VALGORDNINGEN.NO

"Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter."

"Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet.

Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett...."


Sammensetningen i Valglovutvalget, del 1

PUBLISERT: 30.MARS 2019. SIST OPPDATERT: 28. JULI 2020

Valglovutvalget sitter for øyeblikket med en god porsjon makt. De skal gjøre forarbeidet til Stortingets behandling av en ny valglov i 2020. Men hvem sitter der? Og hvordan har de blitt valgt ut? 

Ørnulf Røhnebæk er leder av utvalget. I motsetning til alle jeg har snakket med om valgordningen mener Røhnebekk at vi det systemet vi har i dag er “godt”. Kilde: Dagsavisen

Se også: – En stemme bør telle like mye uansett hvor den er avgitt. Og slik er det jo ikke i Norge, sier Røhnebæk.

Så har vi professor Bernt Aardal. Han har også gitt uttrykk for at han mener at den nåværende ordningen er god, men vil i det minste avskaffe ‘arealfaktoren’, som gir ekstra mandater til distrikter med mange kvadratkilometer med skog og jorder - selv om det ikke er så mange velgere der. Denne ordningen må avskaffes om man ikke vil være i konflikt med grunnloven og menneskerettighets-erklæringen, og erstattes med en løsning som respekterer alle distriktene uten å diskriminere noen.

Det finnes andre og bedre måter å representere distriktenes behov på; måter som ikke direkte fordreier maktbalansen på Stortinget. Men arealtillegget er nok et lite problem i forhold til f eks styringstillegget og de andre hindrene valgloven er bygd opp rundt. Det er nærmest litt skremmende at en så sentral person som Bernt Aardal mener at det er umulig å få til en ‘perfekt’ valglov - fordi det er så mye som kan gjøres for å få den mye bedre. Han har sittet i valglovutvalg tidligere. 

Høyres Johan Giertsen er allerede omtalt i oppslagene om pollofpolls.no. Hans oppgave er å representere Høyre i utvalget, og det kan ikke være lett akkurat nå. Så langt ser vi at det er en god del medlemmer i valglovutvalget som nok ikke syns valgloven trenger store endringer. Men hva med småpartiene? De som a) Høyre og Ap er avhengige av for å komme i regjeringsposisjon, og som b) i hvert fall er avhengige av grundige endringer - spesielt med hensyn til sperregrense og styringstillegg - for i det hele tatt å komme inn på tinget med det antall mandater de fortjener?

MdGs Øyvind Strømmen er allerede såvidt omtalt her på valgordningen.no. Han har gitt uttrykk både for at han ikke nødvendigvis er mot sperregrensen som har holdt MdG fra makten i så stor grad som den har: "selv om mitt parti er et offer for ordningen, så ser jeg at det er et poeng å ha den”.

Jeg tror MdG og småpartiene generelt ville hatt godt av en representant som allerede hadde satt seg så godt inn i denne problematikken at hun/han klart sto for at alle skulle ha lik grad av - og reell - stemmerett. 

Dessverre har mange sentrale politikere glemt at politikerne er det for å representere dem som har valgt dem inn: velgerne. Det er derfor helt avgjørende at vi ikke har borgerlig flertall av stortingsrepresentanter når flertallet av velgerne vil ha en ikke-borgerlig regjering – og omvendt.  

Eirik Holmøyvik sitter også i valglovutvalget. Han vil avskaffe Stortingets svært viktige “instruksjonsrett” - selve ankeret i forhold mellom velgere>Storting>regjering se mer info lengre ned på siden). Johann Giertsen er som nevnt også medlem der - en sentral person når det gjelder Høyre/høyresidens strategi som går ut på å ha høy sperregrense men parallelt arbeide bevisst med måter høyresiden kan komme rundt sperregrensen på. At Giertsen er involvert i dette (og pollofpolls) får så være, han representerer tross alt Høyre. Holmøyvik er “uavhengig” –  men er knyttet til det konservative minervanett.no. Minervanett er sentrale når det gjelder å formidle måter å komme rundt sperregrensen på. De har hatt artikler som ‘Den ultimate guiden til når du skal stemme taktisk på Venstre’, ‘Holmenkollen og Frogner Høyre reddet Venstre" o.l., og Jan Arild Snoen, som også skriver på Mineravnett reklamerte for sin artikkel om taktisk stemming på Twitter ved å skrive "Det viktigste er ikke hvilket parti du stemmer på. Det viktigste er at du derigjennom stemmer på Høyre.” 

Se også: Hva skjer egentlig i Valglovutvalget?

Når valget nærmer seg, vil vi nok se at Minervanett, Finansavisen, Hegnar og andre konservative krefter igjen vil opplyse om hvordan man skal komme seg rundt sperregrensene de er tilhenger av. Det høyrevennlige pollofpolls vil nok også ha en sentral rolle her. 

