Med 7.5% på ny måling: Vil disse FrP-politikerne fremdeles ha en sperregrense på 8%?

– Det vil gagne oss, Høyre og Arbeiderpartiet, sa Frp-poitikerne Bjørn Gunnar Jørgensen og Kristoffer Kanestrøm i et avisoppslag i 2016. 

14. juli 2019. Oppdatert 27/12-20.

At man vil ha et vedtak som favoriserer tre av 9 stortingspartier er i seg selv ganske oppsiktsvekkende – særlig fra et parti som bruker ordet frihet over 200 ganger på hjemmesidene sine. Ordet ‘frihet’ omfatter tydeligvis forhold som søndagsåpne butikker, utvidede åpningstider for alkoholsalg, og friheten til å velge private private barnehager – men ikke friheten til å påvirke hvem som skal styre landet. Mye står på spill for høyresiden nå som SV gjør det bra, Rødt er større på målinger enn noensinne, og MDG gjør det også bra på meningsmålinger. (Oppdaterting 2020: snittet for MDG, R og SV var tilsammen 15,5% i juli 2019, og den rødgrønne siden har hatt flertall i hver eneste måned siden  juli 2018). 

Forslaget om en høyere sperregrense kan også være et taktisk grep; et forsøk på å få 4% sperregrense til å høres ganske normalt ut, som igjen vil gjøre det lettere å få gjennomslag for å opprettholde en så høy sperregrense neste gang valgordningen skal endres.

FrP-politikerne Jørgensen og Kanestrøm er kanskje uenige i  § 98 i Grunnloven, der det står at “intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling” og at “alle er like for loven”. De er kanskje også uenige i § 92: "Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg”. Når det gjelder begrepet ‘frihet’ er § 92 og §98  er to av de viktigste paragrafene vår grunnlov. 

Menneskerettserklæringen sier tydelig at "Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.” Orden enhver er av stor betydning her: for retten til – på lik linje med andre velgere –  å påvirke hvilke politikere/partier som skal skal styre landet er en frihet alle skal ha. Den er ikke reservert for de velgerne de 3-4 største partiene har mest sansen for.

Se også: Bør FrP revurdere sitt syn på sperregrensen?

Menneskerettighets-erklæringen sier også følgende: "Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett...."

Ikke så interessert i referanser til Grunnloven og Menneskerettighetserklæringen?
For de av leserne som ikke er så opptatt av referanser til lover og regler: ville dere – under en avstemning blant folk dere kjenner og respekterer – fortalt enkelte av dem at de godt kan stemme, men at stemmene deres ikke vil bli tatt hensyn til (eller bli tatt hensyn til i veldig redusert grad), siden det blir vanskeligere å komme til enighet og bli ‘handlekraftige’ dersom deres stemmer faktisk skal være med på å påvirke avgjørelsene som skal tas? 

Se også: Hva skjer i hjernen på en som bestemmer seg for at en del av ens egne naboer, kolleger,  slektninger og venner bør ha redusert stemmerett?

Ville dere prioritert stemmer fra folk som bor på store jorder med lite mennesker rundt seg? Ville dere gitt dobbeltstemmer til folk i visse fylker? Redusert grad av stemmerett for alle som bor i Oslo? Redusert eller ingen reell stemmerett til de som tilhørte minoritets-synspunkter? 

Ville dere begynt det hele med en avstemning, hvor dere vedtok et ‘styringstiillegg' til en gruppering du selv er med i, slik at deres stemmer i siste instans veier mye mer enn stemmene til de andre? Neppe, og dere vil neppe likt å bli behandlet slik av andre helle

I hebhold til norsk lov, respekt for individets frihet, "den gylne regel” og grunnleggende demokratiske prinsipper bør man aldri  behandle andre på en diskriminerende måte, spesielt ikke under parlamentsvalg.

Vi har nemlig vedtatt at alle skal være like for loven. Og ja, valgloven er en lov. Vi har også bestemt at valgene skal være reelle for alle, og ikke bare formelle (se Vil vi ha formell eller reell stemmerett?). Vi vil dessuten at alle skal ha lik (grad av) stemmerett, slik at friheten til å velge hvem som skal representere oss på Stortinget er en frihet alle og enhver selvsagt skal ha. 

Ved å øke sperregrensen til 6% eller 8% vil vi se at enda flere enn i dag blir fratatt friheten til å bestemme hvem som skal styre landet.  4% er ille nok (alt over 2% kan lett føre til feil regjering’, og "sperregrense nummer to” (styringstillegget, vår gamle sperregrense) kommer jo på toppen av vår nye sperregrense på 4%. 

Selv om disse FrPerne eller andre politikere skulle mene at Menneskerettserklæringen og noen paragrafer i Grunnloven ikke burde respekteres, må man vel vente med å oppføre seg som om de paragrafene ikke finnes til de eventuelt skulle bli fjernet. 

