Slik taper/tjener partiene på valgordningen akkurat nå

(23. mars 2019)

Basert på hvordan Stortinget ville sett ut med utgangspunkt i de siste meningsmålingene, fører ikke valgloven for tiden til det vanlige misforholdet mellom fløyene. Men dette er et unntak, og årsaken er at den blå siden ligger så langt fra å få flertall på tinget, samtidig som at Rødt er over sperregrensen. Problemet er jo at når det er mindre forskjeller mellom antall stemmer for hver av de to blokkene, ender man ofte opp med en flertall på Stortinget for den fløyen som fikk færrest stemmer. Det er allikevel et stort misforhold mellom partiene. 

Bildet over viser hvordan Høyre og Ap, slik de pleier, får ekstramandater - mens småpartiene taper mandater. KrF, V og MdG kommer dårlig ut av dette akkurat nå. Venstre har gjort det mange ganger før, og MdG har nesten alltid gjort det. Det sies at de ulike sperregrensene i valgordningen primært er til for å forhindre fraksjonering/forhindre at nye partier lett kan dannes og komme inn på Stortinget, Men MdG er 30 år gammelt, Venstre er det eldste partiet i Norge, og KrF ble vel grunnlagt i 1930-årene. 

Selv om Rødt ville kommet inn med 8 mandater basert på snittet av målingene fra 2019, blir de allikevel diskriminert (de skulle hatt et mandat til med en rettferdig valgordning). SV og FrP tjener et mandat på valgordningen, så på tross av det såkalte styringstillegget får flere av partiene som ikke er i regjeringsposisjon ekstramandater (Sp får 2). 


Igjen - dette er et unntak. Vanligvis fører valgloven til at den poltiske fløyen som får færrest stemmer ender opp med regjering og Statsminister.