Vi har så langt stort sett sett på medlemmer i valglovutvalget som mener loven allerede er god, og/eller som er direkte involvert i å promotere et parti som vil ha høy sperregrense, men også finne måter å styrke sitt eget parti ved å omgå valgloven. Neste person ut er en sosialist: Heikki Holmås fra Oslo SV. SV har ofte vært rett ved sperregrensen. Det kan vel ikke ha seg sånn at han er i samme båt som MdGs Øyvind Strømmen, som burde være klar tilhenger av lik, reell stemmerett for alle - men som muligens ikke er det? Aftenposten omtalte Heikki Holmås for en stund siden, i en artikkel som nettopp handlet om at mange nå krevde høyere grad av likhet for valgloven. De skrev om hvordan man nå også på den rødgrønne siden kritiserte valgloven fordi den brøt med likhet-for-loven-prinsippet. Tidligere, da Høyre og FrP tapte mye på valgordningen var jo de klare på at de ville ha en mer rettferdig ordning; mer likhet for loven. 

Sitat fra artikkelen i Aftenposten: "Tidligere har også Frp og Høyre kritisert valgordningen ut fra samme resonnement, men nå kommer kritikken også fra den rødgrønne siden.

Men ikke fra alle. Heikki Holmås fra Oslo SV forsvarer ordningen”.

Har SV virkelig sendt fra seg et av de få medlemmene av småpartier på den rødgrønne siden som IKKE vil har mer likhet for loven? Eller har Heikki Holmås blitt utnevnt av noen utenfor partiet? 

For ordens skyld: det er ikke lengre så viktig hvilke parti de ulike medlemmene kommer fra, rent politisk - fordi situasjonen i dag er den at alle partiene vil kunne ha stor nytte av en valgordning som ikke diskriminerer politiske smågrupper eller distrikter det være seg Oslo eller Finnmark, KrF eller MdG. Det som er bekymringsverdig er at flere i valglovutvalget ikke er innstilt på store endringer i loven. Og uten store endringer, vil loven fortsatt - med veldig stor sannsynlighet - føre til at Norge fortsetter med det vi allerede er kjent for: et tydelig misforhold mellom folkeviljen (valgresultatet) og hvem som ender med regjering /statsminister. 

Når valget nærmer seg, vil vi nok se at Minervanett, Finansavisen, Hegnar og andre konservative krefter igjen vil opplyse om hvordan man skal komme seg rundt sperregrensene de er tilhenger av. Det høyrevennlige pollofpolls vil nok også ha en sentral rolle her.

EDIT: Så langt har vi altså sett at to sentrale medlemmer syns at valgloven er god, Giertsen fra Høyre (som har fått over 20 mandater for mye av valgordningene vi har hatt siden jeg begynte å følge med) driver pollofpolls, som jo brukes som en slags fasit av dem som er for høy sperregrensen med selv bruker taktisk stemming for å komme rundt loven de selv støtter, Eirik Holmøvik støtter Willochs absurde ide om å avskaffe “instruksjonsretten” (som er en absolutt grunnleggende menneskerett i et demokrati), Ap og KrF sine representanter kommer fra partier som støtter høy sperregrense. De som satt sammen valglovutvalget har også klart å finne to representater fra småpartiene som forsvarer sperregrensen. Siden det ovenstående ble skrevet, viser det seg at Kristin Taraldsrud Hoff, som i utganspunktet ikke er i utvalget på grunn av sin partitilhørighet, har blitt leid inn til å hold foredrag med den konservative Svein Tore Martinsen på et arrangement som skulle være et kickoff for FrPs valgkamp (men som ble til en strategiseminar for FrP i stedet). Nå ville det ikke i utgangspunktet ha vært negativt om det er mange konservative i dette utvalget, ettersom Høyre jo har tapt mye mer på valgordningen enn Ap har. Høyresiden har vært flinkere til å påpeke svakheter med valgloven enn Ap og Sp – i hvertfall inntil FrP kom over sperregrenrensen og gikk inn for å øke den i stedet for å avskaffe den. Høyre har også historisk hatt mange medlemmer som mener at alle stemmer skal telle - og telle like mye, men dette har muligens endret seg litt det siste tiåret: både FrP og Høyre har på sine nettsider dokumenter som fremmer en økning av den allerede høye sperregrensen - f.eks. her: "For å sikre en bedre valgordning vil Unge Høyre at alle stemmer skal telle likt og at sperregrensen bør heves."


Unge Høyre sperregrense


Høyre’s grand old man, Kåre Willoch, har lenge gått inn for færre partier (altså lavere samsvar mellom de partiene folk er enige med og de som skal representere for velgerne):

"Løsningen Willoch foreslår er å endre valgordningen ved å innføre sperregrense på alle mandater, ikke bare utjevningsmandatene som i dag. Dette vil føre til færre partier og større muligheter for flertallsstyre.” 