Det som er mest oppsiktsvekkende her er at et parti som ser på seg selv som frihetsforkjempere virkelig mener at friheten de sloss for gjelder forhold som åpningstider, alkoholsalg osv. – men ikke friheten til å påvirke hvem som skal styre dette landet.

Man kunne selvsagt også spurt KrF om de fortsatt vil  ha en sperregrense på 4% nå som de generelt ligger under sperregrensen på målinger – og i såfall: hvorfor de mener de at deres eget parti skal stoppes av en sperreregnse som hundrevis av millioner velgere i andre land ikke rammes av (fordi deres sperregrense enten er lavere enn 4% – eller fordi de ikke har sperregrense i det hele tatt, som f.eks. i Brasil). 

Nå kan alle tjene på å fjerne sperregrensen eller sette den til maksimum 2%
Både Arbeiderpartiet og Høyre er ofte avhengig av støtte fra småpartiene for å få flertall for sin fløy - noe som jo er viktig siden våre valg dessverre stort sett er preget av blokkpolitikk. Ap klarer seg nok fint i 2021-valget, men vi vet lite om hva som skjer ved neste valg. 

Det vil i kommende valg svært sannsynlig lønne seg for Høyre om KrF og Venstre kommer over sperregrensen ved neste stortingsvalg, akkurat som det mest sannsynlig vil lønne seg for Ap dersom MDG, Rødt og SV kommer over sperregrensen. SV har ikke alltid vært over sperregrensen – de har vært det de siste årene, men dette kan jo endre seg dersom Rødt og MDG gjør det like bra eller bedre enn de for tiden gjør det på meningsmålingene. Det er  normalt at visse partier stiger eller synker i popularitet, og store endringer kan skje fra et valg til et annet. (Oppdatering 2020: Senterpartiet er nå fire ganger så store som de var for seks år siden.)

Om man fjerner alle ‘bandittene’ (sperregrensen, styringstillegget, arealfaktoren og vår nåværende ordning med utjevningsmandater og erstatter dem med gode, demokratiske løsninger) vil flertallet vinne valget – hver gang.

Det er det på tide å heve seg – når man diskuterer valgordninger – over selv-sentrerte tanker om hva som lønner seg for det partiet man selv skulle være medlem av eller stemme på, og i stedet innføre en ordning som vil være rettferdig for alle partier, som er like rettferdige enten ens eget parti skulle komme godt eller dårlig ut av neste stortingsvalg, og som er like rettferdig om 8 eller 12 år som den er i dag. Man må også gå for en endring som vil fungere i under forhold man ikke har hatt før – som eksempelvis at Sp blir så store at de får utdelt mange flere ekstramandater enn noe annet parti, eller at MDG og R gjør det bra, men får utjevningsmandater fra distrikter der de har minimal støtte. Man må også ta høyde for at både H og Ap kan bli helt avhengige av støtte fra sine minste småpartier for å vinne et valg.

Det er alltid bedre å vinne et valg fordi man fikk flest stemmer enn å vinne det fordi valgloven, taktisk stemming eller tilfeldigheter utnevner den tapende fløy som valgvinner.


Fra https://www.tv2.no/nyheter/10710561/:

"Ikke siden mars 1995 har Kantar TNS målt lavere oppslutning for Fremskrittspartiet når velgerne blir spurt om hva de vil stemme ved stortingsvalg.

Fremskrittspartiet får bare 7,5 prosents oppslutning på julimålingen byrået har laget for TV 2, en tilbakegang på 1,4 prosentpoeng. Partiet ville bare fått 12 representanter på Stortinget dersom det var valg i dag. I 2017 fikk de inn 27."

Så mange blir diskriminert
Med en sperregrense på 8% og et valgresultat lik den siste meningsmålingen, vil 39.2% av velgerne komme under sperregrensen. Med en sperregrense på 6% vil 23.9% av velgerne havne under sperregrensen. Men selv med 4% sperregrense vil vi, avhegning av hvor populære de ulike partiene er ved neste stortingsvalg, med stor sannsynlighet lett kunne ende opp med en regjering og stortingsflertall som ikke er i samsvar med den fløyen som fikk flest stemmer. Dette kan også lett skje med en sperregrense på 2.5%. Det beste er å avskaffe hele sperregrensen, fordi den alltid vil øke sjansen for at den fløyen som fikk færrest stemmer ender opp i maktposisjon.  Om man fjerner alle ‘bandittene’ (sperregrensen, styringstillegget, arealfaktoren og vår nåværende ordning med utjevningsmandater og erstatter dem med gode, demokratiske løsninger) vil flertallet vinne valget – hver gang.