
152
Malta
2003
1.81
150
Colombia
1990
1.81
151
Denmark
1957
1.81
153
Luxembourg
1974
1.83
154
Iceland
2003
1.85
155
Denmark
1968
1.87
156
Barbados
2013
1.88
157
Denmark
1964
1.89
158
Belgium
1974
1.93
159
Cabo Verde
2011
1.95
160
Switzerland
1959
1.97
161
Iceland
1995
1.98
162
Faroe Islands
2002
1.99
163
Colombia
1978
2.03
164
Trinidad and Tobago
2000
2.04
165
Sweden
1960
2.05
166
Austria
1990
2.07
167
Denmark
1960
2.07
168
San Marino
2006
2.1
169
Denmark
1987
2.11
170
 Saint Vincent and the Grenadines  
2010
2.12
171
Honduras
1993
2.13
172
Finland
1954
2.15
174
Germany
2005
2.16
173
Colombia
1968
2.16
175
Sweden
1958
2.16
177
Israel
1984
2.17
176
Ireland
1965
2.17
178
Finland
1958
2.18
179
Finland
1983
2.19
180
Sweden
1952
2.19
181
Luxembourg
1968
2.21
183
Israel
1999
2.22
184
Israel
1992
2.22
182
Germany
1980
2.22
185
Italy
1972
2.25
186
Greenland
2009
2.26
187
Sweden
1964
2.27
188
United States
1946
2.27
189
Montenegro
2012
2.28
190
Costa Rica
1962
2.29
191
Malta
1951
2.29
194
Iceland
1987
2.31
192
El Salvador
1978
2.31
193
Germany
1949
2.31
196
Finland
1972
2.33
195
Colombia
1970
2.33
197
Denmark
1988
2.34
198
Iceland
1971
2.34
199
Ireland
1954
2.35
200
New Zealand
2002
2.37
201
New Zealand
2011
2.38
202
Montenegro
2006
2.39
205
Sweden
1982
2.4
203
Honduras
1980
2.4
204
Ireland
1973
2.4
206
Honduras
2001
2.41
208
Cyprus
2006
2.42
207
Belgium
1971
2.42
209
Sweden
1956
2.43
210
Austria
1983
2.44
212
Sweden
1988
2.45
211
Belgium
1965
2.45
213
Switzerland
1951
2.46
214
Switzerland
2003
2.47
215
Switzerland
1971
2.47
216
Israel
2006
2.49
217
Brazil
2010
2.5
219
Mozambique
2009
2.51
218
Italy
1992
2.51
221
Italy
1987
2.52
220
Belgium
1977
2.52
222
Israel
2003
2.53
223
Israel
1988
2.53
 224 
Norway
2013 
2.56


NB: ppdatering: les mer, her, om Gallaghers indeks for Norge, Sverige, Danmark og Nederland fram til 2019

Norge sett utenfra:

"In sum, with an average index value of 3.0 of Gallagher’s least squares index for the last four elections the electoral system is not among the most proportional of systems. In 2017, the value was 3.24."

Kilde: https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/01402382.2017.1415778

Gallagher-indeksen for Sveriges 2018-valg var 0.63. Norges 2017-valg kom ut dårligere enn 2013-valget – Gallagher-indeksen var på 3.24 i følge en kilde (i følge en annen kilde var den 3.29), som er nesten 9 ganger så disproporsjonal som 2014-valget i Sør-Afrika. 

OPPDATERT 31. JULI 2020