Redusert proporsjonalitet betyr redusert grad av demokrati. Et flertallsstyre hvor veldig mange ikke har reell stemmerett/lik stemmerett eller anledning til å påvirke hvem som kommer til makten i det hele tatt er jo stikk i strid med våre lover mot diksriminering, mot vår paragraf om at alle skal være like for loven - og i strid med menneskerettserklæringens grunnprinsipper. 

Men det altså en del her i landet som mener de har rett til å frata andre reell stemmerett, slik at de som kommer til makten (enten de har velgerflertallet bak seg eller ei) lettere kan styre landet i den retningen de selv ønsker. 

Med et stortingsflertall som ikke stemmer med folkeviljen, er det jo et  begrenset “flertallsstyre”  allerede -  det forutsetter jo at med “flertall” kun refererer til flertallet av de som har kommet inn på Stortinget, enten det har skjedd på grunn av tilfeldigheter, via taktisk stemming, skjevheter i valgloven eller rett og slett på grunn av et lovverk som diskriminerer poltiske grupperinger. Dvs - det er ikke et begrenset flertallsstyre, det er et mindretallsstyre. Dessverre har mange sentrale politikere glemt at politikerne er det for å representere dem som har valgt dem inn: velgerne. Det er derfor helt avgjørende at vi ikke har borgerlig flertall av stortingsrepresentanter når flertallet av velgerne vil ha en ikke-borgerlig regjering – og omvendt.  

Regjeringen må ikke bli en “løs kanon“, og instruksjonsretten” må selvsagt bevares

Willoch vil altså fjerne de folkevalgtes instruksjonsrett  overfor regjeringen, noe som er ganske skremmende i et land hvor regjeringens oppgave er å iverksette Stortingets vedtak - og ikke omvendt.  Det er også Stortinget som bestemmer hvem som kommer i regjering – og Stortinget kan dessuten vedta at regjeringen må gå av, som formelt skjer ved å stemme over et mistillitsforslag. Regjeringen har også opplysningsplikt overfor Stortinget. 

Jeg så nylig en artikkel - den eneste jeg har sett - hvor noen støttet Willochs ide med å avskaffe det mange av oss ser på som selve forankringen av det vi regner som folkestyre i Norge - nemlig det at regjeringsmedlemmene ikke er en gruppe løse kanoner som kan styre landet dit de vil. Det er folket (begrenset til de som har reell stemmerett) som bestemmer hva regjeringen skal gjøre gjennom Stortingets rett til å innsette/avsette regjeringen. I tillegg kan velgerene gjennom Storinget  benytte sin “instruksjonsrett”/menneskerett til å å definere ikke bare hvem som skal sitte i regjeringen med den utøvende makt – men de har også siste ord når det gjelder hvordan de utøver den. Regjeringen må rett og slett styre landet i samsvar med folkeviljen/Stortingets ønsker. 

Regjeringsmedlemmene bør altså aldri være en autonom gruppe - de er underlagt folket og styres av stortingsmandatene. Dette må aldri endres. Han som støtter Willochs ide om å avskaffe det mennserettsbaserte prisnippet om at folket gjennom Stortingetstortinget instruerer regjeringen og ikke omvendt var Eirik Holmøsvik. Han omtaler det som en “uting". Han sitter i valglovutvaget som et “uavhengig” medlem. 

Ikke rart Høyres Jan Sanner er fornøyd med valglovutvalgets sammensetning ("– Vi er veldig fornøyde med sammensetningen vi har fått på utvalget”).

Fra Stortingets egne sider: "Regjeringen kommer med forslag til lover og statsbudsjett til Stortinget. De skal også sette i gang det Stortinget har bestemt. Hvis Stortinget bestemmer at alle barn skal ha mer gym på skolen, må for eksempel regjeringen sørge for at det utdannes nok gymlærere og at kommunene får nok penger til å bygge gymsaler."

Nå har altså høyresiden – som altså fikk færrest stemmer og som står mye svakere på alle meningsmålinger enn ved valget hvor de fikk 7 mandater ekstra (takket være en svært udemokratisk vaglov) oppnevnt et valglovutvalg. Senere skal storingsflertallet, som på ingen måte representerer folkeflertallet (de representerer primært “valgtaperne", mer er i flertall) stemme over et forslag til ny valglov, laget av dette utvalget de selv har oppnevnt. Hvilket ord er mest dekkende for alt dette - demokrati eller parodi?

Les mer her:

"Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til så dårlige resultater som Norge”

Medlemmer i valglovutvalget

De fire sperregrensene
 

https://ungehoyre.no/alle-stemmer-teller-likt/