VALGORDNINGEN.NO

"Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter."

"Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet.

Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett...."


Fordeler og ulemper med sekundærstemmer

Vår nåværende valglov er diskriminerende på mange ulike måter, og det har i flere tiår vært diskutert om en mulighet til å gi sekundær-stemmer vil løse noen av problemene: om man gir velgerne muligheten til å krysse av et andrevalg når de stemmer, vil stemmen deres med denne løsningen gå til det sekundære partiet dersom ikke partiet man i hadde som førstevalg kommer inn på Stortinget. 

I utgangspunktet høres ikke dette bare ut som en god løsning, men som noe man i et demokrati er forpliktet til å innføre - dersom man ikke er uenige i prinsippet om at alle så langt det er mulig  er like for loven - inklusiv valgloven, selvsagt. 

Muligheten til å gi stemme til et sekundært parti er selvsagt bedre enn ikke å ha denne muligheten - om det ikke blir andre endringer i valgloven som sikrer at alle får reell og lik stemmerett. 

Men denne løsningen har også sine svake sider. I tillegg er det en del forhold man må tenke over før man annonserer at alle fra og med neste valgordning har lik og reell stemmerett, og ikke bare retten til å putte et papir i en kasse. 

Det har til tider vært seks partier som har vaket rundt sperregrensen, så hva om om både primær- og sekundærvalget mister plassen sin på grunn av et eller flere av hindrene i valgloven? Hva om en en pensjonist med dårlig helse stemmer på Pensjonistpartiet som førstevalg og Helsepartiet som andrevalg, og ingen kommer inn? 

For at en slik løsning skal fungere ordentlig må man ha flere opsjoner enn å kunne velge mellom bare to partier.  

Og - hva vil situasjonen bli om omtrent like mange stemmer på f. eks. MdG og Rødt, og mange har satt opp det ene partiet som førstevalg og det andre som andrevalg? Dersom sperregrensen opprettholdes kommer kanskje bare et av partiene inn på Stortinget, men de kan komme inn med f. eks 7 mandater.  Da vil alle disse mandatene måtte komme fra kun ett av de to partiene. Dette fører til mindre mangfold, lavere proporsjonalitet, og dermed lavere grad av demokrati og enda mindre grad av lik stemmerett. 

Igjen - selvsagt er en slik ordning nødvendig om man ikke rydder opp i de andre skjevhetene i valgloven. Og her er det mye å ta tak i. Noen vil kanskje ønske seg en forenkling av prosessen, og si at partiene - i stedet for velgerne - kan definere et sekundærvalg. Rødt kunne f eks si at sine stemmer i stedet skulle gå til SV. Men de fleste slike avgjørelser ville trigge stor debatt blant partienes velgere. Hvilket parti skal MdG velge som sitt andrevalg? Med tanke på den massive debatten som fulgte Hareides forslag om at KrF skulle støtte Ap, er det vanskelig å ikke forestille seg mye turbulens om partiene skulle uttale seg offisielt om hvilket parti de var nærmest. Muligheten til å avgi personlige andre- og tredjevalg tross alt bedre enn at partiene skal avgjøre dette.

Det beste er selvsagt om man dramatisk øker graden av lik stemmerett for alle. Dobbelt-proporsjonal fordeling (“biproportional apportionment) - en ordning som sikrer en så minimal forskjell mellom valgresultatet og fordelingen på Stortinget som mulig kan være en god start, kombinert med å fjerne sperregrensen for partier som allerede har vært på Stortinget, og reduserer den til 1% for andre partier.

En dobbelt-proporsjonal fordeling (DPF) kan nemlig kombinere hensynet til to parametere på en gang. Man kan både sikre både at alle partiene blir representert med et antall mandater som stemmer så mye som overhodet mulig med antallet stemmer de fikk ved valget (avrundet til nærmeste hele mandat, slik at den ene fløyen får 85 mandater og den andre får 84 - dersom den ene fløyen bare har få stemmer fler enn den andre) - og sikre at alle distriktene får det antall representanter de skal ha. 

Dette kan kombineres med et hvilket som helst antall mandater til hvert distrikt, men grunnprinsippet er at om så alle mandatene på Stortinget skulle komme fra Davvinjárga i Finnmark, måtte fordelingen mellom partiene stemme med prosenten hvert parti fikk ved valget. 

Det finnes en enda bedre metode enn en ren DPF-løsning, men mer om dette senere. 


Mer om dobbelproporsjonal fordeling her (Wiki-link)