Det høyrevennlige pollofpolls.no

PUBLISERT 4. NOVEMBER 2018
OPPDATERT 6. OKTOBER 2020

Nettstedet pollofpolls.no drives av Johan Giertsen, som er Høyres representant i valglovutvalget, og Lars Øy, som i mange år var sekretariatsleder for Høyres stortingsgruppe. Han har også vært rådgiver i Unge “6% sperregrense” Høyre - og for Høyres Jan Petersen, samt  jobbet som informasjonssjef i partiet. 

På pollofolls.no skriver de at Høyre verken er initiativtaker til eller ansvarlig for nettsiden, og derfor selvsagt ikke hefter for beregninger eller synspunkter som måtte bli publisert der. Og det er jo en god grunn til å opplyse om dette: det de velger å legge fram der er jo helt tydelig farget av å være laget av av to i denne sammenheng svært sentrale Høyremedlemmer. 

Proporsjonalitet og diskriminering
De nevnte nylig at "proporsjonalitet" er en gjenganger i drøftelser om valgordninger. "Det innebærer at styrkeforholdet mellom ulike interesser skal gjenspeiles så godt som mulig. Hvis et parti får 20 pst av stemmene, så vil det også få 20 pst av mandatene i et helt proporsjonalt valgsystem".

Også fra P.o.p.: "Det understrekes igjen at det ikke finnes noen fasit hvor hva som er riktig grad av proporsjonalitet". 

Riktig grad av proporsjonalitet i et demokratisk samfunn er – på det mest grunnleggende nivå – at om man har en avstemming, og flertallet stemmer for forslag A og ikke forslag B, så går man for forslag A. Når Stortingsflertallet ikke samsvarer med velgerflertallet vil ikke dette kunne fungere – verken når det er snakk om hvilket stortingsflertall vi får, eller med tanke på hver av enkeltsakene som blir behandlet gjennom en stortingsperiode. Hvis sammensetningen på Stortinget ikke er i samsvar med parti-preferansene til velgerne, har ikke beslutningsprosessen demokratisk: styrkeforholdet mellom ulike interesser er nemlig ikke gjenspeilt så godt som mulig, for å referere til pollofpolls sine egne ord (se over). 

Fra samme side "Det finnes et utall ulike valgordninger i land som vi oppfatter som fullt ut demokratiske. Noen av dem er ganske proporsjonale, andre ikke”. Han skriver ikke bare at vi oppfatter disse landene som demkoratiske, men ‘fullt ut’ demokratiske. Et land hvor mindretallet bestemmer over flertallet regnes riktignok av noen som demokratiske, men sånn er det jo ikke. Se bildet over, hvor demokrati er definert.  

Grunnen til at proporsjonalitet, eller 'lik stemmerett for alle’, er en gjenganger burde være opplagt. Menneskerettighetserklæringen, som Norge forplikter seg til å "trygge" ("Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg", Grunnlovens § 92) sier jo at alle skal ha lik stemmerett. Se sitatet fra Wiki øverst på denne siden. Fraviker man fra en proporsjonal fordeling av stemmene, fraviker man fra vedtaket om at loven er lik for alle, og bedriver diskriminering.

Distriktene
Første setning i Menneskerettighetserklæringen ("Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter") kjenner mange til. Men § 2 er minst like viktig, for den legger vekt på at det ikke skal skje noen forskjellsbehandling på grunnlag av det område en person hører til. Dermed har norske myndigheter forpliktet seg til å avskaffe diskrimineringen i den norske valgordningen. Oslo er blant de diskriminerte distriktene, men bor man utenfor Oslo har man i praksis ikke stemmerett om man er MdG- eller Rødt-tilhenger, så ulike områder er diskriminert på forskjellige måter. Erklæringsen slår også fast at man ikke kan diskriminere på politisk grunnlag, noe valgloven i praksis gjør.

En annen del av distrikts-diskrimineringen handler om at noen partier ikke stiller i alle fylker. For det tredje vil jo småpartiene falle utenfor i små fylker - og selv med utjevningsmandatene blir ikke sluttresultatet slik at alle har reell, lik stemmerett. For å fjerne distrikts-diskrimineringen helt - og vil unngå å diskriminere de samme partiene år etter år, må sperregrensen og styringstillegget fjernes. Ønsker man å gi ekstramandater til visse fylker, jorder eller skogsområder, må et tilsvarende antall mandater reduseres fra andre områder, sånn at ingen diskrimineres fordi de bor i et fylke med lav grad av stemmerett, eller fordi de velger å stemme på et parti som vaker rundt sperregrensen. Det viktigste er at de som styrer landet gjenspeiler valgresultat så tett opp til 100% som overhodet mulig. 

Ikke kapasitet til å vise viktig informasjon
Man burde anta at proporsjonalitet er et sentralt tema for pollofpolls. Det burde være essensielt å i - en liten tilleggs-kolonne, når målinger presenteres - vise hvordan mandatfordelingen ville blitt om alle hadde hatt lik stemmerett. 

