VALGORDNINGEN.NO

"Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter."

"Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet.

Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett...."


"Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til så dårlige resultater som Norge"

'Lotteridemokrati? Om det manglende samsvaret mellom velgerflertall og stortingsflertall' er skrevet av professor/statsviter Bjørn Erik Rasch

Norge skiller seg klart ut blant landene med forholdstallsvalg, og har som Storbritannia ingen regjeringer med velgerflertall i ryggen. I den motsatte enden av skalaen ligger land som Luxemburg (velgerflertall bak regjeringen 100 prosent av tiden), Island, Nederland og Tyskland” *

Denne boken anbefales alle som mener at vi bør la demokartiske prinisipper overstyre tilfeldighetens spill i et parlamanetarisk valg. Valget er på mange måter et lotteri, men ikke et rettferdig lotteri, fordi noen av partiene har gode vinnersjanser i hvert eneste valg, mens andre ikke får kjøpt seg et lodd en gang. Boken referer f. eks. til stemmeandeler for sosialdemokratiske/sosialistiske og borgerlige partier ved valgene 1965–1993, inkludert partier som ikke oppnådde å få valgt inn representanter på Stortinget. Flertallet blant velgerne blir sammenlignet med blokkflertallet på Stortinget, og i bare to av valgene ble flertallet «riktig» (1981 og 1989). 

I 1965 og 1969 var det sosialistisk velgerflertall, men borgerlig stortingsflertall. I 1973 og 1977 var det omvendt. I 1985 ble det igjen sosialistisk/sosialdemokratisk velgerflertall og borgerlig stortingsflertall. 

67-års-jubileum for det offentliges selvkritikk av valgordningen 

Det vises også til utenlandske undersøkelser: "Lijphart (2008) har undersøkt en større gruppe land ut fra flertallskriteriet til Mill. Det er ikke samsvaret mellom velgerflertall og parlamentsflertall som sådan Lijphart er opptatt av, men i hvilken grad regjeringene (som har bakgrunn i konstellasjoner i parlamentet) i ulike land har et velgerflertall i ryggen. Som ventet kommer Storbritannia dårlig ut: I perioden Lijpharts data dekker (1945–1990), forekommer det ikke at noen britisk regjering har støtte fra minst halvdelen av velgerne. I den motsatte enden av skalaen ligger land som Luxemburg (velgerflertall bak regjeringen 100 prosent av tiden), Island, Nederland og Tyskland. Dette er land med PR**, og koalisjonsregjeringer med flertall. Norge skiller seg klart ut blant landene med forholdstallsvalg, og har som Storbritannia ingen regjeringer med velgerflertall i ryggen. Det skyldes delvis et stort innslag av mindretallsregjeringer. Og det skyldes at flertallet er fabrikkert av valgordningen i de situasjonene det har vært flertallsregjeringer. Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til så dårlige resultater som Norge."

* Det ovnestående ble skrevet i 2010. Norge har såvidt opplevd at vi har hatt velgerflertall bak en regjering, men vi ender som regel at vi ender opp enten med at fløyen som fikk færrest stemmer får regjering og statsminister – eller at vi får en regjering som ikke representerer flertallet av velgerne.  

**PR er en forkortelse for 'Proportional Representation.

Boken kan bestilles her. 

Valgordningen.no har en egen side om tidligere valg her

Vi har en spesialside om 2005-valget her.

Vi har en spesialside om 2017-valget her.

Vil du heller lese om utsiktene for reell, lik stemmerett for alle i fremtidige valg, anbefaler vi vår side om valglovents mangelfulle arbeid, her.