Jeg har henvendt meg til nettstedet og nevnt at jeg håper de vil legge til et felt hvor det står hvor mange mandater hvert av partiene ville fått om alle velgerne hadde hatt reell og lik stemmerett - fordi proporsjonalitet jo er en gjenganger - og rett og slett fordi alle bør ha lik stemmerett i et demokrati. Svaret jeg fikk var at det hadde de ikke kapasitet til - dette var en hobby de hadde og de hadde for tiden ikke ressurser til å "bygge systemet ytterligere ut". Men som vi vet har de jo kapasitet til å legge ut en nærmest ekstrem mengde av andre detaljer. Hvem som helst kan kan på få et par minutter taste inn resultatet av en valgmåling inn i et malbasert regneark det tar få minutter å lage, og få vite hvor mange mandater hvert parti ville fått med en proporsjonal valgordning. Man kan også lett regne ut dette med selv de enkleste kalkulatorer, på veldig kort tid. 

Kan det være noe - på ett nettsted som handler om valgmålinger - som er mer interessant å belyse enn om de den nåværende valgordningen så godt som mulig gjenspeiler det velgerne (eller deltagerne i en spørreundersøkelse) vil ha?  Ikke slik jeg ser det. Det er også høyst besynderlig hvis ikke dette er et gjennomgangs-tema i valglovutvalget. 

Jeg velger å tro at Høyre generelt - som jo har fått veldig mange ekstramandater pga. vår skjeve valgordning - kanskje ikke er så interessert i at folk flest skal se, i klare tall, hvordan valgordningen år etter år tar mandater som ellers ville ha gått til de som vaker rundt sperregrensen (dette er ofte partier som står veldig lang fra Høyre) og gir til de store partiene, og da til Ap og Høyre i særdeleshet. De samme partiene tjener på denne ordningen gang etter gang, mens en annen gruppe partier taper om og om igjen. Dette er et skoleeksempel på politisk diskriminering. 

Noe annet man kan stille spørsmålstegn til ved pollofpolls.no er at de stort sett referer til valgresultatet - slik det har blitt etter å ha gått gjennom filtreringer av lovverket (vi har på sett og vis fire 'sperregrenser' - se her), og som jo ikke gjenspeiler valgresultatet i betydningen “folkeviljen”: hvilen fløy fikk flest stemmer? Hvor mange prosent fikk hvert parti?. Og som vi alle vet - tilfeldigheter påvirker mandatfordelingen - ofte i større grad enn mange av våre velgere gjør, ettersom stemmeretten ikke er lik og reell for alle. 

KrF
denne siden tar pollofpolls opp to ting: parti-lojalitet og størrelses-forholdet mellom Frp/H/V og Ap/KrF/Sp - men altså ikke basert på hva slags partifordeling velgerne faktisk har uttrykt at de vil ha gjennom sin stemmegivning, men basert på hvordan stemmene kommer ut etter å ha blitt bearbeidet og fordreid av de valgloven. Konklusjonen deres er at den blå fløyen nå er større enn den rødgrønne. Målingene de viser til er disse to:

KrF under sperregrensa for sjuande gong i år

Arbeiderpartiet har tatt igjen Høyre

Ifølge NRK-målingen ville Frp/H/V fått i alt 45,2%. Ap/KrF/Sp ville fått i alt 41,8%. Den rødgrønne velgergruppen er altså 3,4% høyere enn den blå. I tillegg ville jo en Ap-regjering mest sannsynlig fått støtte i SV, R og MdG. Med lik stemmerett for alle ville Frp, H og V fått 73 mandater, med KrF på laget ville de fått 76. Den blå sidens dilemma er jo  at de er veldig glad for støtte fra V og KrF, som kan hjelpe dem å komme i regjeringsposisjon - og at disse partiene ikke vant i valglotteriet ved denne målingen. Ap/Sp/SV/R/MdG ville fått 93 mandater til sammen om alle hadde hatt lik stemmerett. 

Ifølge TV2-målingen ville FrP/H/V fått 22/46/7 mandater med lik stemmerett for alle, altså 75 mandater. Ap/Krf/Sp ville fått 71 mandater, men enten SV ville blitt en faktisk del av regjering eller ei, ville den ha støttet en Ap-regjering, og det samme gjelder Rødt og mest sannsynlig MdG. 

Johan Giertsen skriver at FrP, Høyre og Venstre var større enn summen av "Hareides regjeringsprosjekt" (Arbeiderpartiet, KrF og Senterpartiet) var ved i valget i fjor. FrP/H/V fikk til sammen 44,9% av stemmene i fjor, mens Ap, KrF og Venstre fikk 42% av stemmene, men igjen: en slik regjering ville fått støtte fra SV og Rødt med deres 7,4%, og mest sannsynlig fra MdG, og ville derfor hatt støtte fra godt over 50% av velgerne. 

Sperregrensen skaper tilfeldigheter
Men: enten man skal se på lojalitet eller andre endringer over tid er det viktig å se på de reelle forskjellene i avgitte stemmer, siden mandatfordelingen jo i stor grad er styrt av tilfeldigheter. Sperregrensen er årsaken til dette, og man vet aldri med sikkerhet hvem som kommer rett under. Høyresiden i norsk poltikk vet dette og har ved hjelp av kampanjer med taktisk stemmegivning klart å komme seg forbi sperregrensen de fleste av dem vil ha der, men de har også bommet. Om H skal stemme taktisk for både KrF og Venstre er det mye som kan gå galt. Men da er det ingen som er bedre å henvende seg til enn Høyre-vennlige pollofpolls, som nøye kartlegger alt man trenger å vite for å lykkes med taktisk stemming.

Se også Valglovutvalget, pollofpolls.no og proporsjonalitet